Interiørarkitekten

Tok meg en tur opp til Solås igjen. Litt sent, og snek meg opp på kanten i den tro at beveren kunne være ute da klokka nærmet seg 2030. Etter å ha vært opphold, begynte det nå å regne igjen. Jeg la meg ned som sist - godt gjemt i lyngen på kollen med utsikt over vestre Solåsvann hvor hytta er. Den har jobbet den siste uka, noe som hvitt treverk preger vannkanten ved hytta. Jeg sjekker landet rundt, men ingen bever. På vei opp hadde jeg sett 5 rådyr, ett av de hjemme. Så kvelden hadde uansett vært fin. Jeg knipser et bilde, og idet kameraet legges i lomma kommer beveren svømmende - fra østre Solåsvann eller kanalen. Jaha, da hadde den vært ute. I kanalen kunne den ikke ha vært - for der kom jo jeg på vei ut. Vel, trådkorset legges i nakken på den. Den har med seg en veldig stor furugrein, en tørr grein. Jeg følger den med trådkorset fortsatt klart. Men nei... jeg skyter ikke i vann lenger. Det var i mine "yngre" dager. Og helst når det var båt tilgjengelig....eller når kompisen min, unge Sveinall, var med. Han er gal nok til å bare kle av seg og hoppe uti som en annen hund som er trenet til apportering. Det var vel helst ender - og joda jeg har hatt noen kalde bad jeg og. Men ikke idag, takk. Dessuten ser jeg det som mer spennende om jeg får den på land. Men neida, den dukker rolig utenfor hytta og blir borte. Hmmmm, det er visst en interiørarkitekt dette. Sikker noen rom som må pusses opp inne i hytta. Jeg blir liggende 20 minutter til, men både regnet og mørket tiltar. Så da ser jeg det som mest fornuftig å bare trekke seg rolig tilbake.