Lurt igjen

Linn er sjef for sambandet, og gir storebror Stian klar beskjed om å bli sittende på post. Gerd passer bålet.

Tid for å prøve luringen vi hadde ute sist lørdag på Øygard. Det var den vanlige banden som dro ut, og i tillegg var også John Terje Bakken med, en annen grunneier der oppe. 3 plussgrader, opphold og en kraftig vind møtte oss. Snøen lå fortsatt. Litt skare noen steder, men mest råtten snø. Undres over hvordan forholdene var. Vi slipper, og finner oss en plass i le for vinden. Før varmen er gjort opp går losen ca klokka 09.30. Men som i går var det en vanskelig start, hakkete og på etterskudd. Etter en stund begynner det å gå bedre og man merker at fremdriften i losen er bra. Fortsatt slipper han ikke målet skikkelig, så det indikerer at forholdene ikke er som han ønsker. Men jegerne har kommet i posisjon, for det beveger seg rundt i området som sist. Likevel skjønner vi den ikke blir presset, for den bruker ikke området på samme måte som sist. Tiden går, og losen blir hakkete igjen, før det i 1330 tiden blir stille. Etpar timer senere viser Ekko seg, men forsvinner raskt. Vi rusler av oss pølse og baconfett, men velger etterhvert å avslutte for dagen. Jeg trekker etter, for han jobber sannsynligvis på en ny fot. Gerd melder om rådyrbukk på vei, og den løper omtrent på meg, og kan ikke ha vært langt fra Ekko. I tillegg kom det to andre rådyr motsatt vei tilbake til Gerd, Stian og Linn. Begge hadde stått i området Ekko jobbet i. Dagen er over, og vi må innse at Luringen lurte oss igjen. Sesongen begynner å gå mot slutten, men som Gerd sier, så gir vi oss ikke om vi så må vente til høsten.
Igjen takk for en fin dag på skauen!