Elgspor...

I ettermiddag så jeg en elg i veikanten, og da ville jeg se om Wilma ville ta etter ferskspor. Dette sa hun ikke nei takk til, og var ufattelig ivrig der hun la i vei. Vi holdt vel på litt under halvtimen, men jeg fikk se at jaktinstinkt har hun så det monner. Liv Margrethe så en elg da hun kjørte hjem i kveld, og tre kvarter senere var Wilma og jeg på sporet. Hun la i vei uten å nøle. Et drøyt kvarter senere synes jeg det var nok, så er nok den lille frøkna gira neste gang også regner jeg med. Virker iallefall som dette er morro:-)