Harejakt på Havreseland

Det er like artig hver gang jeg ser det er Gerd som ringer eller sender en melding. Ekko og jeg var ikke sene om å takke ja til å komme hjem til gården deres på Havreseland på Konsmo. Jeg føler meg virkelig priveligert hver gang de vil ha besøk av Ekko og meg. Jeg hentet Arne på Finsdal klokka 8, og 0830 ankom vi familien Bråtveit på Havreseland. Der stod det to elghunder og en drever, Max, Laika og Dolly som ønsket oss velkommen. Syntes synd på de der de måtte stå igjen og se på Ekko som skulle på jakt. Dette er første gangen min på Havreseland, da det er på Øygard vi har vært alle gangene tidligere. Gerd måtte på jobb idag, så ektemann Odd tok over som guide, sammen med Geir Ove, Stian, Håvard og Linn. Det er overskyet, 2 grader, og optimisme. Vi drar ut og slipper. Vi drar innover, men finner ikke fot. Men vi gir oss ikke, og fortsetter. Klokken 1030 forsvinner Ekko igjen, og vi setter oss. 1045 smeller losen like ved oss, og vi ser Ekko driver forbi mellom granene. Den gjør ikke lange turen før den igjen passerer like nedenfor oss. Jeg sier som vanlig at om unggutta vil skyte, så er det bare å gi på... Ekko er såpass erfaren at om losen går eller det blir dot, så klarer han seg. Og det er jo jakt vi er på. Det er jo også viktig for rekrutteringen at det er litt spenning. Så dette må gutta bestemme. Odd går med Håvard ned i granene, mens Geir Ove og Stian går ut på en skogsbilvei for å finne hver sin post. Arne og jeg blir igjen. Nå skulle det jaktes. Losen tyder på at det er en unge. 1105 drønner det fra posten til Stian. Geir Ove lurer raskt på om det gikk bra. "Ja", kommer det kjapt. Stian er en luring som tydeligvis visste hvor denne haren hoppet. Gratulasjonene strømmer inn over vellykket jakt. Ekko trøbler med en vendereis, og blir liggende etter. Dette markerer han tydelig med målbruken den siste strengen. Vi tar ut av haren, og rusler nedover mot hytta de har ved et vann. Her kommer han i ny fot, og klokken 13 buldrer han ivei igjen. Det høres ut til å gå jevnt, men ikke med full speed. Etterhvert drar vi etter, og hører ham innimellom. Klokken er 14 da vi møter haren som kom rett mot oss i furuskogen. Ekko kommer ikke - tap. Vi bestemmer at jeg skal rusle i retning av tapet og få han opp på sporet igjen. Jeg roper på han og sier pus er her - og straks er han hos meg. Vi småløper mot strengen, med Geir Ove hakk i hæl. Han tar sporet, og hakker bortover der han markerer at han ligger litt etter, men jobber med saken. Gutta drar etter for å poste. Så skifter Ekko gir, og gir haren en skikkelig omgang med fartsetappe. Haren unnslipper postene, og gjør noen triks, som mest sannsynlig er i forbindelse med en skogsbilvei der. Han trøbler noe, så blir det litt sparsom jaging til på den før det blir noterbart tap. Han får etpar ræs til den, men det høres vanskelig ut, og det blir tap. Sånn er det noen ganger. Klokken er vel ca 16 da han kommer inn. Og det er greit, for han er noe sliten ser det ut til. Vi sier oss fornøyd med dagen, og kobler. Må bare si takk for nok en fin dag på heia. Og når rådyr og elg må ha en pause for familien Bråtveit er Ekko garantert klar for nye utfordringer...;-)
Ekko ligger noe etter at han måtte finne ut av lureriet til haren før det smalt. Som vanlig tar han tak i haren, for han ser det som sin oppgave å bære den til gards. Slikt gjør han alltid med meg når dagen avsluttes, men nå skulle vi ikke avslutte ennå, så han valgte heller å komme på heia igjen.

Ramleren på Furemoen

Her har pus kommet over broa ved Kvasshammeren.


I dag tok jeg et par timer fri fra jobb, og tiden må jo brukes til noe fornuftig. Så jeg var så heldig å være velkommen til Arne på Finsdal. Vi skulle prøve å ta den gamle ramleren på Furemoen, som vi tidligere har sjauet med. Den har tidligere løpt noen fryktelige lange turer - også på bilveien. Så idag var det jakt. Vi slipper Ekko kl 14 ved Stedjan, og beveger oss retning Furemoen. Blir spennende å se om vi finner den. Finner vi fot, bør det være gode sjanser for los. For det har aldri vært særlig problemer å få ut selv om det er midt på dagen - i alle fall ikke på denne årstiden. Han gjør noen små søk mens vi tusler innover - litt for små etter min smak, men synes det er greit så tidlig i sesongen. Klokken er 14.50 da han skriker til oppe i lia. Det var ikke lange økten på fot. Den gjør en sløyfe før den drar oppover, og passerer byttet - som vanlig. Nå får vi bare håpe den drar noen store runder slik den bruker. Da skal den på veien og langt tilbake i Arne sitt terreng. Men slik ser det ikke ut til å gå. Haren gjør nå en del turer på bilveien, men gjør vendereis før Arne sin post. Den ser ut til å bare ture på naboens - og mye helt på grensen av hva vi kan høre. Innimellom tar den en sving nærmere, men så er det helt ute av hørehold. Noen tap blir det, og det er ikke så rart når den til stadighet skal ned på veien.Men ned til oss skal den ikke. Jeg husker ikke helt alle klokkeslettene jeg hører han, men da Arne drar opp mot byttet i 1630 tiden får han ny spenning, da Ekko beskriker og drar på noen saftige runder like ved byttet. Men så går det innover igjen. Vi møtes, og hører losen av og til i det fjerne opp mot kvasshammerveien. Arne må gi seg for dagen, og jeg vil trekke oppover for å koble. Jeg er godt kjent i området, da jeg mang en gang har kommet travende på mår eller revespor her, så det hadde sånn sett ikke gjort noe å la han holde på litt til. Men jeg synes det er nok nå, og det er triveligere når Arne er med også her. Jeg drar opp bilveien, og ser hundespor hele veien. På toppen av kleiva hører jeg losen gjaller på andre siden av Finsåna, opp mot Kvasshammeren. På brua over åna ved kvasshammerveien møter jeg han i los, og kobler klokken 18.15. Jeg stod sikkert ikke så høyt i kurs hos han da.....
På vei ned tilbake viser det seg at haren har sittet i veikanten og ventet til jeg gikk forbi, for Ekko drar til og hyler i båndet... Vel, da er den i alle fall på vei hjemover den også......

Premieren på Øygard

Så var det duket for premieren på Øygard. Dette hadde Ekko og jeg sett fram til lenge, og er glad for at Gerd og familien vil ha oss på besøk. Det var den vanlige gjengen, hvor også Arne kom med to av døtrene for å overvære starten på årets jakt. Været er delvis skyet, vindstille.

Vi slipper Ekko 0830, og 0850 går losen - litt forsiktig i starten, men så øker tempoet. Det varer ikke lenge før den er på veien, og løper over et av jordene med utsikt fra bålplassen. Et minutt etter er den på veien hos oss igjen. Ja, dette skulle vise seg å være en typisk veihare. Den løper inn og ut av veien, tar en lang tur nedover mot Åkset, løper inn i flere gardstun, og hilser til og med på en flokk med kyr på beite. Men Ekko henger på som en klegg. Noen små opphold blir det jo, og Geir Ove og jeg overværer et gjentak der vi står få meter unna. Begge med kaneraer som selvsagt ligger i lomma. Losen bølger frem og tilbake, og jeg undrer meg over unggutta som ennå ikke har ladet hagla. Det er jo artig at de vil ha en liten los først, og kan nyte losen en stund før jakta starter. Etter en drøy times los mener de det er tid for å lade opp. Geir Ove, Stian og Gerd med Håvard finner postene. Til nå hadde vi sett haren nok ganger til å ta den både her og der i jordekantene. Etter en langtur på veien blir det et noterbart tap, men plutselig ser vi den fyker opp i et gardstun, og hele veien ligger ørene flatt bakover ryggen. Den hadde visst hastverk. Den kommer rett mot Gerd, men bråsnur og drar mot høyløa på garden. Ekko kommer stødig oppover, men så blir det trøbbel. Losen har vart 1 time og 30 minutter. Vi viser Ekko området der haren løp ned, men ingenting. Så går vi mer nøye til verks, og vips er Ekko rene terrieren. Han krabber inn og kaver rundt under løa, inn og ut av alle sidene. Han piper og kviner, og kryper fra den ene siden til den andre. Men nei, vi må bare gi oss og går opp til basen. Ikke lenge etter smeller Ekko til med ny los i plantefeltet. En knøtt av en hareunge som bare stikker inni småplantene hele tiden. En gang var den ute i veikanten og viste seg for Håvard og Gerd. Denne haren ble vanskelig å holde gang på, og tapet kommer etter vel 20 minutter. Det viser seg å bli slutten på den losen, og etter en god stund får jeg ham med til løa for å se om den har ruslet ut. Men nei. Ekko gir seg imidlertid ikke, og drar ut i nytt søk. Vi sitter og prater litt, så smeller han til med hare nummer tre for dagen. Denne satt like bortenfor garden, og ser ut til å ture rett inni plantene øst for oss. Vi poster ut, og denne blir også raskt observert. En unge det også, men litt større enn den forrige. Den går samme sporene om og om igjen, frem og tilbake i granfeltet. Lilly Anna og jeg drar inn på post. Der får vi først et skimt av han, så overrumpler han oss fra en annen retning, før han for tredje gangen lurer oss. Jeg får selvsagt det glatte lag av Lilly Anna... he he. For den tredje gangen trengte jeg ikke vente til den var nærmere - noe som medførte at den skvatt inn i tetta igjen. Klokken er vel passert 15 da jeg kobler han i tap. Jeg tror vi alle var godt fornøyd med dagen, med mange opplevelser og mye spenning. I skrivende stund ligger Ekko i drømmeland, og det er tydeligvis om dagens jakt.

Vi sier takk for nok en tur til Øygard, og kommer gjerne igjen.

Nedenfor er noen filmsnutter. Jeg filmet bare med fotoapparatet, og gjorde ikke noen redigeringer. Sikkert ikke den beste kvaliteten, men artig med litt variasjon i innleggene.

Til venstre kommer haren på en liten stikkvei, og legger seg i buskene like ovenfor. Her stod Geir Ove og jeg få meter fra og så Ekko gikk inn en vei, og haren for ut på motsatt side. Den forsøkte alt den kunne for å gjøre krumspring på bilveiene.

Til Høyre viser Ekko at haren må bare løpe så mye den vil på veien, og setter klampen i bånn.

Snutten til venstre kommer haren over jordet som så mange ganger under losen. Til høyre kommer haren opp på veien etter å ha vært en snartur nede i skogen. Denne karen likte godt å løpe på veien.

Geir Ove ligger langstrak for å se etter haren under løa. Linn synes det hele blir litt morsomt.

Ekko forsøker alt for å få ut haren igjen. Han jobber som den reneste hihunden.

Generalprøve før Øygardspremieren

I plantefeltene her stakk haren hele tiden.

Litt må man jo komme seg på heia. Nå har jo tross alt jakta startet. Siden siste oppdatering klarte jeg ikke å holde meg allerede dagen etter, lørdag. Da sendte jeg han ut døra her hjemme om kvelden for å løse opp beina. Da dro han til med en strak time med bra trøkk, så ropte jeg han inn i tapet.

I dag tok jeg fri en time fra jobb, og tok med meg Ekko til Øyslebø igjen. I dag var det for å finpusse formen til premieren på lørdag. Da skal jeg til familien Bråtveit og jakte i Øygarden. Og kjenner jeg de rett er haglene klare allerede.
Slapp han litt før 16 ved Åsevann, og dro rett opp til Arebu for å kløyve resten av veden. Han kom inn etter et søk i lia ned mot vannet, og forsvant innover. 1630 hører jeg losen i det fjerne, akkurat som sist. Jeg blir ferdig med veden, og rusler innover, da hører jeg losen fortsatt går inne i plantefeltene. Jeg svinger bort til Storebu, og kløyver tyrived jeg har hugget. Jeg kan høre ham innimellom, men av og til er han ikke på peileren engang. Klokken blir 1830, og jeg drar inn mot der jeg hørte han sist. Jeg kommer inn i området som sist, og hører losen - litt sparsomt, og tydelig at haren bare stikker i et lite område i plantefeltene. Mye tyder på at det er en unge som finner på mye krumspring. Men han holder det gående, selv om det er kronglete. Det blir et par minutter opphold, så kommer et skikkelig beskrik og haren må virkelig strekke på beina. Til tross for at Ekko er hakk i hæl tar det bare minutter før den er inne i de samme plantene igjen. Det var ikke lange turen den ville ta nei. Klokken 1930 kobler jeg han i full los, selv om det var noe han selvsagt ikke ville. Det frister meg ikke med nattjaging nå, og det hadde blitt litt flaut om jeg stilte på Øygard med en stiv og støl hund. Fornøyde tusler vi hjem og gleder oss til lørdag.

Jeg har vært litt dårlig til å oppdatere i det siste, men det er av den enkle grunn at det foreløpig er mye jobbing. Men må snart få til jevnlige turer på heia igjen.
I går tok jeg tidlig helg, og dro med Ekko på Øyslebøheia. Jeg slapp han ved Åsevann ca klokka 12, og ruslet opp til Arebu for å kløyve ved. Greit å ha småting å holde på med av og til. Midt i lia så jeg han dro ut veldig konsentrert. Mer så jeg ikke før losen gikk i naboterrenget en liten halvtime senere. Den gikk inn og ut av hørehold, og minnet om en unge som lå og stakk i plantefeltene der. Så gikk den ut av hørehold - etpar høye åser med dype daler gjør det vanskelig å høre. Jeg hører han igjen klokken 15, og klokken 16. Jeg drar innover, og kobler i tap 17.30. Da syntes jeg det var nok mosjon for i dag.