Enis og Ekko med dagens fangst.
Nå har Ekko vært i ro en god stund, men var veldig klar til å ut igjen en tur på skauen. Jeg var veldig i tvil siden en uke med ro ikke holdt forrige gang før skaden i beinet var slått opp igjen. Men Enis og jeg tok oss en tur til Aukland. Vi var bestemt på å følge med, og koble tidlig om nødvendig dersom han begynte å halte. Peileren ble hengt på, og siden min er til reperasjon var det idag en jeg låner av Espen. Rett og slett en gps peiler - å du verden så artig duppedings altså. Jeg har alltid sagt at jeg går ikke lenger enn vanlig peiler, men nå har jeg nok snudd litt der ja.
Vel, vi slapp klokken 0830 i jordekanten, og Ekko fikk løpe fra seg litt. Beinet så ok ut, og vi dro opp mot bålplassen vår. Været var fint - mildt og lett skyet. På vei opp luntet en elg rolig ut. Vi fyrte opp bålet, og fulgte med på gps peilen. Søket var som jeg alltid har trodd - en fin bue rundt oss på opp mot 700 meter avstand med innstikkere. Så klokken 9 ble han værende i samme område plutselig. Hunden på fot, og vi ved bålet - jakt er herlig. Enis tar etterhvert en tur ut for å observere. Som han sa om morgenen: - idag er vi på jakt! Så hagla er med han. Klokken 10 melder han ifra om at losen går, og i neste øyeblikk hører jeg losen komme nærmere, før den svinger innover og opp på heia igjen. Den går noen fine runder, og Ekko auser på. Enis har alt ladet og står klar. Men haren er lur, og viser seg uten at Enis får skutt. Den kommer ned til uttaket, og starter en ny runde. Deretter går den over i et nytt terreng, før bilveien brukes for å riste av den innpåslitne finnen. Men Ekko ser ut til å reise kjerringa, for det går i en dur. Grunneier Leif Arild Fidje kommer opp en tur, og ikke lenge etter ser vi haren komme på veien. Vi har god oversikt og ser den minst 300 meter på veien. Minuttet etter kommer Ekko brautende for full guffe, og gir nok naboen en opplevelse der losen runger gjennom tunet. Han auser på opp lia i retning Enis. Nå vil Fidje være med på moroa, og låner min hagle. Hans er gammel og ikke helt å stole på. Den gjør nye runder innpå heia, før den går strake veien til Tisand. Jeg tenker på at om Gardar er ute der kan han jo bli med på moroa. Losen er delvis ute av peilehold, og hørehold. Det siste jeg hadde på peilen var 1,2 km i luftlinje. Artig duppedings altså... Hele tiden den var inne på peilen på denne turen var det strak kurs. Enis melder om at losen går fortsatt, og kommer nærmere. Etter halvannen time los brytes stillheten. Enis klemmer på to skudd. Men stor fart og kort hold førte til to bom. Ikke lenge etter ser jeg haren i en forferdelig fart nede på jordet, og ut på veien. Så dro den nedover veien med klampen i bånn. Ekko blir litt etter her, og er på veien fire minutter bak haren, men girer ned og sier fra at her har vi full kontroll. Det nærmer seg to timer siden uttak, og vi har ingen noterbare tap. Jeg tar hagla til Fidje og drar ned til veien. Følger etter peilen, og stiller meg ved en traktorvei. Så ser jeg på peilen at losen er på vei mot meg. I samme øyeblikk kommer haren lenger borte med retning rett mot meg. Jeg gjør meg klar. Nærmere, nærmere - der ja. KLIKK! Hva svarte var det? Joda, hagla klikket, og skal si haren fikk fart på seg. Den kastet seg rundt, og får en uhyggelig fart på seg. Jeg svinger hagla etter og satser på neste skudd. Det drønner i dalen, og haren går i bakken i smellet. Ekko kommer som ei kule under minuttet bak. Klokken er nå 12.20. Dette var jo morro. Det viste seg å være en diger hannhare. Ekko tar som vanlig tak i haren og bærer den til gards - godt fornøyd. Fidje er på vei ned for å innom jobben en tur. Vi trasker opp til Enis og blir sittende ved bålet en lang stund og kose oss i solskinnet.
Ekko skal som vanlig bære hjem haren..... ;-)
Losen går, men haren viser seg ikke ennå... Og da vi så den var jeg så ivrig at filming var glemt....
No comments:
Post a Comment