I skauen her oppe finner man litt av hvert i buskene. Her er cognacglassene til Tor Harald og Finn. De ble nok brukt denne jula også tenker jeg..........
Så var det nytt år, og nye muligheter. Mange har nok vært ute denne første dagen. Jeg tenkte å bare holde meg i ro, men etterhvert kom trangen til å få meg litt frisk luft på skauen. Etter å ha slappet av og en riktig god nyttårsfrokost slapp jeg Ekko på tunet ca klokka 12. Bare for litt lufting. Han har rent mye fra nesa i perioder de siste dagene, og er derfor innstilt på at han ikke blir akkurat som før - men heller en god kamerat på skogen med gode opplevelser innimellom. Gradestokken viser minus 1 grad, det er lett skyet og litt rimfrost med knallhard bakke. Han viser fot på jordet med en gang, og som vanlig taus. Tiden går, og vanlig på denne årstiden er at harene springer om hverandre, så det kan være kjapt å bytte hare da. Klokken 14 har han nok gjort det, for da peiler jeg han langt syd, men med en losindikator som ikke fungerer kan jeg ikke vite om det er los. Velger å vente litt til. Så klokka 1425 hører jeg losen kommer klingende inn i hørehold. Med skikkelig god gammel trøkk - lyst og grovt to tonig mål uten stans. Jeg får på meg sekken og rusler utover. På vei ut hører jeg losen drar ut av hørehold ned mot Mjåland. Jeg passerer Kjergårdsmyr og stopper oppå en topp. Haremøkk ligger spredt overalt, og ved ospekvistene var det hauger med møkk. Etter 5 minutter kommer Ekko med gassen i bånn opp heia igjen i full aus. Og skal si det gikk unna. Den tar noen sløyfer i Hisåsen, ned og forbi Stemmen, og opp igjen, Den går også noen runder nærmere huset, og tilbake. Og det var virkelig fart, så denne haren fikk i alle fall trimmet på årets første dag. Det begynner å skumre så jeg trekker inn mot losen. Før jeg stanser har jeg skremt haren, for Ekko kommer bare 20 meter unna meg, men tar raskt avhoppet og musikken fortsetter. Ny runde i Hisåsen, og jeg løper i møte når han nærmer seg. Kobler da klokka 1630. Motvillig innser han at morroa er slutt for idag. Vi har gått 50 meter, så passerer vi strengen hvor haren har tatt veien. Og da rykker Ekko til, står på to bein og hyler som om jeg skulle ha stukket han med kniv. Om han var motvillig i sted, så var han det i alle fall nå. En lykkelig jeger, og en noe slukøret tusler på hjemvei. Nå får man jo se hvordan det går fremover, men i dag var den gode gamle følelsen der.
Det er en overivrig kar som må hanskes med når peileren tas frem...
Etter endt dag er det godt med kos.....
No comments:
Post a Comment