I går kveld traff jeg på elgen igjen, og litt senere var Wilma og jeg på sporet. Hun tok retningen momentant, og var svært ivrig. Litt for ivrig, for etter noen hundre meter hadde den fulgt bilveien et lite stykke, og så tatt av. Dette gjorde litt krøll for henne, og jeg måtte hjelpe litt for å ikke miste mye tid før mørket. Men vi fikk fortsatt litt til før mørket falt på da, så det ble en god økt.
I dag morges kom det et fryktelig regnvær over oss, og blodsporet jeg la i går regnet vel bort tenkte jeg. Men Wilma tok det umiddelbart, og fulgte på. Den første halvdelen av sporet var vanskelig med noen avstikkere, og der knotet hun noen ganger. Den andre halvdelen gikk imidlertid som en drøm. Jeg merket meg at på de vanskelige stedene, og at linen hukker borti noe - der stopper hun opp og tror tydeligvis det er feil vei. Men det kommer seg nok etterhvert. Ved sporets slutt lå rådyrklauven, men denne vil hun merkelig nok ikke ha noe med å gjøre. Jeg som tenkte det skulle bli en flott gevinst bommet totalt der:-)
No comments:
Post a Comment