Sen oppdatering, men her er i allefall lørdagsjakta....
Andreas skulle komme hjem fra Nordsjøen, og ville gjerne ut en tur etter haren. Vi dro ut sent utpå formiddagen, og slapp Ekko i skogkanten i 11 tida. Temperaturen holdt vel ca +2, og snømengden som var kommet hjemme hadde vært atskillig våtere her ute ved sjøen. Det lå noen cm med våt snø i åpent terreng, mens i granene var det helt fritt for snø. Jeg hadde såvidt fått lagt båndet i sekken, og fått sekken på ryggen - da Ekko stemte i med jubel. Det dro opp mot Knartjønn, og rundet nedover mot oss. Like bortenfor gjorde den vendereis, så vi fikk ikke se den. - Skal vi forsøke en ny taktikk? spør Andreas. - He he, og da mener du å begynne å poste med en gang? - Jepp, det er jo mange år siden vi har gjort det, så kunne være en artig sak å forsøke det... Joda, vi bestemmer oss for å gjøre det. Andreas ville jakte idag, og vi har ikke skutt hare her på mange år. Losen turer fint, og Ekko henger tett på. Etter drøye 20 minutter drar jeg oppover mot post. Da møter jeg haren. Den løper til siden, setter seg litt, men jeg lar den fortsette nedover mot Andreas. Minutter senere drønner det to skudd, og en lykkelig Andreas viser enorm glede over fangsten. Dette var morro. Tror han satte pris på at jeg sparte den til han. Vi tok ut av haren, gjorde opp varme, spiste og koste oss. Ekko dro ut på flere fine søk, men ingen ny fot å finne, så utpå dagen koblet vi og ruslet fornøyde hjemover.
mms foto Gunnar, Andreas og Bernt med dagens fangst.
Idag kom det inn et skikkelig ruskevær. Det fine snøværet som kom i går gikk over til et skikkelig grisevær idag, med regn og vind så det monnet. Men man må jo liksom ut å prøve seg. Forholdene til å gå på sporsnø var dårlig, og snøen som har rast fra trærne gjør utfordringen stor. Måren fikk vi rundgått, men bestemte oss for å prøve reven også. Denne var noe bedre å følge, selv om det ikke var plankekjøring akkurat. Men litt utpå dagen hadde vi den i ur. I denne ura har vi skutt to eller tre rev tidligere. Da var det bare å få tak i hund og geværer. Vi hentet fox terrieren til Bernt, og la slagplanen. Andreas, Bernt og Arnfinn postet rundt, mens jeg går på sporene i ura med hunden, og Gunnar holder oversikten i kanten. Jeg ligger på alle fire og kravler i den store ura idet Gunnar roper at reven føk bak meg. Det var liten tvil om at den var raskere på alle fire enn det jeg var i alle fall. Det ga i alle fall en Gunnar en artig opplevelse å se jeg kave på alle fire mellom steinblokkene med reven bak meg. Nå viste det seg at det var bare et skimt han rakk å se av den. Sekunder senere begynte det å putre i haglene på toppen av ura. Fem skudd kom det før det igjen roet seg. Etter en liten stund kom meldingen om at reven var felt. Andreas , sønnen til Bernt, var det som sendte den i bakken.
Idag hadde jeg ingen avtale med noen som ville ut etter haren. Våknet opp kl 8 til et teppe med nysnø og lett snøvær. På grunn av dårlige værmeldinger var jeg litt i tvil om jeg skulle gjøre mye ut av det idag. Til Lyngdal utelukket jeg siden Einar ikke kunne. Så var i tvil om jeg skulle dra bort til Apesland eller sjekke nede på Øyslebø. I sånt vær er jo buene fine å sette seg inn i. Vel, det ble til at jeg slapp han ut døra her hjemme kl 10, og selv kunne jeg få gjort unna ting på låven imens. Han klarer seg selv. Raskt i fot på jordet, og 1020 var losen i gang. Jeg lyttet jevnlig, sjekket peiler, og det så ut til å gå jevnt i plantefeltet syd for huset. Etpar turer nord og vest, etpar turer utpå traktorveien, men ellers ville den bare løpe i granene. Etterhvert ble det litt hakkete der den lå og stakk i granene, mens det igjen økte på. Slik holdt det seg. Men klokken 1430 var det tap. Klokken 16 bestemte jeg meg for å koble.
Denne helgen var forbeholdt jakt sammen med Einar på Seland. Tross sine 89 år, spretter Einar rundt i heia, og jaktlysten er det ikke noe å si på. Vi startet i går ved å slippe ved bilen, og dro opp lia et stykke. Ekko saumfarer området, og finner til slutt svak fot - kanskje. Muligens fra natta før. For han starter raskt å slå støre runder. Etpar timer senere titter han innom ved bålet, men har ikke tid til å prate. Han drar ret ut på nye søk. Og på gps peilen viser det seg at han har søkt 1,5 km i alle retninger for oss da dagen går mot hell. Mot slutten ser det igjen ut til at han har litt lukt i nesa, men ender med at han leter meg opp, og vi kobler. Om ikke det ble los så har han i alle fall stått på.
I dag var det nye lodd og sjanser. Vi slipper litt over 9, og trekker opp i et annet område enn i går. Onkelen min, Per, drar ut med Balder i en annen del av terrenget. Ikke så lenge etter ser det ut til at Ekko har fot, og vi gjør opp en varme. Klokken 10 hører vi Balder starter i det fjerne. Det var morro, nå kan vi kanskje høre på to loser. Klokken er 1015 da Ekko starter opp maskineriet. Han svinger haren noen runder på toppen, men så kaster de seg utfor heia. Der kommer haren trillende i dalen like bortenfor oss. Vi var enige om å jakte idag, så minuttene bryr vi oss ikke mye om. Balder har jaget på en her som antakelig krøp inn etterhvert, så vi vil snart prøve å skyte. Den drar ned heia, ut på veien, før det igjen putrer opp mot oss. Ekko kommer med klampen i bånn på 30 meter, men vi har tydeligvis ikke fått med oss at haren kom. Men plutselig ser vi haren runder kollen ovenfor og svinger ned mot oss. Den ser ut til å ha kontroll der den svinger 20 meter fra oss og Ekko få sekunder bak. Jeg kaster opp hagla, følger den på kornet. Dette var jo ikke den Balder hadde ute sist - denne var helt hvit og ikke noe blått. Jeg velger å ikke skyte siden det er en annen, og "garantert" vil runde i lia sånn som dette ser ut. Så var jo ikke losen gammel heller. Den hopper over en kløft og gjør en snodig runde i bakken før den kaster seg ned i kløfta. Da kommer jeg selvsagt på videokameraet - det så så artig ut der den gjorde disse hoppene på kanten, så ergrer meg over at dette ikke kom på film. Ekko kommer, hopper opp i bakken og tar sjarmørrunden han også - så vittig. Hans runde ble 3 meter lenger..men men. Han hiver seg ut i kløfta og drar videre nedover. Balder har nå fått tap, som antakeligvis ble dødtap. Ekko durer ned på veien, og losen går utover ca 1 km på denne. Så tar det opp på fjellet. Jeg poster ut, men typisk går den nå på naboens og jeg stopper på grensa. Jeg hører nå ekkoet ljomer i dalen der han auser på mot meg. Jeg er klar, men den vinkler ned på veien, og tar til å ture der ute. Fram og tilbake på hver side av veien, langs veien, på veien og opp i heia på andre siden. Utrolig at den ikke skal tilbake. Men slik går det, og klokken 1320 blir det noterbart tap. Han nøster opp dette, men blir liggende bakpå til nytt tap kl 14. Vi tar t av våpen og går inn i losområdet. Her kommer Ekko på sporet mitt klokken 1430. Jeg velger å koble, selv om det ikke virket som Ekko hadde spesielt lyst til det. Vi syntes dette var fin underholdning, og var godt fornøyde da vi tuslet hjemover....
Ekko kommer like etter at jeg selvsagt ikke fikk med meg piruetten til haren. Einar ser ut til å kose seg; bål, hare og los.....
Idag var Ekko spurt opp til familien Bråtveit på Øygard. Og her har vi mange fine minner, så dette hadde vi troa på. Utpå formiddagen kom også Arne.
Vi møttes kl 9, og da kom snøen også. Noen mm la seg, før skylaget åpnet seg til en kald, fin dag. Dette lovet veldig bra, og den lille snøen trodde jeg skulle gjøre forholdene bra. Et flott bål varmer godt, og vi hygger oss der vi venter på uttaket. Klokken er 0940 da Ekko gir lyd fra seg første gang. Veldig lignende noen støyt på foten, men ti minutter senere er jeg sikker på at de i alle fall er ute. Men det er kaldt og hakkete for det meste. Noen få drag innimellom kommer det velkjente målet med lyst og grovt om hverandre. Og innimellom ser det ut til å virkelig dra seg til, men så plutselig stopp igjen. Jeg går inn i losen, og ser haresporene innimellom, men uten sjanse til å finne ut av noe. Slik går det før dødtapet kommer kl 11. Han jobber lenge på tapet, men utpå dagen starter han på ny fot. Vi gir han en sjanse, men velger å koble kl 14. Sånn er det med denne jakta - noen dager kan det gå trått og virke veldig vanskelig. Men vi får bare se på det som en utfordring å reise oss neste gang. Ekko vil gjerne komme igjen for en revansj.... Takk for turen.
Andreas og Ekko koser seg etter endt dag, selv om sistnevnte sikkert hadde lyst til å fortsette utover kvelden....
Som vanlig gikk årets bursdagstur til Lervika hos Andreas. Noe fremskyndet siden Andreas ikke er hjemme på bursdagen. Vi møttes litt før 9 hos Andreas, og med oss var også Enis og Dino. Været varsom det bruker på bursdagsturen: overskyet, + 6 grader, med en blanding av frost og våt bakke. Vi slapp Ekko noe før 0930, og etter peilen å dømme fikk han raskt noe å jobbe med. Vi startet å gjøre opp varme, og da ga Ekko lyd fra seg klokka 10. Veldig sparsomt og hakkete. Den hadde tydeligvis dratt tidlig fra setet. Ekko jobber seg videre på strengen med lite klang i målet, men etterhvert noe tettere. Så begynner fjellene i Lervika å riste..... et noe så vanvittig beskrik at haren må ha ønsket seg vinger. Ekko hyler utover heia mot oss. Enis ser haren med Ekko hakk i hæl. Det viser seg at denne haren bare gjør noen små runder, og passerer på meteren samme plass flere ganger. Idag er vi på jakt, så nå skal postene ut. Jeg holder liv i varmen, mens de andre drar ut. Andreas og Enis ser den igjen, men det er ikke sjanse å skyte. Dino står midt i losen, men haren smyger seg forbi usett i tetta flere ganger. Det blir noen småtap, før et litt lengre. Det ender med at fjellene igjen begynner å riste da Ekko skriker til i flere repriser oppover heia mot Knartjønn. Da klokken passerer 12 vil eg begynne å poste. Selvsagt kommer det da et vanskelig tap. Typisk. Allerede før kl 13 kommer Ekko inn, noe som er helt usedvanlig tidlig til han å være. Jeg synes dette er greit, siden han ofte kan være en stabukk til å holde på, så jeg gir han en pølsebit. Han har såvidt svelget unna før han er borte igjen. Allerede klokka 13 skriker han igjen. Her har han ikke vært hverken under los eller søk tidligere. Losen passerer nedenfor oss inn mot det gamle losområdet. Nå er vi raske med å poste ut. Dino melder at han ser den på langt hold - lenge. Og siden denne er hvit, mens den forrige var blåhare vet vi at Ekko har vippet en annen. Andreas ser den også, så kommer den til Enis. Det som skal bli et smell ender i et klikk for den gamle hagla, og haren fortsetter videre. Plutselig er den hos meg på 30 meter, selvsagt der jeg stod for minutter siden på post. Det er tett granskog, og jeg vil vente til den kommer litt fri. Den vinkler plutselig og jeg har ganske grei sikt et sekund der den løper fra meg. Hvorfor jeg ikke skjøt vet jeg ikke. Det var ikke at jeg absolutt skulle ha lengre los, men kanskje tanken om at den allerede er på vei til uttaket kan gi oss mye morro. Altså at den vil løpe rundt beina våre. Men du verden så feil man kan ta. Den drar ned til Lervika, ut på bilveien, krysser over på andre siden og drar opp på heia. Da aner jeg at jeg nok burde ta skuddet, selv om jeg hadde håp om at den ville komme tilbake. Den gjør etpar runder i toppen før ferden fortsetter. På peilen mister jeg signal 2,5 km unna, da er den passert Prestjord og nærmer seg Øydna. Jeg får den inn igjen da jeg hører losen dra seg mot toppen en drøy km unna. Andreas og jeg velger å følge på etterhvert. Og i losområdethører vi losen går, og etter småtap kommer beskrikene også her. Klokken er 1630 da jeg roper han inn i los. Det var ikke Ekkosin feil at det ikke ble harefall idag, for han gjorde jobben sin i alle fall. Nå får han lade batteriene til i morgen, for da er han invitert til nye eventyr på Øygard.
