Ekko er på vei hjem etter endt dag.
Onsdag er ukas fridag, men ikke alltid like enkelt å få til. Rundt lunsjtid tok likevel jaktlysten helt over, og Ekko stod som vanlig i beredskap for nye oppgaver. Vi heiv oss i bilen og satte kursen mot Seland. Klokken ble nok nærmere 13 da jeg slapp han. Så det blir en liten ettermiddagstur. Å starte sånn utpå dagen ser jeg ikke noe i veien med, for han bruker å være sikker til å finne pus. Det var litt rart å tusle ut alene her, men Einar meldte avbud på grunn av snømengdene å kave i. Det er jo forståelig. Vi ruslet ut i heia, og Ekko dro ut i søk. Fem minutter senere smeller han til med fine toner. Tåka ligger tett, litt yr i lufta av og til og noe snø å vabbe i. Losen runger i lia. Jeg gjør opp en varme, og drøyer litt før jakta begynner. Det er tydeligvis ikke den samme som vi hadde ute sist, for den løper på helt andre steder. Så etter et langt bål må jeg flytte etter. Det blir innimellom veldig kaldt og hakkete losføring, med tap. Litt sånn av og på. Det ser jeg er ganske naturlig der han kaver i bratte fjellupser hvor han raser litt tilbake noen steder. Oppdager også at snøen pakker såpass at haren løper oppå. Men så er det fullt kjør igjen. Klokken er 15 da det blir et lengre tap. Men han står på og 40 minutters leting gir fortjeneste. Han auser godt på, mens jeg fortsetter å trekke etter. Klokken er 16 og losen runder oppe i toppen. Jeg står på en fjellrinne og har rimelig god oversikt da tåka har lettet. Klokken nærmer seg 1630 og losen drar nedover lia. Jeg ser Ekko hundre meter borte i full aus nedover lia. I samme øyeblikk kommer haren på flaten under meg. Jeg hever hagla og skuddet går, og den tegner til treff. Jeg følger på med et skudd til, og den blir liggende. Ekko ligger hakk i hæl, og tar med seg haren bort til meg. Så lunter vi nedover heia sammen.
No comments:
Post a Comment