Harejakt på Havreseland

Det er like artig hver gang jeg ser det er Gerd som ringer eller sender en melding. Ekko og jeg var ikke sene om å takke ja til å komme hjem til gården deres på Havreseland på Konsmo. Jeg føler meg virkelig priveligert hver gang de vil ha besøk av Ekko og meg. Jeg hentet Arne på Finsdal klokka 8, og 0830 ankom vi familien Bråtveit på Havreseland. Der stod det to elghunder og en drever, Max, Laika og Dolly som ønsket oss velkommen. Syntes synd på de der de måtte stå igjen og se på Ekko som skulle på jakt. Dette er første gangen min på Havreseland, da det er på Øygard vi har vært alle gangene tidligere. Gerd måtte på jobb idag, så ektemann Odd tok over som guide, sammen med Geir Ove, Stian, Håvard og Linn. Det er overskyet, 2 grader, og optimisme. Vi drar ut og slipper. Vi drar innover, men finner ikke fot. Men vi gir oss ikke, og fortsetter. Klokken 1030 forsvinner Ekko igjen, og vi setter oss. 1045 smeller losen like ved oss, og vi ser Ekko driver forbi mellom granene. Den gjør ikke lange turen før den igjen passerer like nedenfor oss. Jeg sier som vanlig at om unggutta vil skyte, så er det bare å gi på... Ekko er såpass erfaren at om losen går eller det blir dot, så klarer han seg. Og det er jo jakt vi er på. Det er jo også viktig for rekrutteringen at det er litt spenning. Så dette må gutta bestemme. Odd går med Håvard ned i granene, mens Geir Ove og Stian går ut på en skogsbilvei for å finne hver sin post. Arne og jeg blir igjen. Nå skulle det jaktes. Losen tyder på at det er en unge. 1105 drønner det fra posten til Stian. Geir Ove lurer raskt på om det gikk bra. "Ja", kommer det kjapt. Stian er en luring som tydeligvis visste hvor denne haren hoppet. Gratulasjonene strømmer inn over vellykket jakt. Ekko trøbler med en vendereis, og blir liggende etter. Dette markerer han tydelig med målbruken den siste strengen. Vi tar ut av haren, og rusler nedover mot hytta de har ved et vann. Her kommer han i ny fot, og klokken 13 buldrer han ivei igjen. Det høres ut til å gå jevnt, men ikke med full speed. Etterhvert drar vi etter, og hører ham innimellom. Klokken er 14 da vi møter haren som kom rett mot oss i furuskogen. Ekko kommer ikke - tap. Vi bestemmer at jeg skal rusle i retning av tapet og få han opp på sporet igjen. Jeg roper på han og sier pus er her - og straks er han hos meg. Vi småløper mot strengen, med Geir Ove hakk i hæl. Han tar sporet, og hakker bortover der han markerer at han ligger litt etter, men jobber med saken. Gutta drar etter for å poste. Så skifter Ekko gir, og gir haren en skikkelig omgang med fartsetappe. Haren unnslipper postene, og gjør noen triks, som mest sannsynlig er i forbindelse med en skogsbilvei der. Han trøbler noe, så blir det litt sparsom jaging til på den før det blir noterbart tap. Han får etpar ræs til den, men det høres vanskelig ut, og det blir tap. Sånn er det noen ganger. Klokken er vel ca 16 da han kommer inn. Og det er greit, for han er noe sliten ser det ut til. Vi sier oss fornøyd med dagen, og kobler. Må bare si takk for nok en fin dag på heia. Og når rådyr og elg må ha en pause for familien Bråtveit er Ekko garantert klar for nye utfordringer...;-)
Ekko ligger noe etter at han måtte finne ut av lureriet til haren før det smalt. Som vanlig tar han tak i haren, for han ser det som sin oppgave å bære den til gards. Slikt gjør han alltid med meg når dagen avsluttes, men nå skulle vi ikke avslutte ennå, så han valgte heller å komme på heia igjen.