En hare til lunsj? - Ikke så enkelt nei

Idag var det klart for ny tur til Andreas i Lervika, Lyngdal. Planen var åta haren i jordekanten vi hadde tak i sist der borte. Dette skulle gjøres innen lunsj. Men det skulle vise seg å være vanskelig. Med oss var Enis, som var enig i at idag måtte vi ta en for Ekko, og losen trengte ikke være lang. Vi snakket noe om en halvtime - time. Men Andreas syntes ikke det var i meste laget før vi ladet opp. Og Enis var klar... Vi slapp som sist. Men hva skjer... jo, ingen fot å finne. Er ikke det typisk da. Ekko gjør noen solide søk, og blir til slutt borte. Vi finner en høy topp, da peilesignalene er svake på max styrke, av og til ikke signaler. Her får vi noe signaler inn i dalen mot hareheia. Et godt tegn. For losen skal jo uansett alltid opp der, så her hører vi. Bålet fyres opp, og ikke lenge etter er vi stappmette på god mat. Praten sitter løst, og ekstra morro har vi det når Enis får røyken på seg uansett hvor han sitter. Han hopper frem og tilbake. Nei dette ble en lang fot gitt...4 timer er gått. Og nå ryker planen. Lunsjen er passert for lengst, og enkelte mumler at det er ikke mange skrikene som trengs før det smeller. Sola skinner og det er så varmt at vi føler vårstemning. Litt rart, for hjemme hadde jeg noen cm med nysnø og snø som lå i trærne som julekortstemning. Hvorfor jeg ikke er ute etter reven i stedet? Tja...alderstegn blir det sagt rundt bålet. Jeg påstår heller at jeg holder meg til avtalen. Klokken er nesten 14 og vi velger å gå etter. Jeg peiler han langt ut mot sjøen, og fortsetter på egenhånd. Et rådyr står stille foran meg i 20 minutter, men kameraet mitt er ikke det de profesjonelle ville hatt med, så bildet viser en prikk midt i. Ekko har vært her, men lar disse i fred. Jeg forserer Knardalen, og klyver opp Håberget. For et slit. Og for et kupert terreng, med bratte stup ut mot sjøen. Og der peiler jeg han. Huff, bare ikke det skulle skje noe i dette bratte terrenget. Måtte hatt helikopter da. I perioder er signalene rett mot bratthenget, og mot sjøen. Jeg blir stående litt. En elgku med kalv kommer på 15 meter. Kameraet er klart, men da roper Enis på radioen om jeg kan se de....joda, men bildene ble så som så da.. Jeg peiler igjen, og nå er han langt mot Bordvika og gårdene der. En skikkelig god marsj dette. Jeg tenker litt på om jeg skal lage en filmstripe med bilder. Ikke det at jeg alltid kommer til å gjøre det, men idag kan det passe med en bestemt sang: walk the line med Johnny Cash. June mente som kjent at han ikke kunne walk the line. Men han svarte på tiltale og laget sang av det. Og den burde passe til denne turen. Og av en eller annen grunn synes jeg det er en riktig bra sang. Vi samles og drar utover. Klokken går og Andreas snur for å hente bilen og kjøre rundt. Enis og jeg følger på. Signalene blir sterkere ned mot gårdene. Og nå kan vi høre han. Los. Jaha... Vi går bort til noen som hogger tømmer for å høre om de har sett den. Signalene viser at han er rett oppi granlia ovenfor dem. Joda, de hadde iallefall hørt den, og etterlignet losen. Det gikk for fullt i lia når de hadde kommet hjem for noen timer siden. Og de hadde hørt den siden. Vi hadde lenge ergret oss over den fryktelig unormalt lange foten. De skal jo alltid opp på Hareheia, sa vi jo. Vel, så har det altså vært uttak inni dalen der, og losen har nå gått noen timer her. Med dette kuperte terrenget har vi ikke hørt noenting. Om han har jaget bra vites ikke. Ikke hvor lenge heller. Men de hadde iallefall hørt han siden de kom. Vi drar etter, og får koblet klokka 17. Og det er tydelig at Ekko har langet ut idag, noe vi kan se på han. Andreas kommer i møte og vi forklarer hva som har skjedd. Han utbryter: "Lang fot....in my ass...lang los kan vi vel heller si". Joda, Ekko har i alle fall stått på og jobbet idag.... Og da er jeg fornøyd.






Knardalen og Håberget lengst borte måtte forseres. En lang marsj til å være en fot...


Kua og kalven bråsnudde da Enis ropte på radioen;-)

Eliteprøve

Idag ble også en noe avkortet dag på skauen - litt på grunn av håndballkamp på ettermiddagen. Snøfallet på noen cm i går kveld økte kriblingen av reve og mårjaktlysten til de grader. Geir Tveit og jeg hadde også snakket om å ut med Ekko en tur hos han, selv om dagen ville bli litt amputert på grunn av håndballen. Jeg gamblet på sporsnøen - og tapte. En mild vind hadde visket ut det meste av snø da jeg stod opp tidlig i morges. Slukøret stod jeg å lurte på hvordan det var mulig å være så uheldig. Hva nå? Ut med Ekko en tur på Øyslebø? Nei, dagen blir kort. Jeg rusler etterhvert ut til Espen og dagens prøvedeltaker her oppe; Sven Olav Yndestad fra Rogaland med tispa Suvi. Finskstøver begge dager. Risholt sin tispe, Ilo, gikk i 91 minutter i går, men da var prøvetiden over. Så vi var spente idag. Nord for huset var det spor etter to harer, og i tillegg en på jordet. Men det skulle vise seg å bli vanskelig dette. Det virket som lukten stod dårlig på skare og barmark. Etter mildværet hadde det fryst på litt, så muligens det virket inn på vitringen. Men hundeeier, dommer og kjentmann holdt motet og humøret oppe. Etter å ha pekt ut to i går, stod det jo litt på kjentmannen. Og jeg pekte så godt jeg kunne. Klokken gikk, og jeg måtte rusle hjem til gårds. Mens jeg spiste så jeg plutselig haren forsvinne inn i granene i jordekanten. Jeg ringer Espen og forklarer. Losen hadde nettopp startet vest for Kringlemyr. Etter litt kom hunden sikkert på sporet. Lyden på tven ble skrudd opp så Ekko ikke skulle gå av skaftet her inne. Jeg pakker sakene mine, og Liva roper at nå sitter haren på jordet og koser seg. Suvi ligger litt etter, og tap. Men Ekko skjønte tydeligvis hva Liva sa, og hopper opp i sofaen, ser ut av vinduet. Og spetakkelet er i gang. Gjett om han ville ut å ha det morro. Og gjett om han var fornærmet for å ikke få lov. Stakkar, jeg hadde virkelig vondt av ham. Og den jaktlysten som bor i ham ga meg dårlig samvittighet - må snart ut med han. Haren lunter rolig inn i granene. Suvi kommer etter en stund, og Ekko får selvsagt med seg dette også.
Dette var hare nr tre som fikk luftet seg i helgen her oppe. Nå var det spennende for hundeeier - det stod jo om jaktchampionatet siden hun hadde full tid i går. Ilo, som var her i går var champion fra før. Nå var det bare å håpe.
Jeg måtte dra, men fikk telefon fra Espen om at det var i boks senere. Det var flott. Tror nok eier Yndestad var fornøyd da ja.... Og forhåpentligvis fornøyd med terreng.

Aust - Agder Harehundklubb har gjort et meget bra inntrykk på meg. Formannen i klubben ringte personlig og takket meg for at de fikk disponere terrenget under prøven. Det var veldig hyggelig.

Jeg har laget en ny type bildeserie, så hadde vært morsomt med noen kommentarer hvordan det tar seg ut........

Kort dag

Fersk haremøkk


Jeg ble forespurt om Aust - Agder harehundklubb kunne bruke terrenget mitt på eliteprøven denne helgen. Noe som var helt greit. Kompisen min, Espen skulle dømme. Han vet litt hvor man skal gå, og jeg forklarer. Med håndballkamp om ettermiddagen velger jeg å bare holde meg hjemme, så jeg går ut til dem utpå formiddagen. I dag er det Lars Arild Risholt som stiller med Njch Ilo, en dugende finnetispe. De fikk los minutter etter slipp - sannsynlig en som ikke hadde satt seg. Og alt så lovende ut. Men losen ebbet ut etter 10 minutter. Timene gikk, og vi valgte å trekke etter. Snøen ligger stedvis ennå, men er også områder som er barmark - spesielt inni granene. Hele veien ligger haremøkka strødd. Mange steder i dynger. Og ved ospene jeg har hugget er det virkelig gjødslet. Det virker som de liker terrenget. Været er det verre med; regn, snø og vind. Men det stopper ikke ekvipasjen. Vi kobler hunden og skifter beiteplass. Etter en stund må jeg gi meg for dagen. I ettertid fikk jeg høre at de fikk ut en til, og lostiden ble halvannen time. Det var jo en bra førstedag på prøven. Grattis.

Måneskinnsjakt på Øygard

Geir Ove fyrer opp bålet

På søndag snakket vi om hvor artig det kan være med måneskinnsjakt, de yngste i familien Bråtveit ville gjerne prøve dette. Og når telefonen ringer, sier ikke jeg nei takk til en tur på heia. Er jo morro å ut noen stykker sånn på heia om kvelden. Vi møttes som vanlig ved garasjen. Jeg var spent på dette. Søndagen ble det jo ikke særlig greie på noe, så om han takler dette føret lenger var jeg usikker på. Det var vindstille, 0 grader synkende, -5 i dalen, knallhard skare og noen mm snø oppå. Gerd kommer med sønnene Geir Ove, Stian, Håvard, datteren Linn og venninnen hennes Kristina. Månen skjuler seg halvveis bak skyer, og med snø på bakken innser vi jo alle at det skal bli en utfordring å felle haren. Men tirsdagskvelden er likevel verdt å tilbringe rundt bålet. Vi slipper Ekko 1845, og han tar raskt utover jordet. 1915 rusler jeg på jordet, og hører noen mørke toner. Har han funnet en tro....han ligger uansett langt bak. Sølve Strædet ankommer til jakta, og 2015 kommer Odd, ektemannen til Gerd. Han kan fortelle at han hørte jevn gang på Ekko langt nede i lia. Antakelig lå han langt bak haren ennå, men jobber med saken. Geir Ove og Håvard drar etter for å lytte. De melder om en kaldlos. Men snart kommer meldingen at losen går så det kviner. Vi flytter etter og hører losen går jevnt og trutt. Flere ganger løper den rundt unggutta uten at de får sjanse til å skyte. Periodevis gir Ekko skikkelig på. På grunn av terrenget får vi ikke med alt, og noe er helt på grensen av det vi hører. Den drar langt ned mot Sveinall, og imot oss igjen. Opp og ned. Klokken er 22, og losen har dratt ut igjen. Jeg følger på. Får han såvidt inn på peilen, men så kommer han peisende nærmere, tydelig med pus foran seg. Den gjør noen runder i lia nedenfor, og ned igjen. Et tap på 10 minutter utredes og det klinger bra igjen. Klokka er 23, og losen drar ut mot bilveien. Da blir det stille. Sikkert vanskelig på den isete veien. Vi velger å dra etter siden det er jobb og skole i morgen på folket. Langt nede i kleiva er signalene sterke. Jeg plystrer, og Ekko kommer inn som et skudd. Jøss, for en lydig hund...;-)
Vi møtes ved bålet og er samstemte i at hunden har gjort jobben sin, og er godt fornøyde med kvelden. De yngste har blitt transportert hjem....

Vil igjen takke for en flott jakt på Øygard. Det er gøy å kunne være sammen med andre på jakta. Kommer gjerne igjen.



Linn og Kristina koser seg ved bålet...

Skarejakt på Øygarden

Vinterregnbuen. Kanskje skatten - eller haren ligger under den.....


I dag gikk turen opp til Gerd på Øygard. Med var også Arne med familie. En god gjeng fyrte opp bålet ved garasjen kl 9. En tvilsom skare gjorde at vi måtte se etter Ekko innimellom. I åpent terreng gikk han oppå, mens i skogen brøt han gjennom. Ikke ideelle forhold, hverken med tanke på labber eller vitring. Men vi forsøkte. Klokka 11 tar jeg en tur innover for å se til Ekko. Et godt stykke inn hører jeg losen. Sparsomt og høres ikke enkelt ut. En liten runde gjør den, før den nærmer seg der jeg står. Bare stykkevis gir han lyd bortover, før det til slutt ebber helt ut og blir stille. Dette finner han ikke ut av, og vi hører ikke mer til han i dag. Men været er fint, og vi koser oss uansett. Antakelig begynner han på ny fot, men det er ikke vår dag idag. Sånn er det bare noen ganger. Vi får ta en tur senere. Takk for laget....

På jakt med Doffen

Geir er rastløs og vil se etter spor


Jeg har fått ny kollega som prosjektleder i Nullvisjonen. Geir Tveit som jobber i Søgne og Songdalen. Opprinnelig fra Iveland, og ihuga harejeger. Sammen med en kompis har han en hamiltonstøver, Doffen. Ja, Doffen har ikke daua - han lever i beste velgående på Iveland. Etter et møte idag, finner vi ut at vi fortsetter møtet på skauen. Hvor ellers kan man komme opp med mange ideer?????????
Vi slipper på Ivelands tak. Her har det kommet snø på etternatten, mens få meter lavere var det regn. Vi håper på å kunne se spor i de 2 - 3 cm med nysnø, men finner møkk under snøen og ingen spor. Doffen drar ut mens han tydelig merker lukt. Ikke lenge etter kommer han inn og sier at vi må finne noe bedre å jobbe med. Foreløpig snør det lett og skaren bærer rimelig greit, så trugene lot vi ligge i bilen. Doffen blir borte, og varmen gjøres opp. Praten går lystig og et herremåltid smaker alltid godt. Etpar timer går, og vi velger å trekke etter. Tydelig at det er vanskelig for Doffen. Etter en stund kommer vi over to vendinger av haren. Men Doffen er lenger ute enn retningen til denne haren. Vi lurer på om han driver på med en annen fot, eller at denne kan ha lurt seg ut på veien. Uansett var sporene for dårlige for oss å finne ut av - såvidt synlige på åpne plasser. Tiden går og vi innser at kvelden er like rundt hjørnet, så vi velger å få tak i hunden og koble. Vi må bare erkjenne at pus tok første stikk, men satser på ny tur om ikke så lenge. En flott dag på heia ble det uansett........


På Iveland løper harene så fort at man må sette ut varseltrekant for å merke farlige grøfter langt uti heia. Passer jo yrket til Geir og meg det da.

Rømlingen

Normalt når jeg lufter Ekko slipper jeg han bare ut på plenen, så dilter han inn igjen. Slik er det hver dag utenom i båndtvangstiden selvsagt, for han er en kosegutt som er inne hver kveld og natt sammen med oss. Idag skulle det imidlertid bli annerledes, men som har skjedd før. Med harer som beiter på plenen og løper fram og tilbake på tunet er muligheten for godlukt tilstede. Normalt er det ut i hundegården om morgenen, men siden Liv Margrethe er hjemme kunne han fortsette å være inne utover dagen litt. Slik gikk det ikke. Godlukten reiv i nesa, og vips var han på skauen. Så da får fruen i huset være hundefører denne dagen. Ikke verre enn å holde seg rundt huset, og han vil nok ikke vise seg før han eventuelt kommer i los. Jeg kommer hjem 1530 og losen går nesten utenfor hørehold. Kler på meg og drar ut mot losen helt mot byttet til Fuglestveit. Her finner jeg harespor på kryss og tvers. Losen går nå i heia bortenfor, og jeg roper på han. Losen stopper, og jeg hører han knistrer nærmere meg. Flott tenker jeg, men så kommer han på en nyere streng og losen går som ei kule igjen, og utover. Jeg løper etter i snøen som når til knærne stedvis. 1730 kommer losen tilbake, jeg roper, og Ekko som nå er nære kommer inn til meg. Kobler og går hjemover. Vi krysser endel harespor, og han hadde ikke tenkt å ta kvelden ennå. Godt at jaktlysten er der i alle fall, om ikke lydigheten var den beste...;-). Så får jeg håpe det snart blir jakt igjen...

Bursdagsgutta på harejakt i Lervika

Andreas sitter og lytter til losen som raste forbi. Nå vil han lade hagla....



I dag gikk turen til kompisen min Andreas i Lervika, Lyngdal. Vi har begge gebursdag på samme dag, i går, og om vi har anledning tar vi oss en jakttur sammen som feiring av dagen. Og som før blir det på godset till herr Lervik. Hjemme er det nå til å slippe nå, og her dro Reidar Grimestad ut på jaktprøve med lånt hund - en annen bror til Ekko. Rex til Øyulf Bjørnestad. Jeg snakker litt med han og dommer Vidar Håland før jeg drar. Og vi får ikke sluppet Ekko før ca 11 på formiddagen.Det begynner å regne på vei bort, og det fryser på bakken. Veien og alt blir polert av is. Dette lover ikke bra. Skaren er blank av is noen steder, men velger å slippe - noe må de tåle disse hundene. Her er lite snø i motsetning til hjemme, bare opp til anklene, og ingenting flere plasser. Vi må som oftest til Hareheia for å finne fot her ute - en god marsj ut i heia. De to siste gangene har vi ikke funnet fot i det hele tatt. I dag går vi til skaukanten og slipper. Fot med en gang - har aldri skjedd før. Haremøkk og spor fra før det frøs i natt er spredt overalt. Vi gjør opp en varme, og Ekko forsvinner. Ca. 12 synes jeg at jeg hører los, men Andreas hører ikke noe. Igjen hører jeg det. Så kommer losen buldrende nærmere. Noen runder og holder seg lenge helt på kanten av det vi kan høre. Varmen er god og bursdagen feires med los, bacon, pølse. Losen kommer nærmere igjen, og et lite tap kommer også. Jeg ringer til Reidar for oppdateringer, og losen går for Rex hjemme. Mens vi snakker kommer et salig beskrik fra Ekko like borti lia, og losen runger igjen. Så enda et beskrik - nå ligger han godt på. Mens jeg snakker i telefonen kommer haren løpende rett på oss i granene. Den skvetter til og bråsnur tilbake, men der kommer Ekko med klampen i bånn. Den tverrvender igjen og jumper opp lia ved siden av oss i bra tempo. Ekko er 30 sekunder bak og kjører på oppover. Nå har vi sett den, så nå skal vi prøve å få bursdagsharen i sekken. Men så bråstopper losen. Hva har skjedd tro... han kommer tilbake på strengen som om han tror det er en vendereis, men fyker opp igjen. Klokka har passert 13. Ikke en lyd. Det er veldig unormalt at han skulle miste den når han ligger så tett bak. Et avhopp skulle han fått ferten av og markert, men ingenting. Jeg mistenker at den har blitt så skremt av både hund og folk på begge kanter at den gikk i ur, så jeg rusler etter. Snøen begynner å tine på grunn av alt regnværet. Men fortsatt går hunden delvis oppå. Ser faktisk etpar hopp etter haren også. Jeg finner mange steiner og fjellsprekker som den kan ha krøpet inn i, men helt umulig å finne ut av - også for Ekko. Alt ble stille. Tilbake ved bålet sitter Andreas og humrer godt fornøyd. Vi har hatt los, sett haren - og feiret bursdageshelgen på en fin måte. Klokken 1430 pakker vi sammen da regnet virkelig drar seg til, og Ekko slett ikke finner ut av noe. Vi får prøve oss på denne en gang til før jaktslutt. Egentlig skulle vi tatt turen på selve dagen, men håpet på best vær idag.... men fin tur ble det. Tusen takk for turen.

På telefon får jeg høre om utrolig mye harespor i terrenget hjemme på kun en natt, 3 harer bare ved huset. Og ikke minst at Rex har gått til full tid, og er nå klar for eliteprøve. Kjempebra. Gratulerer så mye.

Tungt føre dagen julen feies ut

Også juletreet ute sliter med snøen......

Vinteren kom også i år med kraftig snøfall. Ser ut til at det slike snøfall man kan vente seg. Gradestokken viser -1 idag, og forholdene har roet seg. Å ut med Ekko under slike forhold ser jeg som uaktuelt, og haren sitter vel i ro også. Så det blir en liten tur for å se etter reve - eller mårspor. En strabasiøs tur. Som vanlig er det lett kledd uten børse for å finne ura den ligger i. De første 5 kilometerene er kun et hvitt teppe. Og svetten renner. Elg og rådyr har også hatt det tungt kan jeg se, og skiene går halvveis nedi den nesten meterdype snøen. Man kan virkelig lure hva som driver en til slikt. I 1330 tiden melder Nicolay om rev i ur. Helge som brukte halve dagen opp her, mot normalt en time eller to - kommer pesende ut fra skogen. Vi drar til Nico sammen med Gunnar. Uheldigvis spilte de vanskelige forholdene Nico et puss. Revesporene så ut som mårspor der han så de gikk inn mot en meget god reveur. Gunnar og jeg forsøkte å finne ut av denne karens vandring, men må innse at slaget er tapt. Under trærne har den gått oppå snøen, og er umulig å få kontroll på. Så kom også mørket.....

Snøvær

Snøvær......
Så ser det ut til at det blir som i fjor med tanke på sporsnøen for mår og revejakta: Man venter og venter på en fin snø, men ingenting skjer før alt kommer på en gang. I går hadde Gunnar rimelig kontroll på en rev på Øyslebø, men uten å få tak på folk, ble det ikke noe av det. Selv var jeg på jobb uten sjanse å komme fra. Med værmeldingen for helgen anså jeg sjansen liten for hverken det ene eller andre idag. Men vet med sikkerhet at noen dyr er ute i dette været da harepus kom tassende i tunet rundt midnatt i går. Er klar til dyst idag 0730, lufter Ekko og ser hvordan han med sine 61 cm kaver i snøen. Bestemmer meg for å se litt etter revespor, men etter en usedvanlig kort tur på bare 5 kilometer innser jeg at det ikke er muligheter - minus 2, snø og stiv kuling i kastene gjør sitt til at jeg heller sparer krefter. Kanskje i morgen, men så spørs det med været da.

Årets første slipp

I skauen her oppe finner man litt av hvert i buskene. Her er cognacglassene til Tor Harald og Finn. De ble nok brukt denne jula også tenker jeg..........




Så var det nytt år, og nye muligheter. Mange har nok vært ute denne første dagen. Jeg tenkte å bare holde meg i ro, men etterhvert kom trangen til å få meg litt frisk luft på skauen. Etter å ha slappet av og en riktig god nyttårsfrokost slapp jeg Ekko på tunet ca klokka 12. Bare for litt lufting. Han har rent mye fra nesa i perioder de siste dagene, og er derfor innstilt på at han ikke blir akkurat som før - men heller en god kamerat på skogen med gode opplevelser innimellom. Gradestokken viser minus 1 grad, det er lett skyet og litt rimfrost med knallhard bakke. Han viser fot på jordet med en gang, og som vanlig taus. Tiden går, og vanlig på denne årstiden er at harene springer om hverandre, så det kan være kjapt å bytte hare da. Klokken 14 har han nok gjort det, for da peiler jeg han langt syd, men med en losindikator som ikke fungerer kan jeg ikke vite om det er los. Velger å vente litt til. Så klokka 1425 hører jeg losen kommer klingende inn i hørehold. Med skikkelig god gammel trøkk - lyst og grovt to tonig mål uten stans. Jeg får på meg sekken og rusler utover. På vei ut hører jeg losen drar ut av hørehold ned mot Mjåland. Jeg passerer Kjergårdsmyr og stopper oppå en topp. Haremøkk ligger spredt overalt, og ved ospekvistene var det hauger med møkk. Etter 5 minutter kommer Ekko med gassen i bånn opp heia igjen i full aus. Og skal si det gikk unna. Den tar noen sløyfer i Hisåsen, ned og forbi Stemmen, og opp igjen, Den går også noen runder nærmere huset, og tilbake. Og det var virkelig fart, så denne haren fikk i alle fall trimmet på årets første dag. Det begynner å skumre så jeg trekker inn mot losen. Før jeg stanser har jeg skremt haren, for Ekko kommer bare 20 meter unna meg, men tar raskt avhoppet og musikken fortsetter. Ny runde i Hisåsen, og jeg løper i møte når han nærmer seg. Kobler da klokka 1630. Motvillig innser han at morroa er slutt for idag. Vi har gått 50 meter, så passerer vi strengen hvor haren har tatt veien. Og da rykker Ekko til, står på to bein og hyler som om jeg skulle ha stukket han med kniv. Om han var motvillig i sted, så var han det i alle fall nå. En lykkelig jeger, og en noe slukøret tusler på hjemvei. Nå får man jo se hvordan det går fremover, men i dag var den gode gamle følelsen der.



Det er en overivrig kar som må hanskes med når peileren tas frem...



Etter endt dag er det godt med kos.....