Bursdagstur i Lervika

Andreas og Ekko koser seg etter endt dag, selv om sistnevnte sikkert hadde lyst til å fortsette utover kvelden....

Som vanlig gikk årets bursdagstur til Lervika hos Andreas. Noe fremskyndet siden Andreas ikke er hjemme på bursdagen. Vi møttes litt før 9 hos Andreas, og med oss var også Enis og Dino. Været varsom det bruker på bursdagsturen: overskyet, + 6 grader, med en blanding av frost og våt bakke.
Vi slapp Ekko noe før 0930, og etter peilen å dømme fikk han raskt noe å jobbe med. Vi startet å gjøre opp varme, og da ga Ekko lyd fra seg klokka 10. Veldig sparsomt og hakkete. Den hadde tydeligvis dratt tidlig fra setet. Ekko jobber seg videre på strengen med lite klang i målet, men etterhvert noe tettere. Så begynner fjellene i Lervika å riste..... et noe så vanvittig beskrik at haren må ha ønsket seg vinger. Ekko hyler utover heia mot oss. Enis ser haren med Ekko hakk i hæl. Det viser seg at denne haren bare gjør noen små runder, og passerer på meteren samme plass flere ganger. Idag er vi på jakt, så nå skal postene ut. Jeg holder liv i varmen, mens de andre drar ut. Andreas og Enis ser den igjen, men det er ikke sjanse å skyte. Dino står midt i losen, men haren smyger seg forbi usett i tetta flere ganger. Det blir noen småtap, før et litt lengre. Det ender med at fjellene igjen begynner å riste da Ekko skriker til i flere repriser oppover heia mot Knartjønn. Da klokken passerer 12 vil eg begynne å poste. Selvsagt kommer det da et vanskelig tap. Typisk. Allerede før kl 13 kommer Ekko inn, noe som er helt usedvanlig tidlig til han å være. Jeg synes dette er greit, siden han ofte kan være en stabukk til å holde på, så jeg gir han en pølsebit. Han har såvidt svelget unna før han er borte igjen. Allerede klokka 13 skriker han igjen. Her har han ikke vært hverken under los eller søk tidligere. Losen passerer nedenfor oss inn mot det gamle losområdet. Nå er vi raske med å poste ut. Dino melder at han ser den på langt hold - lenge. Og siden denne er hvit, mens den forrige var blåhare vet vi at Ekko har vippet en annen. Andreas ser den også, så kommer den til Enis. Det som skal bli et smell ender i et klikk for den gamle hagla, og haren fortsetter videre. Plutselig er den hos meg på 30 meter, selvsagt der jeg stod for minutter siden på post. Det er tett granskog, og jeg vil vente til den kommer litt fri. Den vinkler plutselig og jeg har ganske grei sikt et sekund der den løper fra meg. Hvorfor jeg ikke skjøt vet jeg ikke. Det var ikke at jeg absolutt skulle ha lengre los, men kanskje tanken om at den allerede er på vei til uttaket kan gi oss mye morro. Altså at den vil løpe rundt beina våre. Men du verden så feil man kan ta. Den drar ned til Lervika, ut på bilveien, krysser over på andre siden og drar opp på heia. Da aner jeg at jeg nok burde ta skuddet, selv om jeg hadde håp om at den ville komme tilbake. Den gjør etpar runder i toppen før ferden fortsetter. På peilen mister jeg signal 2,5 km unna, da er den passert Prestjord og nærmer seg Øydna. Jeg får den inn igjen da jeg hører losen dra seg mot toppen en drøy km unna. Andreas og jeg velger å følge på etterhvert. Og i losområdethører vi losen går, og etter småtap kommer beskrikene også her. Klokken er 1630 da jeg roper han inn i los. Det var ikke Ekkosin feil at det ikke ble harefall idag, for han gjorde jobben sin i alle fall. Nå får han lade batteriene til i morgen, for da er han invitert til nye eventyr på Øygard.