Så var det duket for premieren på Øygard. Dette hadde Ekko og jeg sett fram til lenge, og er glad for at Gerd og familien vil ha oss på besøk. Det var den vanlige gjengen, hvor også Arne kom med to av døtrene for å overvære starten på årets jakt. Været er delvis skyet, vindstille.
Vi slipper Ekko 0830, og 0850 går losen - litt forsiktig i starten, men så øker tempoet. Det varer ikke lenge før den er på veien, og løper over et av jordene med utsikt fra bålplassen. Et minutt etter er den på veien hos oss igjen. Ja, dette skulle vise seg å være en typisk veihare. Den løper inn og ut av veien, tar en lang tur nedover mot Åkset, løper inn i flere gardstun, og hilser til og med på en flokk med kyr på beite. Men Ekko henger på som en klegg. Noen små opphold blir det jo, og Geir Ove og jeg overværer et gjentak der vi står få meter unna. Begge med kaneraer som selvsagt ligger i lomma. Losen bølger frem og tilbake, og jeg undrer meg over unggutta som ennå ikke har ladet hagla. Det er jo artig at de vil ha en liten los først, og kan nyte losen en stund før jakta starter. Etter en drøy times los mener de det er tid for å lade opp. Geir Ove, Stian og Gerd med Håvard finner postene. Til nå hadde vi sett haren nok ganger til å ta den både her og der i jordekantene. Etter en langtur på veien blir det et noterbart tap, men plutselig ser vi den fyker opp i et gardstun, og hele veien ligger ørene flatt bakover ryggen. Den hadde visst hastverk. Den kommer rett mot Gerd, men bråsnur og drar mot høyløa på garden. Ekko kommer stødig oppover, men så blir det trøbbel. Losen har vart 1 time og 30 minutter. Vi viser Ekko området der haren løp ned, men ingenting. Så går vi mer nøye til verks, og vips er Ekko rene terrieren. Han krabber inn og kaver rundt under løa, inn og ut av alle sidene. Han piper og kviner, og kryper fra den ene siden til den andre. Men nei, vi må bare gi oss og går opp til basen. Ikke lenge etter smeller Ekko til med ny los i plantefeltet. En knøtt av en hareunge som bare stikker inni småplantene hele tiden. En gang var den ute i veikanten og viste seg for Håvard og Gerd. Denne haren ble vanskelig å holde gang på, og tapet kommer etter vel 20 minutter. Det viser seg å bli slutten på den losen, og etter en god stund får jeg ham med til løa for å se om den har ruslet ut. Men nei. Ekko gir seg imidlertid ikke, og drar ut i nytt søk. Vi sitter og prater litt, så smeller han til med hare nummer tre for dagen. Denne satt like bortenfor garden, og ser ut til å ture rett inni plantene øst for oss. Vi poster ut, og denne blir også raskt observert. En unge det også, men litt større enn den forrige. Den går samme sporene om og om igjen, frem og tilbake i granfeltet. Lilly Anna og jeg drar inn på post. Der får vi først et skimt av han, så overrumpler han oss fra en annen retning, før han for tredje gangen lurer oss. Jeg får selvsagt det glatte lag av Lilly Anna... he he. For den tredje gangen trengte jeg ikke vente til den var nærmere - noe som medførte at den skvatt inn i tetta igjen. Klokken er vel passert 15 da jeg kobler han i tap. Jeg tror vi alle var godt fornøyd med dagen, med mange opplevelser og mye spenning. I skrivende stund ligger Ekko i drømmeland, og det er tydeligvis om dagens jakt.
Vi sier takk for nok en tur til Øygard, og kommer gjerne igjen.
Nedenfor er noen filmsnutter. Jeg filmet bare med fotoapparatet, og gjorde ikke noen redigeringer. Sikkert ikke den beste kvaliteten, men artig med litt variasjon i innleggene.
Til venstre kommer haren på en liten stikkvei, og legger seg i buskene like ovenfor. Her stod Geir Ove og jeg få meter fra og så Ekko gikk inn en vei, og haren for ut på motsatt side. Den forsøkte alt den kunne for å gjøre krumspring på bilveiene.
Til Høyre viser Ekko at haren må bare løpe så mye den vil på veien, og setter klampen i bånn.
Snutten til venstre kommer haren over jordet som så mange ganger under losen. Til høyre kommer haren opp på veien etter å ha vært en snartur nede i skogen. Denne karen likte godt å løpe på veien.
Geir Ove ligger langstrak for å se etter haren under løa. Linn synes det hele blir litt morsomt.
No comments:
Post a Comment