Luftetur

Nå om dagen er det mat og atter mat. Da er det godt å komme seg ut på skauen litt for å få seg frisk luft. Nå er det jo selvsagt romjulsfredning, og jakt utgår. Men å slentre rundt litt med pasienten er jo fint. Jeg har gått noen turer i bånd. En dag slapp jeg han...i et forferdelig vær langt utpå dagen. Glad og fornøyd gikk han på fot i 4 timer, antakelig på tre forskjellige. Med overlegg slipper jeg han sent idag også. Det er mest for at han skal få løpe litt etter å ha vært i ro etter operasjonen - en rolig start. Slipper langt nord i 11 tiden, selv om jeg vet om noen nærme som beiter på ospene jeg har felt. 13.30 kommer han inn og ser litt småsur ut. Ser kanskje ut til at motgangen fortsetter, selv om nysing og snøfting er borte - kun litt rennende nese. Han har som vanlig ikke tid til å tilbringe tid med meg. Etter en drøy time peiler jeg meg mot ham og tenker på hjemvei, synes det er ok dag dette. Klokken er 14.58 og et infernalsk beskrik bryter stillheten... Jeg står midt mellom granleggene i Hylmemyr og losen starter nord for meg. Det går jevnt i 15 minutter, så er den på bilveien og det blir stille noen få minutter. Jeg får fram kameraet når han setter i gang igjen, men før jeg vet ordet av det kommer pus luntende til meg - på 2 meter. Han fortsetter forbi, tar en liten sving og er plutselig i beina på meg igjen. Kameraet er først klart når den fortsetter videre. 1 minutt 30 sekunder senere kommer Ekko. Litt surr der haren har oddet og gjort vendereis, men finner greit ut av det etter et snaut minutt. Så ut på veien igjen. Første tapet kommer nå. Senere viste det seg at disse vanskelighetene tydet på at haren ble skremt av blitsen til Liv Margrethe sitt kamera. Men etter 8 minutter auser han på igjen. Jeg beveger meg mot bålet, men plutselig ser jeg haren fyker forbi bak meg. Ekko ligger nå ca 1 minutt bak. En ny runde, så kommer den hvite dotten til syne blant granleggene igjen, og videre forbi meg ut på veien. Ekko kommer stødig jagende på overvær 50 sekunder bak med bra aus. Han er litt annerledes i målet enn før. Litt grov, mørk, kanskje litt hes. Litt kjedeligere enn det klingende målet han bruker å ha, men det visste jeg kunne skje etter denne operasjonen.Men for all del, han har fortsatt to tonig mål med lyst og grovt om hverandre. Losen går jevnt, men etter at klokken passerer 1600 velger jeg å hente hodelykten min. De neste minuttene har jeg ikke helt oversikt over losen, men hører han inn og ut av hørehold hele tiden, med jevnt trøkk. 1630 velger jeg å koble, og tenker på det jeg skrev om å løpe til jeg ser mannen med ljåen - som skrevet så gjort. En finne som er heit i toppen lar seg ikke alltid koble like enkelt. Haren har endret litt på kursen, og jeg får koblet i los på veien like nord for huset. Klokken er nå 1650, og nesten 2 timer siden uttaket. Syntes det var en fin gjennomkjøring, men absolutt nok etter såpass lang hvileperiode. I tillegg har jeg bare 8 minutters noterbart tap i boka. Så Ekko får absolutt godkjent i dag.