Sliteføre på Øygard

Idag var Ekko spurt opp til familien Bråtveit på Øygard. Og her har vi mange fine minner, så dette hadde vi troa på. Utpå formiddagen kom også Arne.

Vi møttes kl 9, og da kom snøen også. Noen mm la seg, før skylaget åpnet seg til en kald, fin dag. Dette lovet veldig bra, og den lille snøen trodde jeg skulle gjøre forholdene bra. Et flott bål varmer godt, og vi hygger oss der vi venter på uttaket. Klokken er 0940 da Ekko gir lyd fra seg første gang. Veldig lignende noen støyt på foten, men ti minutter senere er jeg sikker på at de i alle fall er ute. Men det er kaldt og hakkete for det meste. Noen få drag innimellom kommer det velkjente målet med lyst og grovt om hverandre. Og innimellom ser det ut til å virkelig dra seg til, men så plutselig stopp igjen. Jeg går inn i losen, og ser haresporene innimellom, men uten sjanse til å finne ut av noe. Slik går det før dødtapet kommer kl 11. Han jobber lenge på tapet, men utpå dagen starter han på ny fot. Vi gir han en sjanse, men velger å koble kl 14.
Sånn er det med denne jakta - noen dager kan det gå trått og virke veldig vanskelig. Men vi får bare se på det som en utfordring å reise oss neste gang. Ekko vil gjerne komme igjen for en revansj.... Takk for turen.