Hjortefall

Wilma var veldig gira på hjorten, og fikk ragge så busta føk. Kvoten i vald 2 i Laudal viltlag er nå fylt. Hjorten min var det 9. dyret. Skal skrive mer om jakta etterhvert.......

Like etter jeg hadde kommet hjem fra jakta på Øyslebø, kikker jeg ut vinduet...og jammen står det to hjortekoller der ute. Så da kastet jeg meg rundt, jordejeger kan godtas på hjorten, det er helt sikkert. Jeg sniker meg ut, sammen med Wilma. 200 meters hold, er just passe, spesielt ved en så enkel jakt må jo noe utfordring være tilstede. Den ene står med fronten mot meg, mens den andre står fint med bredsiden til. Jeg velger å ikke se på størrelse, så jeg klemmer av avtrekken, og slipper skuddet. Dyret tegner for treff, og raser ut av synsfeltet for meg. Den andre hopper til, men blir stående med bredsiden til og se etter den andre. Jeg blir sittende og sikte, og tørrtrene på den. Nettopp fordi at nå er kvoten fylt i valdet, og vi må vente til neste år igjen. Og 1 - 2 minutter er jammen lenge når man har en hjort i sikte. Da tar den inn i skogen. Jeg går ned sammen med Wilma for å spore, men det blir ikke lange sporingen, da hjorten ligger 15 meter fra skuddplassen. Kula har gjort jobben i lungene, og en bred sti av blod vitner om treff. Jeg slipper Wilma til, og hun ryker rett i strupen på den. Godt å få trigget henne litt. Ja, så var jeg jordejeger da, men det får være på hjorten.

Ved Åsevann var det oversvømmelse....enorme nedbørsmengder fikk bekkene til å flomme over. Men likevel dro Per, med sønnen Kjell Inge, og jeg ut med dachsen Benny på Støttåsen. Rådyr fant vi, og det var like før Per fikk sjansen på bukken...men den kom noe ugreit og fort for å si det sånn. Vi søkte ly, og varmet oss på storebu. Koselig tur....skal få knotet ned mer etterhvert.... Vi hadde som mål å få oss en luftetur før avbrekket med elgjakt trer inn. Og med turnus er det ikke alltid like enkelt å finne dager med finvær. Vi slapp Benny i 9 tida, og like etter var det los. Bukken viste seg i et kort glimt for Per, men var borte i neste sekund. Neste jag fant vi ikke fot, noe som er naturlig etter slike nedbørsmengder over natta og dagen. Så vi koset oss på storebu, søkkvåte bestemte vi oss for å gi oss for dagen. Men vi kommer igjen.