Halen går som en hjulvisp, nesa er plantet i bakken, og det går omtrent i gåfart for Ekko idag.
Avslutningsdagen gikk til familien Bråtveit på Øygard. Med på jaktavslutningen var også Enis. Vi slapp Ekko 0915. Gradestokken viste etpar minusgrader, omtrentlig vindstille og hard skare skarp spesielt under trærne. Jeg var litt spent på om dette kunne gå, og ga beskjed om at det ikke er visst om det blir så enkelt å holde haren lenge - i tilfelle de har lyst til å skyte. Bålet brenner og vi ser Ekko kommer i fot ikke lenge etter. Han er som vanlig fullstendig taus på foten. Men klokken 0945 åpner han kjeften, og losen er i gang. Jeg skjønner raskt at det ikke er veldig godt å jage, for tempoet er ikke som det bruker å være, men han holder det i gang. Haren svinger ned til Sveinallbyttet en tur, og karene lader hagla og drar ut på post. Losen gjør noen runder, og målet på Ekko er sparsomt og indikerer at det er strevsomt. Det blir noe hakkete, og litt av og på. Men han viser iallefall at han kan avpasse farten etter forholdene, og er lett å tyde hvordan han ligger i forhold til haren. Klokken er 12 og han holder fortsatt haren. Jeg rusler ut og møter Enis. Han har nettopp sett haren, men uten mulighet til å skyte. Den lurte seg forbi inne i granplantene. Ekko kommer på strengen i gåfart med nesa plantet i skaren 8 - 10 minutter etter med et støyt innimellom for å markere at her har den sprunget. Han jobber noe med å finne ut av vendereisen, men finner ut av det. Klokken er 14 da vi synes det holder på dette skarpe føret. Så da var denne sesongen kommet til en ende. Det blir nok likevel noen slipp i mars også.
Takk for turen, og takk for i år. Så får vi lade opp til høsten igjen...;-)
Enis er fornøyd med sesongen til tross for at haren lurte oss i dag.
No comments:
Post a Comment