Smygjakt

Mandag kveld dro jeg ut med rifla en tur etter jobb, for å smyge litt på rådyra. Dette er en jaktform jeg drev mye med tidligere, og som jeg liker godt. Da er det kun deg selv mot dyrene på deres hjemmebane. Og mang et rådyr har falt på denne måten. De siste årene har det blitt mindre av det, men vil prøve å ta det opp litt igjen. Har nok skutt flere slik enn for hund oppigjennom.
Vel, jeg dro ut, og etter en halvtime sniker jeg meg innpå tre dyr - geit med to kje. Utrolig morsomt, og tenker på noen doubleer og mer for noen år siden. Jeg avsikrer rifla, legger trådkorset på bogen. Etter en stund sikrer jeg rifla igjen, og trekker meg stille tilbake. For å være ærlig synes jeg det var opplevelse nok å ha kommet meg innpå dem, og dette ga meg nok til å kunne si det var mer enn vellykket. I tillegg var nok dette de jeg har sett på jordet hele sommeren. Så de fikk gå denne kvelden. Godt fornøyd rusler jeg hjem i mørket. Der stod det også en gjeng rådyr på jordet.

Opplevelsen ga mersmak, og før jeg dro på jobb tirsdag morgen dro jeg ut igjen en tur. Lyset begynner å ta over, og jeg smyger meg stille til en liten flate med et lite dalsøkk mellom to småkoller. Der ser jeg plutselig en bukk mellom trærne, og som blir borte. Jeg smyger sakte litt frem, og plutselig kommer et dyr ut på flaten mellom noen bjørkelegger. Jeg sitter i knestående, og finner dyret i siktet. En spissbukk. Jeg tror den første var større, men jeg har overhodet ingen interesse av trofeer, så det betyr ikke noe - det er opplevelsen på skauen som er viktig å glede seg over, og ikke en skalle på veggen. Det vil si at de skallene jeg har tatt vare på er spist opp av mus og slikt enten på låven eller bak låven...Bukken tar noen steg, og i det den stopper på ca 100 meters hold sendes kula avgårde. Før det har stilnet ligger bukken urørlig på bakken.
Jeg må nok ta noen slike turer igjen.
Så var det tid for å dra på jobb.

Men enda større ble det senere på dagen, da Liv Margrethe og jeg ble foreldre til en nydelig jente. Om kvelden kom Anna, og vi gleder oss veldig over dette.
Spørs hvor mye jeg kommer til å bruke tid på bloggen fremover. Endel jakt blir det, men om jeg skribler som jeg har gjort til nå er vel slett ikke sikkert. Men noen turer kommer det nok til å bli skrevet om.