Harefall

Ekko og jeg med dagens fangst....

Idag dro jeg ut på heia her oppe med Ekko, lastet med meg hagla og skulle på jakt. Rimfrosten dekker bakken, og gradestokken har krøpet under 0 i løpet av natta. Det er delvis skyet, og ser ut til å bli en fin dag. Ekko kommer i fot med en gang, og halen går som en hjulvisp. Han forserer ei myr og jobber seg innover i skogen. Et kvarter senere kommer et støyt. Ok, det skal han få lov til. Et nytt kvarter går, så begynner han å buldre. Losen er sparsom, kald, og målet bærer preg av at her er det ikke noe råkjør. Så går det ei stund slik med dårlig los av og på. Vel, jeg har gjort opp varme og nyter dagen, selv om ikke denne losen varmet. Deretter ble det stille lenge. Hele tiden kunne jeg se at han forserte noen koller og myrer. Og etter en times tid ble det fart. Snart kunne jeg høre han. Nå gikk det unna i full jubel. Den gjorde noen ganske store runder. Kameraet jeg hadde med var flatt batteri selvsagt, fo etter ei stund ser jeg haren komme på 200 meter. Den hvite dotten skinner i skogen, og snart kommer den mot meg. Vel vel, jeg er på jakt og har foran sesongen fått fikset på den gamle sideliggeren som har stått her i Bjønstø. Så kamera får være kamera. Nå er det jakt. Haren tuster mot meg, og jeg har allverdens tid. Jeg trekker av...men børsa klikker jammen. Jaja, haren stopper, og jeg bestemmer at han får få denne sjansen. Velger å ikke bruke andre løpet. Haren tusler litt fram og tilbake foran meg, før den drar ut der jeg kan se den 200 meter ut andre veien. Utrolig moro. Ekko kommer i godt driv, og stuper etter på avhoppet. Så går den en ny stor runde, og med lite krongling føler jeg dette kan være en hannhare. Så kommer den igjen får jeg prøve andre løpet. Den løper noe trangere enn den jeg vet om i området som må være en hannhare. Losen går, og jammen kommer den i nøyaktig samme spor som sist. Jeg rigger meg klar, selv om ikke losen har disse 120 minuttene. Haren kommer nærmere, og jeg må si det var veldig spennende....smeller andreløpet da eller.... Så runger skuddet, og haren faller om i skuddet. Ekko kommer inn i full los 1 - 2 minutter senere. Han ville nok helst fortsette litt til, ikke minst fortsette dagen. Men jeg valgte å koble for dagen. Så viste det seg selvsagt at det var ei fin voksen sette likevel. Det var jo synd. Har jo lyst til å ha de igjen i terrenget. Men jeg får lette samvittigheten med å være aktiv med Wilma etter rovdyr når snøen kommer.....

Siden sist har Ekko vært ute en gang. I et forferdelig regnvær slapp jeg han utpå dagen. Han måtte søke stort for å finne fot, men til slutt fant han den som drar ned til Kalvekleiv. Hørte ikke mye av denne losen, og koblet han der nede. Wilma trener vi litt hurtighet og spenst på for tiden, så ho er klar til dyst mot måren i ura.

Klampen i bånn lillegutt...klampen i bånn!

Filmsnutt fra noe av losen. Jeg så haren utallige ganger, men fikk ikke filmet hver gang. Dessverre ble lyden av losen dårligere her enn i redigeringsprogrammet, så volumet må opp noen hakk....

Når jeg er hjemme med ho lille, så ser man jo muligheten til å slippe Ekko. Så utpå formiddagen heiv han seg ut på skauen. Foten startet like utenfor døra, men så ut til å være litt slitsom å finne ut av. Han måtte ha etpar timer på seg. Tror dette irriterte han en del, for han kom faktisk med noen boff før losen gikk. Men så klemte han til - like i jordekanten. Å der kom haren svingende rundt i en bue nede på jordet. Sekunder senere kom lillegutt dampende så vannet sprutet fra regnfylte torver. Han ga på og eltet haren rundt inne i plantefeltet. Jeg stiller meg i tunet, og ikke lenge etter kommer haren. Nå har han fått etpar minutter forsprang. Han roer ned målbruket i tråd med farta idet han kommer på veien, noe jeg synes er veldig fint. Trenger ikke høres øredøvende ut når han slakker av. Avhoppet går på direkten, og tempoet økes igjen. Nå drar han noen solide runder med klampen i bånn, før haren igjen kommer på veien til meg. Ekko har litt større fart og havner på den forrige strengen, og klynker forbi meg. Men han finner raskt ut av at haren er ikke denne veien, og finner strengen uten store problemer. Da øker takten igjen. Haren løper noen fine runder nå, kommer nede på jordet noen ganger, og jeg kjenner jo stedene de bruker å komme. Så da flytter jeg meg til plenen og ser utover jordet i vest. Joda, her kommer han når han skal opp på veien ved saga, og fortsette veien nordover. Ekko følger på i samme tempo, og driver noen gode runder nord for Instevollen. Han er stadig enten på veien her, og like nedenfor i skogkanten. Haren viser seg ofte, men det blir for mørkt å filme. Haren drar gjennom tunet sydover igjen. Ekko ligger noen minutter etter nå, og er litt mer sparsom selv om det går jevnt. Jeg drar etter. Det blir stille noen minutter, og jeg regner med haren har bykset ut av veien i området ved huset. Idet Ekko kommer forbi i tunet sier jeg at han må komme inn. Han løfter hodet, og tusler ned til meg og stryker inn døra for å få godbiter og ros. Han hadde nok helst sett at han kunne fortsette litt til. Hvor lenge han jaget vet jeg ikke, men uansett var dette en så underholdende los at det var ikke i tankene mine engang.

Den tradisjonelle guttejakta!!!!

Jegermiddagen på lørdagskvelden er alltid et høydepunkt

Så var det duket for den tradisjonelle guttejakta hos godseigar Holm på Apesland. Som vanlig kom Tor, Arild og Sigmund tidligere i uka, nærmere bestemt tirsdag ettermiddag. Da var det som vanlig duket for lange turer på støkk etter fugl, og eventuelt rådyr. Som vanlig var engasjementet og forventningene skyhøye. Disse dagene ble det sett mye fugl, ja virkelig bra med fugl, elg, hjort, nær 10 forskjellige rådyr, faktisk 6 stk i en flokk.
Fredag kom som vanlig jeg med Ekko for kombinert fugl og harejakt. Men for et vær, det regnet som det ikke hadde gjort før, og det ble garantert den gutteturen med mest nedbør. Men Ekko stod på, tok ut på et stort søk, før han kkom inn og dro ut forbi jordet. Så var det fot, og 10 minutter senere måtte haren ut å løpe. Jeg fikk se haren, men for langt hold til å skyte. Utpå ettermiddagen koblet jeg, og dro hjem for å tørke opp. Lørdagen var det som vanlig duket for selve guttejakta. Sammen med Helge og Oddleiv var gjengen samlet til rådyrjakt.

Og kveldene er jo uforglemmelige. Det er jo selve symbolet på denne turen. God stemning og de utrolige historiene som kommer da er jo bare ubeskrivelig. Og dersom noen skyter, men fuglene flyr like godt - og konklusjonen på hvorfor det er hull i ozonlaget..... ja, da kommer det raskt opp som tema om kvelden. Erting er jo viktig. Og jegermiddagen på lørdagskvelden er jo som alltid spesielt god. Da er jo Helge og Oddleiv også med. Ja, historiene og stemningen er ubetalelig. Det er trist når folket pakker sammen på søndagen, men vi gleder oss allerede til neste gang.
Tusen takk for at jeg fikk være med på nok en flott guttetur.

Etter bleieskift og stell om morgenen begynte jeg å tenke på at Ekko kunne kanskje ut å løpe litt. Så etterhvert i 11 tida eller noe, slapp jeg han. Litt enkel måte å trene han på, men det må bare bli sånn. Jeg ser han er i fot med en gang på jordet. Men etter en stund skjønner jeg han har tatt ut en mye lenger ute - syd for Liksteinen. Muligens den jeg vet om der ute. Jeg ser på kartet at den gjør noen store runder ca 1,5 km ute. Den holder å turer i lia ned mot Kalvekleiv, og ser den går på veien ved fellesbeitet. Da tar jeg bilen ned for å ha litt mer kontroll. Der nede får jeg ikke signaler, men snakker med jaktleder Lauvdal som styrer med vedhugging. Joda, losen gikk så det suste her. Så får jeg et lite kontaktglimt på peilen. Han er allerede langt innpå Kvennhusheia retning Kvasshammer. Det var bra, så får han gå litt til. Vel hjemme peiler jeg han ved Stemmen, og drar ut i skumringen. Losen drar plutselig opp i plantefeltet ved jordet her, så da var den mellom meg og huset. Jaja, jeg venter ved Kjergårdsmyr, og kobler han i full los klokka 1645.

Det er jo litt å gjøre i heimen for tiden, så jeg trimmet Ekko på den enkle måten idag også. Åpnet døra kl0830, mens han tålmodig sitter og venter på klarsignalet. Da er det så snøspruten står ut på tunet. Det har kommet litt snø på morgenkvisten, men er langtfra noe ideel sporsnø, så Wilma må nok vente enda litt på debuten der. I tillegg har ho løpetid, så har ikke trenet spor i det siste heller - virker litt ukonsentrert og skjønner ikke helt hva som skjer med kroppen. Vel, snøen har gått over til sludd, uten at det forstyrrer Ekko som starter losen 10 minutter senere. Det viser seg å være den som løper opp i rundkjøringen, for minutter senere var Ekko på veien. Det viste seg imidlertid å være litt sliteføre. Han ble liggende noe bakpå og kaldjage. Litt sånn på og av. Men han stod på iallefall. Da klokka var 14 koblet jeg han i gang i ny fot.

I morges klokka 9 kom Are og Svein Roald opp for å ta Ekko med en tur på heia. De dro nord til bålplassen og slapp i veien der. Det var overskyet og rundt 0 grader på gradestokken. I morgentimene kom noe snø, så det åpne lyste hvitt. Dette burde jo bli en fin dag på heia for dem. Men foten så litt vanskelig ut, så uttaket drøyet i to timer. Så vet jeg egentlig ikke så mye mer, men ser på gps at han har eltet den litt. Han har vært på tur ned til dalen og opp igjen på heia, i tillegg noen gode runder nord for Instevollen. Jeg drar ut klokka 14 og registrerer at det er tap. Klokka 16 kommer Ekko inn så jeg kobler.

Slapp Ekko ut idag utpå formiddagen. Nå har jo vi litt å henge fingrene om dagen, så lillegutt får klare seg litt selv. Så derfor er det ikke så mye å fortelle, men losen startet opp nede i plantefeltet ved jordet. Jeg måtte ordne en del ting, men utpå dagen ser Liv M at haren kommer loffende i tunet. Ikke så lenge etter kommer Ekko med en hare i kjeften. Jaja, sånn gikk det.... Jeg som hadde tenkt å skyte noen her oppe i år. Det er jo skutt lite de siste årene, og bestanden var nok vel så god de årene det ble skutt jevnt. Så Ekko vil kanskje ordne opp i det selv da....

Måtte bare inn å skrive litt om en god nyhet jeg fikk idag:
Stella til Kurt Ivar Ramsli som er etter Bjuti og Ekko dro til med en god prestasjon under DM denne helgen. Hun endte på 3. plass, og er dermed klar for Norgesmesterskapet. Dette var veldig gøy. Gratulerer så mye til Kurt Ivar, og vi ønsker lykke til i NM.

Ellers var en datter til av Ekko med, Tina, til Kjell Bang. Har ikke hørt hvordan det gikk med henne.
Brødrene til Ekko, Odin og Nero, gjorde også sakene bra.

Ekko var av naturlige årsaker parkert denne helgen, da Liv Margrethe hadde termin forrige uke. Han får heller få boltret seg til uka.

Smygjakt

Mandag kveld dro jeg ut med rifla en tur etter jobb, for å smyge litt på rådyra. Dette er en jaktform jeg drev mye med tidligere, og som jeg liker godt. Da er det kun deg selv mot dyrene på deres hjemmebane. Og mang et rådyr har falt på denne måten. De siste årene har det blitt mindre av det, men vil prøve å ta det opp litt igjen. Har nok skutt flere slik enn for hund oppigjennom.
Vel, jeg dro ut, og etter en halvtime sniker jeg meg innpå tre dyr - geit med to kje. Utrolig morsomt, og tenker på noen doubleer og mer for noen år siden. Jeg avsikrer rifla, legger trådkorset på bogen. Etter en stund sikrer jeg rifla igjen, og trekker meg stille tilbake. For å være ærlig synes jeg det var opplevelse nok å ha kommet meg innpå dem, og dette ga meg nok til å kunne si det var mer enn vellykket. I tillegg var nok dette de jeg har sett på jordet hele sommeren. Så de fikk gå denne kvelden. Godt fornøyd rusler jeg hjem i mørket. Der stod det også en gjeng rådyr på jordet.

Opplevelsen ga mersmak, og før jeg dro på jobb tirsdag morgen dro jeg ut igjen en tur. Lyset begynner å ta over, og jeg smyger meg stille til en liten flate med et lite dalsøkk mellom to småkoller. Der ser jeg plutselig en bukk mellom trærne, og som blir borte. Jeg smyger sakte litt frem, og plutselig kommer et dyr ut på flaten mellom noen bjørkelegger. Jeg sitter i knestående, og finner dyret i siktet. En spissbukk. Jeg tror den første var større, men jeg har overhodet ingen interesse av trofeer, så det betyr ikke noe - det er opplevelsen på skauen som er viktig å glede seg over, og ikke en skalle på veggen. Det vil si at de skallene jeg har tatt vare på er spist opp av mus og slikt enten på låven eller bak låven...Bukken tar noen steg, og i det den stopper på ca 100 meters hold sendes kula avgårde. Før det har stilnet ligger bukken urørlig på bakken.
Jeg må nok ta noen slike turer igjen.
Så var det tid for å dra på jobb.

Men enda større ble det senere på dagen, da Liv Margrethe og jeg ble foreldre til en nydelig jente. Om kvelden kom Anna, og vi gleder oss veldig over dette.
Spørs hvor mye jeg kommer til å bruke tid på bloggen fremover. Endel jakt blir det, men om jeg skribler som jeg har gjort til nå er vel slett ikke sikkert. Men noen turer kommer det nok til å bli skrevet om.

Idag slapp jeg Ekko ut døra på formiddagen, og kort tid etter gikk losen ved Stuemyr. Følger med litt på gps peilen, og ser den turer greit i området. Jeg har småting å styre med, og starter motorsaga. Deretter blir det noen lyttepauser innimellom, så jeg får ikke med meg stort. Men Ekko får iallefall litt mosjon. Dette er nok haren vi så første dagen i elgjakta. I lyttepausene hører jeg han, men ved noen anledninger er det stille. Jeg kobler ved Stuemyr kl 16.