Rømlingen

Normalt når jeg lufter Ekko slipper jeg han bare ut på plenen, så dilter han inn igjen. Slik er det hver dag utenom i båndtvangstiden selvsagt, for han er en kosegutt som er inne hver kveld og natt sammen med oss. Idag skulle det imidlertid bli annerledes, men som har skjedd før. Med harer som beiter på plenen og løper fram og tilbake på tunet er muligheten for godlukt tilstede. Normalt er det ut i hundegården om morgenen, men siden Liv Margrethe er hjemme kunne han fortsette å være inne utover dagen litt. Slik gikk det ikke. Godlukten reiv i nesa, og vips var han på skauen. Så da får fruen i huset være hundefører denne dagen. Ikke verre enn å holde seg rundt huset, og han vil nok ikke vise seg før han eventuelt kommer i los. Jeg kommer hjem 1530 og losen går nesten utenfor hørehold. Kler på meg og drar ut mot losen helt mot byttet til Fuglestveit. Her finner jeg harespor på kryss og tvers. Losen går nå i heia bortenfor, og jeg roper på han. Losen stopper, og jeg hører han knistrer nærmere meg. Flott tenker jeg, men så kommer han på en nyere streng og losen går som ei kule igjen, og utover. Jeg løper etter i snøen som når til knærne stedvis. 1730 kommer losen tilbake, jeg roper, og Ekko som nå er nære kommer inn til meg. Kobler og går hjemover. Vi krysser endel harespor, og han hadde ikke tenkt å ta kvelden ennå. Godt at jaktlysten er der i alle fall, om ikke lydigheten var den beste...;-). Så får jeg håpe det snart blir jakt igjen...