Tatt av vinden.......

Losen bar til topps...


Ai ai.... Så kom jeg til Austad i år. Tenk, første turen ble tre dager før jakta er slutt. Nå var ikke dette dagen jeg normalt hadde tatt turen bort. Med en værmelding på vindstyrke rundt 20. De andre på jaktlaget sto over, så jeg dro bort alene...i ren desperasjon for å få en tur bort. Her kan jeg fritt boltre meg på nær 7000 mål, og villmarksfølelsen er helt annerledes enn hjemme. Bjørkelier, fjell og lyng. Det er terrenget i et nøtteskall. Og traktorvei som man er vant til finnes ikke i denne delen av terrenget. På andre siden er det en som følger fjellet. Med andre ord: Her får jeg en indre ro og villmarksfølelse. Det er noe helt særegent å komme hit. Etter 45 minutters gange er jeg kommet til grensen, og slipper Ekko i håp om at det ikke er fot før inne i bjørkeliene. Men han blir borte, og jeg finner mye haremøkk. Vel, det er jo bra....men været er helt vilt. 5 grader, regn/hagl/og sludd og litt oppholds. For ikke å snakke om vinden.... Huff. Hjemme blåste det også litt(opp mot kuling styrke). Men av erfaring er det som natt og dag når man kommer ut her. Terrenget stuper ned i sjøen, og med en høyde på 3 - 400 meter sier det seg selv at det er som en mus som fiser i vinden hjemme i forhold til her. Jeg gjør opp varme bak en stor fjellskrent der det ikke er mer enn liten kuling. Så synes jeg Ekko sine toner bryter gjennom ca 11.15, og igjen 11.45. Men det er helt umulig å kunne høre noe los i dette været. Klokken 12 er jeg sikker...losen går over en høy fjelltopp, og ned i bjørkelia. Bra å kunne holde den der oppe i stormkastene. 12.30 kommer den tilbake over toppen, og jeg er på vei opp på post. Og det er mang en hare jeg har felt der oppe. I det jeg trår opp på en fjelltopp over en skrent møter jeg vinden og blir kastet tilbake, og tromler ned skrenten. For en vindstyrke. Jeg møter vinden litt mer forberedt, og er på plass. Men losen har dratt forbi, og jeg hører han igjen på neste topp. Det må være utrolig vanskelig å holde haren her idag. Mer hører jeg ikke, og de gangene jeg hørte noe var det ikke mye. Jeg rusler rundt litt for å holde varmen, og klokken 13 møter jeg Ekko. Tror han også er overgitt over været. Jeg velger å kapitulere, og kobler. Jeg kom meg i alle fall til Austad en tur....