Geir Ove fyrer opp bålet
På søndag snakket vi om hvor artig det kan være med måneskinnsjakt, de yngste i familien Bråtveit ville gjerne prøve dette. Og når telefonen ringer, sier ikke jeg nei takk til en tur på heia. Er jo morro å ut noen stykker sånn på heia om kvelden. Vi møttes som vanlig ved garasjen. Jeg var spent på dette. Søndagen ble det jo ikke særlig greie på noe, så om han takler dette føret lenger var jeg usikker på. Det var vindstille, 0 grader synkende, -5 i dalen, knallhard skare og noen mm snø oppå. Gerd kommer med sønnene Geir Ove, Stian, Håvard, datteren Linn og venninnen hennes Kristina. Månen skjuler seg halvveis bak skyer, og med snø på bakken innser vi jo alle at det skal bli en utfordring å felle haren. Men tirsdagskvelden er likevel verdt å tilbringe rundt bålet. Vi slipper Ekko 1845, og han tar raskt utover jordet. 1915 rusler jeg på jordet, og hører noen mørke toner. Har han funnet en tro....han ligger uansett langt bak. Sølve Strædet ankommer til jakta, og 2015 kommer Odd, ektemannen til Gerd. Han kan fortelle at han hørte jevn gang på Ekko langt nede i lia. Antakelig lå han langt bak haren ennå, men jobber med saken. Geir Ove og Håvard drar etter for å lytte. De melder om en kaldlos. Men snart kommer meldingen at losen går så det kviner. Vi flytter etter og hører losen går jevnt og trutt. Flere ganger løper den rundt unggutta uten at de får sjanse til å skyte. Periodevis gir Ekko skikkelig på. På grunn av terrenget får vi ikke med alt, og noe er helt på grensen av det vi hører. Den drar langt ned mot Sveinall, og imot oss igjen. Opp og ned. Klokken er 22, og losen har dratt ut igjen. Jeg følger på. Får han såvidt inn på peilen, men så kommer han peisende nærmere, tydelig med pus foran seg. Den gjør noen runder i lia nedenfor, og ned igjen. Et tap på 10 minutter utredes og det klinger bra igjen. Klokka er 23, og losen drar ut mot bilveien. Da blir det stille. Sikkert vanskelig på den isete veien. Vi velger å dra etter siden det er jobb og skole i morgen på folket. Langt nede i kleiva er signalene sterke. Jeg plystrer, og Ekko kommer inn som et skudd. Jøss, for en lydig hund...;-)
Vi møtes ved bålet og er samstemte i at hunden har gjort jobben sin, og er godt fornøyde med kvelden. De yngste har blitt transportert hjem....
Vil igjen takke for en flott jakt på Øygard. Det er gøy å kunne være sammen med andre på jakta. Kommer gjerne igjen.
Linn og Kristina koser seg ved bålet...
2 comments:
Hallo Bjørn !
Veldig fin side du har. Det eneste som er mer gøy enn å jakte er å lese om jakt !
Lurte litt på denne operasjonen til hunden din og hvilken spesialist du brukte
Har slitt litt selv m støveren min i høst. måtte ta en runde med ivo og atibiotika før jakta og hadde etter dette kjempe fine loser på tørt og vanskelig føre men så etter en mnd ble det stopp. så mere atibiotika men stopp igjen etter en mnd.hvit snørr/slim i trynet på bikkja med en gang mye støyting og dårlig trøkk i losen. Kunne vært greit å få sjekka litt mer isteden for å bare pumpe inn ivo og atibiotika.
Hei.
Takk for kompliment - hyggelig. Enig i at det er gøy å lese om jakt, og får jo litt stemning uten å være på skauen. Jeg bruker Mandal dyreklinikk som "fastlege", men på grunn av mangel på utstyr kan ikke de utføre slike inngrep. Så de videresendte meg til Kristiansand dyreklinikk. Veterinæren der har veldig god erfaring med denne type operasjon og hals/nese trøbbel. Han har nok i snitt etpar slike operasjoner i måneden iallefall. Ellers er det en klinikk på Jeløy utenfor Moss, som har landets mest avanserte utstyr har jeg hørt. For min del syntes jeg ikke det var nødvendig å dra så langt. Forskjellen i mitt tilfelle er at i Kristiansand syr de sårene etter mandlene, mens i Moss bruker de laser. Det kom ikke en bloddråpe etter Ekko sin operasjon, og det må sies å være glimrende utført. Dine problemer høres veldig like ut som det jeg hadde. Ekko både snørret, nøs,osv osv. slimet mye ved anstrengelse også. Det er leit å se kompisen sin slite slik. Ekko slet også med å få skikkelig trøkk på haren, og ble liggende fort bakpå. Ivo og antibiotika får en midlertidig effekt så det ut som. At det rensker opp litt i slimhinnene for en stund. Men etterhvert forsvinner jo denne virkningen hvis ikke det klarer å knekke det. Synes du burde bestille en time, og det kan du gjøre hos din lokale veterinær. Da bedøver de den, og man ser sannsynligvis om mandlene ikke er helt fine. I tillegg oppdager man raskt om ganen henger langt ned og stenger for luftrøret. Og for lite luft til lungene fører til mindre arbeidskapasitet, mindre oksygen i blodet, melkesyren inntrer og normalt mer slim. Tror du gjør best i å ta en ordentlig sjekk i stedet for å hive i den ivo og antibiotika. Til slutt blir nok effekten av det mindre også. Jeg kan absolutt anbefale klinikkene jeg har brukt. Dyktige folk med omtanke for hundene. Håper det ordner seg for deg. Jeg unner alle en riktig god los og fin opplevelse på heia. Og de firbeinte vennenne våre fortjener jo bra stell. Skriv gjerne en kommentar eller mail hvordan det går. Og du må bare ta kontakt igjen om du lurer på noe. Skal hjelpe så godt jeg kan. Lykke til!
Hilsen Bjørn Ivar
Post a Comment