Arbeidsjern

Etter å ha gjort unna noen jobbgjøremål på morgenen satte jeg igjen turen vestover til Andreas. Litt sent å begynne, men en fin måte å komme i helgemodus på - å komme seg på skauen. I dag var ikke været på vår side. Hjemme sluddet og blåste det kraftig. Vinden løyet hos Andreas, og vi forsøkte et helt nytt område. Ingen av oss hadde vært her etter haren. Så dette ble spennende. Kanskje ble det fullstendig bomtur. Jeg slapp Ekko like etter ankomst inne på skogsbilveien, og hadde ikke fått båndet i sekken før beskriket kom....hva i all verden? Jeg hadde ikke mer enn tenkt tanken før det ble bom stopp. Han så nok en hvit rådyrrompe som hoppet ut heia like ved oss, og trodde nok i et øyeblikk det var haren. Minuttet senere var han inne igjen, bare for å vise at det var en misforståelse. Ja, sånt må jo være lov, og jeg er meget glad for at den interessen ikke er tilstede. Vi fortsetter, og han gjør et bra søk - og blir borte. Vi vil helst ikke komme i samme situasjon som sist, og trasker etter så vi blir værende der han har fot før bålet fyres opp. Peilen viser god avstand, men vi finner et bra sted hvor vi må høre om noe skjer!!!!! Joda, kupert her også, men satser på den vil opp på toppene å løpe. Bacon og pølse maules, og tiden går. Etpar ganger peiler jeg han i omtrent samme område. Men etter måltidet er det intet signal. Er det ikke typisk. Hva nå..... Vi går retning der vi sist peilet han, og får etterhvert signaler langt borte. Vi forserer til en ny topp. Og lyden er umiskjennelig: Losen går der inne. Vi humrer og lurer på hva det er med harene her borte. Men Ekko har igjen vist et formidabelt stykke arbeid. Han gjør jobben sin i alle fall, om ikke vi gjør det. For idag var vi på jakt, og losminutter var et ukjent begrep. Haren skulle i sekken. Vi går etter, og nærmer oss grensen for terrenget. Ekko går i los i lia nedenfor, men har vært denne veien - så vi poster. Noen fine runder går den, men vil ikke opp. I stedet går den nedover. "Det feiler ikke han noe i alle fall", sier Andreas. Klokken er mye, og vi lurer på hva vi skal gjøre. Søren at vi gumler så mye mat, for her skulle vi vært tidligere. Her har den kommet når vi hørte den i sted. Mange fortvilte uttrykk kommer ut av munnen til jegerne. "Men det er jo godt med bacon også da", sier jeg..... Andreas humrer og kan ikke benekte det. Vi må innse at vi må trekke etter. Vi tar ut patronene og går ned lia. Etter en stund møter vi Ekko i los. Klokka er mye, og vi har en lang vei tilbake. Så vi kobler, noe Ekko ikke har lyst til...men men han går med på det. Vi rusler mot bilen. "Fryser du nå, spør Andreas idet svettedråpene renner ned panna.... ;-) Morsomt. Akkurat like morsomt som da han snakket om at retningen til Bordvika er der losen gikk..... Vel vel... det var kaldt, eller friskt som Andreas sier. Regn og atter regn. Men nå var det oppholds og fint de siste timene. Vel tilbake til bilen er vi tross alt fornøyd med dagen.....

Andreas og Ekko er gode kompiser.