Tradisjonen tro....

Som vanlig blir det ingen jul uten den årlige jakta med lillejulaftengjengen. Også i år var vi ute hos Arne, og han kunne som i fjor varte opp med en drømmebestand av rådyr.
Gradestokken viste 15 blå, og Arne hadde allerede fyrt opp bålet da vi ankom. Etter litt rådslagning dro vi ut på heia.

Med snøen som har falt, er det jo helt optimale forhold etter rådyrene, og hund er jo unødvendig å bruke for å få gang på de. Nå har jo snøen ligget litt, men det er jo ikke som å gå på måren heller. På vei ut ser vi eikeliene er helt nedtrødd av rådyr, og to dyr viser seg før vi har kommet ut. Dette lover bra, men de to får være i fred.

Etter ar dagens første dyr er felt i første jaget, er det duket for julebord. Bålet har fått riktig grunnvarme, og indrefilet, pepperbiff, flesk, fenalår og mye mer kommer fram fra sekkene. I tillegg er det både bruksvin og fineste selskapsvin til maten.

I år var nok gutta litt mer lysten på å komme i gang med jakt siden det kun var felt 1 rådyr, i fjor hadde vi jo 3 stk på denne tiden. Så julebordet varte ikke fullt så mange timer i år. Men vi rakk å få servert noen slagere av historier i år også.

Vi bestemte oss for å ta to jag til før kvelden. Også i disse jagene måtte vi ta fram ordet som blir mest brukt på lillejulaften: "stufullt". 4 rådyr måtte i bakken i disse to siste jagene. Og det ble observert et ukjent antall i tillegg. Som Helge sier, så står det ikke igjen et rådyr i jaget etter at han har vært gjennom - noe vi rett og slett må tro på når vi så mengden brune dyr som strøk ut av heia.

Nok en gang må jeg si tusen takk for en fortreffelig lillejulaften sammen med gutta.

Og ikke minst, tusen takk til Arne som er vert, og huser en utrolig rådyrbestand, og i tillegg har en optimal julebordarena.

God jul, alle sammen!