Andreas ringte meg fredag kveld og lurte på om jeg kom ut på jakt hos han i Lervika. Det ville jeg jo selvsagt. Ettersom de starter på elgen først om en uke gikk jo det greit da. Litt fram og tilbake om vi skulle ut etter hare eller rådyr, ble det grunneieren som til slutt bestemte seg for rådyr denne gangen. Vi slapp dreveren Jenny til naboen, klokka 9, og jeg hadde gått et stykke inn på post. Minuttet senere går losen, men få minutter etter blir det stille. Jenny er uerfaren og dette var ganske normalt. Solen skinner og dagen er fin uansett. Vi velger å prøve et nytt jag, og jeg skal etterhvert flytte meg mot Knartjønn. Ingenting skjer før jeg plutselig hører noe. Rådyr. Det kommer på fjellet på andre siden av tjønna i godt driv, men ingen los. Jeg velger å holde igjen skuddet, og gambler på at det skal over reet 50 meter unna som er spranget der jeg skal dekke. Spent konstaterer jeg at det vinkler i riktig retning, og bråstopper inni noen tette graner uten mulighet for skudd....hmmmm. Så skjer ting raskt - bukken skyter ut av granene, og ut på flaten som ikke er mer enn 15 meter. Her gjelder det å svinge rifla best en kan. Jeg klemmer på, og registrerer at bukken senker farta. Den forsvinner inn i tetta før jeg igjen trekker i avtrekkeren. Ting roer seg igjen, og jeg rusler bort. Der ligger den under skrenten. Andreas får beskjed, og kommer gladelig bort med Jenny. Vi setter oss ned en stund i godværet før vi trekker på hjemvei.
Andreas ser ut til å være godt fornøyd med dagen, noe også Jenny virker å være der hun passer på i bakgrunnen.
No comments:
Post a Comment