Revefall

Igjen er reven ute og rusler midt på dagen. Jeg ser den på ca 200 meters hold, og sniker meg noen meter nærmere. Men det er veldig åpent terreng, så jeg velger å ta skuddet siden jeg vet rifla går greit. Jeg setter meg ned på kne, og får rifla opp. Reven vimser rundt på leting etter mat, og er ikke helt enkel å få satt trådkorset på. Sollyset står mot meg, og jeg er rimelig glad for at det er et bra kikkertsikte. Jeg følger den frem og tilbake, så setter den ned farten, og fingeren krummes rundt avtrekkeren. Skuddet går, og reven går i bakken momentant. Wilma er med, og skjønner at smell betyr mye moro, så hun fører an nedover mot reven. Da vi nærmer oss farer hun bort mot den. Jeg synes den ser litt rufsete ut, og tenker på skabb med en gang. Så jeg bykser til. Men Wilma går rett i strupen på den uten å nøle. Jeg får fatt i reven, og ser den har litt skabb bak ved haleroten, og kaster den momentant over en gren. Jeg har ikke lyst til å la Wilma boltre seg med en skabbrev. Det får være nok at hun fikk et strupetak.