Harefall på sliteføre!

Jaktlaget: Enis, Steffen, Espen med Phoenix og Terje

Denne helgen skulle Espen og jeg finne på noe. Og da ble det avtalt med en kompis av han, Steffen Fåland, som har terreng på Naglestad om å ut der. Steffen har en valp etter Espens oppdrett, og ville gjerne ha med den på turen. Og det er jo bare morro. Steffen og kompisen på nabogården starter hjemmefra med valpen Phoenix, mens Enis, Espen og jeg starter ved bilveien på andre siden med Ekko. Vi er ikke veldig tidlig på`n idag, og slipper litt over 09.00.
Det er oppholdsvær, snø med skare som bærer ganske bra. Vi tråkker nedi noen cm. Under trærne er det knudrete og skarpt. Med andre ord er det nok ikke drømmeforhold. Espen og jeg er snare med konklusjonen om at dette må være vanskelige forhold for hunden. Men vi prøver. Ekko slippes, og er snart ute av syne. Forhåpentligvis sitter haren i området, for Espen er sykemeldt, og ønsker helst å holde seg i ro. Det er observert hare her, og noen meter utenfor veien ligger det møkk. Joda, vi kan bare sette oss og gjøre opp en varme, for her må da Ekko få fot. En bra varme blir det, og ikke lenge etter hører vi Ekko i plantefeltet lenger ute. Vinden er kald, og gjør det vanskelig å høre. Men det er det mørke målet, så losen er kald. Han ligger langt etter haren. Espen rusler bort veien for å lytte, og Enis drar ut lia. Jeg holder bålet ved like. Det er lett å tyde Ekko sin losføring - at det er vanskelig å holde den gående. Litt irritert høres han ut. Haren er heller ikke lett å ha med å gjøre - den løper veldig trangt, krysser veien og fortsetter noen trange runder. Slik holder han på. Espen og Enis kommer tilbake til bålet samtidig som Steffen og Terje ankommer. Vi er enige i at det ikke er enkelt å poste når han ligger så langt bak. Jeg håper på et litt langt tap, slik at ting roer seg. Og Ekko hører meg. Det blir stille rundt 11.15. En halvtime senere buldrer han i vei igjen - og nå var det alvor. Litt tilbakeholden de første meterene, men så setter han opp farten. Jegerne skvetter til og kommer i posisjon. Nå må haren lange ut. Den krysser veien noen ganger, løper over et jorde, og holder seg mye inni plantene. Sikkert en unge. Terje melder at haren er observert. Losen fortsetter og rundt 12.15 drønner et skudd. Lenger kom den ikke. Espen stoppet den med et velrettet skudd. Antakelsene var riktige. Det var en ung hannhare, som tydeligvis er opphav etter harer som er sluppet ut, siden det var en blåhare. En fin avskyting. Og så er det jo gøy med jaktfølelse også da. Vi setter oss ved bålet, veider ut haren og beundrer byttet. Så drar vi videre. Straks etter blir det ny fot, nytt bål og nye røverhistorier...;-)
Nå har været helt slått om, og snøen blir mykere og mykere. Dett gjør nok at foten sitter dårligere. Men Ekko skal igjen ha skryt for innstasen - å gi opp finnes visstnok ikke i hans vokabular. Tre rådyr løper ned mot han der han jobber uten at han affiseres av det. Etter nær etpar timer trekker vi etter og kobler for dagen.
Takk for turen!

Enis og Ekko med haren

Enis, Steffen, Espen og Terje