En dag som driver

Kaffe er en selvfølge på Revebu


Så var det siste dagen i elgjakta her. Vi skulle forsøke oss på å få ungdyret her hjemme. Vi har vært ute to lørdager tidligere, og kan vel ikke si vi har stresset veldig for denne elgen akkurat. Siden sist har jeg sett ungdyr her oppe, men så var det å lure den under jakta. Vi var som vanlig ikke veldig mange folk, og jeg meldte meg som driver hele dagen. Så kan jeg gå og inspisere skogen, og det med skytingen er ikke så utrolig viktig.
Vi møttes nede på Mjåland kl 9, skytterne dro opp til meg som vanlig, mens vi drivere gikk ut syd i terrenget for å starte oppstigningen. Etter en times tid startet vi jaget. Like etter meldes det om to dyr hos en post. Ku og kalv. Det er sånn sett skytbart, men vi velger å la være å skyte ku og kalv her hos oss. Ellers var det ikke noe i sydjaget. Vi tar en kaffekopp, før vi starter på Kvennhusheia. Her ser vi tydelige brennferske elgspopr inn i heia. Idet vi starter braker og knaker det bak postrekka, ganske typisk egentlig. Et rådyr er det eneste som kommer fram her.
Da er det tid for det sosiale, med bål på Revebu. Og svigers Are har med så mye pølse at man skulle tro han hadde med niste til hele jaktlaget.
Etter en lang lunsj starter vi opp med Nordajaget, som er over mitt terreng. Dette har jo egentlig vært noe av det sikreste i mange år. Vi setter i gang, og får tidlig føling med elg. Men dessverre kommer ikke dyret ut til postene. Det må også sies å være noe få drivere for jaget, spesielt mot slutten.
Vi takker for i år, og er skjønt enige om at det til tross for lite utbytte ikke er noe tungsinn å se blant folk. Vi har hatt noen trivelige dager med mange gode historier og skrøner. Og den elgen vi ikke fikk, ja, den har det jo greit i skogen:-)


Så ebber årets elgjakt ut, og kveldsdisen overtar......