Veiharen på Opofte

Idag ville så gjerne Ekko ut en tur, selv om kanskje det beste for beina hadde vært med en enda lengre pause. Det er vel faktisk to sesonger siden onkel Per og jeg har vært på harejakt sammen, men idag morges dro vi i vei ut til Martin på Opofte. På veien plukket vi opp Einar i Lyngdal. Vi ankom mellom 8 og 0830, og dro ut på heia. Vi gikk et stykke inn på grunn av den nye E 39 går forbi vel 400 meter foran garden. Og sånt er skummelt.Nå har aldri harene hatt for vane å dra den veien, men likevel... Vi drar langt ut, og slipper. Været er delvis skyet, og noen sure sluddbyger kommer og går. Jeg ser på gps peilen at han gjør et flott søk som ender i fot. Han jobber i en liten topp, som ikke er større enn en hustomt, og har tydelig vært overalt ifølge kartet. Idet uttaket er et faktum klokken 1035 ser jeg at han har vært like ved haren uttallige ganger. Losen drar ned heia, inn i plantefeltet ved garden, ut på gårdsveien. Han følger denne og rett ut på veien vi kom. Nå er det bare 300 meter bort til E 39 og jeg setter brødskiva i halsen og begynner å kaldsvette idet den tar inn heia mot E 39. Fytterakkeren å uhyggelig. Onkel og jeg drar etter for å poste, eller koble. Losen går noen runder i en kolle, ned på veien, litt opp og ned før det heldigvis drar tilbake til uttaket etterhvert. Vi fortsetter til veien for å ha kontroll. Losen går greit i moderat tempo, og før vi er på veien har Ekko jaget både opp g ned et langt stykke allerede. Endelig etter lang marsj er vi ute og har kontroll. Han jager nedenfor oss, men klokken 1225 er det tap i veien ved gården før den kom ut til oss. Godt å vite at vi hadde dekket bra opp om den ville videre i alle fall. Klokken 13 kobler vi for dagen. Det viste seg at Martin hadde rett i hvordan harene hans løper, og jeg er nok kanskje overbeskyttende - men tar helst ikke store sjanser med Lillegutt...