Jakt, jakt og atter jakt

Sporsnø - og rev i ur!

2012-01-30T14:22:00.000-08:00

På denne steinen hadde reven satt seg oppå for å få oversikten over ura.

Lenge siden det har blitt noe skriblerier her nå, men det har vært en del andre ting å holde på med den siste tiden...
Men noe har man jo trasket uti skogen. Snøen har kommet, og stedvis går man i til lårene. Så mer snø enn vi behøver med andre ord. Til tross for snø så har det vært en begredelig sporsnø. All vinden visker ut mye av sporene og vi har flere ganger måtte gi oss på grunn av usikre tellinger i rundene. Noen mårer har vi gått inn. Forrige uke ble det skivebom med tre skudd ut i løse luften - eller rettere sagt i snøen. En av mårene ser ut til å legge sin elsk på så store urer at det er bare å dra hjem og håpe han gjør feilen i å legge seg i en noe mindre ur. Det er i tillegg lenge siden det har vært så lite rovdyr på heia her, og det er langt mellom sporene vi finner. Men gaupa har faktisk vært innom terrenget.....
Idag derimot var reven i ur på Apesland, ei kjent ur for oss. Så Helge og jeg dro ut sammen med Wilma i god tro. Jeg slapp Wilma, og lot henne søke litt. Synes det var for dårlig jobb av henne i søket, og ikke minst for lite villig til å gå inn. Så jeg valgte å jobbe sammen med henne. Da gikk det bedre. Det er ei ganske stor ur, så vi forflyttet oss noe, og etterhvert ble jeg oppmerksom på spor lenger oppe i ura. Da måtte vi bare konstatere at reven hadde forlatt ura mens vi gjorde klar børse og hund hjemme. Dette er ikke så uvanlig nå i paringstiden, men dersom den har ligget "løst" i ura kan den kanskje ha fått et vinddrag med menneskelukt da ringen rundt ble gjort. Men sånn er det bare. Ikke annet å gjøre enn å prøve igjen:-)

Bursdagsjakta

2012-01-15T14:41:00.000-08:00

Andreas venter på at losen skal ta seg opp mens maten freser i panna.

For tiden holder jeg meg litt i nærområdet kan man si. Det passet derfor veldig greit å ta bursdagsjakta. Siden Andreas og jeg fyller år på samme dag bruker vi ofte å ha en slik bursdagsharejakt denne måneden.
Han kom opp til meg ca 0930, og vi ruslet etterhvert ut i heia. Gradestokken viste 5 minusgrader, helt vindstille var det, med lett skyet vær, hvor sola gløttet gjennom av og til. Vi slapp Ekko ved Revebu, og det var raskt fot i enden av toppmyr. Så begynte losen like etter, men bare hakking. Han lå tydeligvis langt bak, og jeg kunne se på peilen at han gikk flere runder helt taus. Vi fyrte opp bålet og tok tiden til hjelp. Etter etpar timer med hakkelos, sa jeg til Andreas at nå begynner det å bli varmere og tettere målbruk. Jeg fulgte opp med å si at jeg hadde tro på god los nå. Det hadde han hatt hele tiden.... Et drøyt kvarter senere skriker Ekko til så ungskogen legger seg flat. Den drar utover i Fuglestveit skogen, mot Finsdalsvegen, men vinkler etpar hundre meter før veien, løper så inn på veien til Kvasshammeren og følger denne til endes. Runder ei stor runde mot Finsådal før den returnerer mot oss igjen. Da begynner den å ture der. Selvsagt på Fuglestveit sitt. Andreas står på byttet, og haren kommer plutselig mot ham, men snur før den passerer byttet. Der hadde den flaks gitt. Den fortsetter å ture, og går nå også noe inn på vårt terreng. Etterhvert ser vi at det begynner så smått å mørkne. Da setter haren kursen mot Mjåland. Og vips, så er det bekmørkt, og jeg velger å kjøre ned til Mjåland for å koble i tap. Andreas og Anna blir med. Jeg roper en gang, og får svar fra han med noen pip om at han kommer. Da hadde han unnagjort tre mil i løpet av dagen på denne haren. Det får være nok for idag:-)

Gluggjakt på rev

2012-01-13T14:19:00.000-08:00

En fremtidig revetrio?

Jeg har egentlig tenkt mye på å prøve litt gluggjakt på rev, og iallefall ha ute åte for å få den til å kunne holde seg jevnlig i området. Så i sommer la jeg planer om ei glugge. Jeg har noen fine kott i huset, som egentlig ikke var fine i det hele tatt. Så materialer og spikerpistol ble rigget klart. Vips så hadde jeg ei fin glugge, og Anna et fint lekerom i det andre kottet. Rommene er såpass store at det er egentlig ikke kott engang. I høst la jeg ut åte, og i uka før jul ble lampa med led pære montert (takk til Fred Erik for den). Med 30 watt lyses hele jordet opp - helt konge. Jeg har ikke sittet så mye ennå, men avventet aktivitet. Har sett spor etter reven like ved åta, og sittet litt i glugga, men det har helst vært for kosen:-)
Nå er det ingen snø igjen på jordet ved åta. Men med lampa på veggen er ikke det noen hinder. Åta ligger ca 30 meter fra huset, og holdet kan strekkes lenger enn det selv på barmark.
I morges våknet vi vel litt før kl 7, og Anna ville gjerne stå opp. Vi småprater litt om å lage frokost og sånn. Jeg speider ut soveromsvinduet mot åta, og der er reven. Veien til glugga tar ikke lang tid. Rifla lades. Jeg lirker forsiktig opp vinduet som er av den lille typen heldigvis. Jammen godt jeg fikk det til å gå lydløst da jeg hengslet det i sommer. Reven ser ut til å nærmest leke med åta der den løper og rasker til seg biter, hopper og angriper bitene. Før den til slutt roer seg ned med en godbit. Trådkorset er allerede på plass, og kula forlater børsepipa. Jeg føler det er en fulltreffer, men reven tar ut og nedover jordet i en forferdelig fart. Vel, jeg får vente med å gjøre noe før det lysner. I mellomtiden kjører jeg Anna til barnehagen og spiser frokost. Da det lysner tar jeg med Wilma for å spore. Tar også med hagla i tilfelle. Vi starter på skuddplassen, og Wilma blir jo fullstendig vill. Drar nedover og i alle retninger, fram og tilbake. Akkurat på den måten som gjorde at jeg avsluttet sporing på elg. Jeg lar henne drive på, men begynner etterhvert å innse at ho er helt på villspor uten noe som helst mål og mening med dette. Jeg går der og er ikke helt blid på denne bikkja. Men hun skal ha litt sympati, for det er sikkert mange duftmolekyler etter revens rasking på jordet. Tanken om å prøve med Ekko melder seg. Han er veldig lett å lese iallefall, og har jo sporet opp rev i bånd tidligere. På vei tilbake noe bortenfor der vi gikk ned blir hun plutselig fullstendig vill. Hun drar linen ut med en kraft jeg aldri har opplevd fra henne tidligere, og hadde hun hatt vinger hadde hun lettet på sekundet. Hun stuper inn under den store grana, og jeg må bare hive meg ned og kave meg etter. Og der ligger den. Helt urørlig. Ei fin tispe på 6,5 kilo. Wilma rister og biter. Så henter jeg Cora så hun også får snuse på mikkel. Litt mer forsiktig enn Wilma, men så er det jo første møte med reven også da. Da de har fått litt tid med reven må jeg komme meg avsted på jobb. En fin start på dagen.

Oppdatering på etterskudd

2012-01-13T14:00:00.000-08:00

Ikke blitt så veldig mye jakting ennå i det nye året. Må holde meg litt i nærområdet for tida. Etter nyttår har jeg sluppet Ekko to ganger. En gang ut døra her hjemme. Da kom han raskt i fot, og uttak i Solhei. Losen gikk jevnt en god stund, men etterhvert lå den og stakk i plantefeltene i håp om å riste av seg forfølgeren. Koblet han i tap utpå ettermiddagen.

Hadde også en tur med Enis tidligere på Aukland. Her fant vi ikke fot engang, så det ble bomtur.

Nyttårslos

2012-01-01T13:32:00.000-08:00

Da vi kom hjem fra nyttårsfeiring i natt var det kommet snø som lå fint i veien, og da må man jo selvsagt speide etter spor. Og jammen hadde reven og haren vært ute - kun få meter fra hundegården. Til tross for at det var langt på natt, og snø hadde gått over til regn, var det ikke lenge før jeg var i jaktklærne. Tok med Cora, og fulgte på sporene. Enkelte ganger tok hun sporet, men mye av tiden for ho gikk med til å ikke skjønne så mye av sporene. Vi fikk oss en tur iallefall.

I dag slapp jeg Ekko her hjemme. Han fikk raskt fot på jordet. Jeg hadde litt jobb å gjøre her hjemme, så han får bare holde på selv. Etter en stund gikk losen. Uti losen ei stund står jeg på taket og ser en snøhvit hare komme i jordekanten. Cora er som vanlig løs på tunet og leker når jeg driver med et eller annet her. Jeg hiver meg ned stigen, og får med Cora bort på strengen. Selv om jeg vil ha henne på reven hadde det vært spennende å se reaksjonen hennes. Vi kommer bort og hun merker absolutt ingenting. Litt inne i skogen stopper hun plutselig opp og markerer lukt. 3 minutter etter at haren kom, kommer Ekko i full los, og passerer akkurat der Cora markerte lukt. Cora og jeg rusler opp til låven igjen. Kobler Ekko i tap kl 1730

Viltkamera

2011-12-28T13:17:00.000-08:00

Viltkamera

2011-12-26T12:23:00.000-08:00

Viltkamera

2011-12-25T13:17:00.001-08:00

Legger ut noen bilder/filmer fra viltkamera nå som det er hviledager. Har en god del av dem, men med billigkamera blir en del bilder av dårlig kvalitet, så plukker ut kun enkelte. Er en del hjortebilder som bare blir værende igjen i galleriet, for de ser ut til å bare sveipe forbi uten å få noe fint bilde.

Tradisjonen tro.....

2011-12-23T15:36:00.001-08:00

Tradisjonen tro møttes vi til julebord og litt rådyrjakt hos Arne på Nome. Da vi ankom Nome 0830 brant allerede bålet, og historiene satt løst. Helge, Atle, Jon, Kjetil, Knut, Øyvind, Per, Bernt og meg i tillegg til verten Arne. Med tanke på de siste to års storeslem, var vi jo litt ydmyke i forhold til at Arne nok en gang stod for terrenget. Men planen var allerede klar. Vi starter med Bjønnåsen i år også. Gradestokken viser 3 plussgrader, og det er syltynt med snø igjen her ute. Drevet starter, og det gjør regnværet også. To dyr går ut av jaget mellom Helge og Atle som driver gjennom heia. Det er spor etter etpar til, men heia har vært jaktet i to dager tidligere ser vi sportegn etter. Da var det tid for julebord med diverse tilbehør i form av biff, rådyrkarbonader, fløtesaus, kantarell, kotelett av både elg og gris osv osv.... Utpå ettermiddagen skulle jula jaktes inn og Borveheia stod for tur. Tradisjonen tro kom jo også ordene stufullt og stuklar gjennom denne dagen. Men selv om vi alle var stuklare, var det nok ikke fullt så stufullt som de to foregående årene...men hva gjør vel det. Før vi dro ut til Borveheia kom jo også historien om Thorvald som alle år. Han satte seg i Byringsdalen kl 8 om morgenen på en fluktstol, og sa til Helge og de andre at her blir han sittende, for her kommer dyra før eller siden. Klokka 16 smalt det, og han fikk til de grader rett:-)
Vi satte i gang, og et dyr var i jaget, men lurte seg unna i et forferdelig tett plantefelt. Det eneste som ble observert på post var en elg. Da var klokka mye, og i skumringen dro vi over Eplehagen tilbake til bålet.
Da var det duket for kveldsjulebordet, og julefreden kunne senke seg over skog og hei.....

Ønsker alle en riktig god jul!

Sporsnø

2011-12-21T14:27:00.000-08:00

Så kom sporsnøen vi har ventet på. Det har jo vært litt snø tidligere, men denne snøen var perfekt. Helge og jeg dro ut og skar av heia fra Mjåland og opp, ned bilveien, over til Finsådal, og Apesland til Lauvslandsmoen. Vi strevde med to rever som dro langt ut til Finsdal, ved Finsådal fant vi spor etter måren, og skar av fra Apesland mot Lauvslandsmoen. Der kom vi på dem igjen. Klevelandslia var sjekket, så nå var den i runden. Vi fulgte på, men dette var en langtraver, og klokka går jo som vanlig fort. Klokken passerte 15, da vi kom til et område på øvre Kleveland der den hadde gått på kryss og tvers. Jeg hadde på de første rundene sprunget meg veldig varm, og var våt av svette. Når vi nå måtte roe ned og telle alle vendingene tok frosten meg noe så inst i............... Jeg forsøkte å løpe meg varm igjen, men frosten var kommet for å bli ei stund i kroppen. vi innså at dette rakk vi ikke før mørket, med tanke på å hjem og hente hund og børse. Så da avsluttet vi for dagen. Etter en lang dusj, og omfavnelse av ovnen, fikk jeg varmen igjen utpå kvelden......

Torsdag var det ny dyst, men dessverre var snøen noe dårligere. Til tross for at det er innspurt i rådyrjakta, velger vi selvsagt bort de og satser på rev eller mår. Idag finner vi heller ikke mye spor, og frykter det er dårlig med mår og rev i terrenget. Vi finner et revespor som er fra etternatta. men sporene er ikke helt gode. I håp om å finne noe nyere går jeg noen runder til. Det begynner jo selvsagt å dryppe fra trærne også....Men dette å finne noe nyere spor var visst ønsketenking. Helge har andre gjøremål siden vi ikke fant noe nyere. Så jeg velger å gå en tur med Cora. Hun merker definitivt lukt, og sporer noen meter om gangen sånn innimellom. Ellers er jo alt annet også nytt. Så mye må jo utforskes for en valp. Vi fulgte på et stykke, før hun syntes det var nok.

Cora

2011-12-19T14:47:00.000-08:00

Cora har virkelig funnet seg til rette, og vokser raskt. Noe som ikke er så merkelig med den matlysten hun har. Frem til nå har det vært hovedvekt på gåturer uten jakt som hensikt. Men gåturene sammen med Wilma er jo fantastisk moro for henne. De to er som erteris, og Cora er noen ganger svært så pågående. Likevel takler Wilma dette med stoisk ro.

Til nå har jeg fokusert litt på lydighet i form av innkalling. Det ser forløpig ut til å ikke være noen utfordring, for med en så matglad hund kommer hun som en tornado når jeg blåser i fløyta. Faktisk er Wilma også veldig god på dette nå.

Ellers er hun en veldig glad og trivelig hund, som er utrolig tillitsfull og ser ut som hun har sterke nerver. Hun er nå 4,5 mnd gammel, og jeg fikk beskjed om at kullbror har allerede tatt ut hare og jaget hare. Cora har jaget i bånd, dvs kvinet, på en streng Ekko har jaget - så om det var på haren eller Ekko vet jeg ikke. Likevel er planen min å vente litt med å starte med henne på skogen. Jeg ønsker å prege henne først på reven, og vil da drøye til hun er litt mer moden - en måned eller halvannen til...... Deretter får vi leke litt med haren kanskje. Nå håper vi uansett på fin sporsnø snart, så får Wilma arbeidsoppgaver også:-)

Vått føre

2011-12-15T15:53:00.001-08:00

Ganske sjeldent at steinbrua vi går over åna er nesten helt under vann.

Fikk meg en tur til ut på Austadheia. Men med været om natta tenkte jeg nok det ville bli vrient. Det hadde blåst og regnet noe forferdelig. Idet jeg parkerte hadde jeg 3 plussgrader ute. Ekko og jeg trasket innover, men kom oss såvidt over Åna idag, så da tenkte jeg at her måtte vi finne en sen morgenfot for i det hele tatt finne lukt. Jeg slapp han på samme sted som sist, og han startet å søke. Vi trasket rundt, og ned mot Ospelunden, og lia ovenfor Austadhytta, før vi dro retning sjøen og svingte opp på Sydheia. Han trålte liene, og jeg ventet håpefullt på at det kunne bli gang på noe. Ved tre anledninger viste han nok antydning til lukt, men dette viste seg å være feil dag å prøve seg på haren. Da klokka var 1530 var vi ved bilen igjen - litt slukøret...men vi får snart ta en tur igjen.

2011-12-11T15:03:00.000-08:00

Bålet ved Storebu varmer, og det ryker fra pipa:-)

Idag var det tid for Ekko å komme seg ut igjen. Jeg dro til Øyslebø og slapp han ved Åsevann klokka 11. Det var oppholds med 1 minusgrad, og fryst regn på bakken som avslørte sporavtrykk - ikke alltid det beste føret, spesielt når det etterhvert begynte å regne. Ruslet opp til nordsiden av Jerbermyr, og etterhvert så jeg på astroen at det ble bare rødt i et lite område der. Jeg ruslet bare sakte retning Storebu. Der har jeg uansett god oversikt om noe skulle skje. Jeg kommer meg opp og fyrer opp i ovnen, og gjør opp en varme utenfor. Jeg hører da en hund som støyter like bortenfor retning nordover, antakelig rådyrhund. Like etterpå ser jeg Ekko er på vei opp etter meg - merkelig. Han bruker jo aldri å slippe en fot slik. Vel, han gjorde noen runder i området Runnemyr, og et kvarter senere gikk losen øst for bua. Langsomt og hakkete først. Men så løsnet det, og han dreiv i et forrykende tempo, en god runde, så langs Holmeslandsbyttet, til Høykleiv, Åsen og noen turer helt ut til Lindekleiv. Etter drøye to timers los ville jeg ut for å poste, og står på en plass haren har kommet flere ganger. Hvor ellers skulle den da komme enn 10 meter fra Storebu...utrolig vittig. Jeg gikk bortover for å se om den skulle ture i det området, hvilket den gjorde før den selvsagt kom der jeg stod.... Da klokken var 1630 fikk jeg koblet Ekko uti Håfjellan, så med en halvtimes gange til bilen begynte det å skumre kan man si.....

2011-12-10T15:12:00.000-08:00

I dag var det gjensyn med Espen - lenge siden vi har vært på jakt sammen. Men idag skulle vi prøve en av unghundene hans etter rådyr på Øyslebø. Var jo for galt om vi ikke skulle få noe gang på de der i år. Enis og Andreas var selvsagt også klare for jakt.
Vi startet opp noe senere enn normalt, men vi skulle ikke stresse idag uansett - jeg hadde lovet Espen bål, slik at han kunne steke osteskiver for første gang i år.... Vi startet med et normalt bra drev, men til tross for veldig mange feiemerker og noe merker ellers, var det tomt. Vi forsøkte så noe relativt nytt opplegg, og i Jerbermyra startet losen. Det nye opplegget funket ikke helt optimalt, og dyret lurte seg avsted. Det ble litt ompostering, men vi fikk aldri overtaket idag. Etterhvert kom hunden tilbake, og vi avsluttet for dagen - uten at Espen fikk stekt osteskivene sine......

2011-12-09T15:30:00.000-08:00

Legger for moro ut en liten snutt fra et viltkamera jeg hadde ute tidligere i år....

Combokameratene på rådyrjakt

2011-12-08T14:17:00.000-08:00

Combokameratene Per, Andreas, Enis og meg møttes 0830 på Øyslebø for å prøve rådyrene med dachsen Benny til Per.

Gradestokken viste 4 minus, med oppholdsvær og littegrann skaresnø

Vi startet med spesialjaget, men her viste sportegnene i snøen at vi var to dager for sent ute. Ved Arebu i neste jag var det nytt spor, men vi fikk ikke ordentlig gang på det, og måtte kaste inn håndkleet på dette. Etter en god pause på Storebu forsøkte vi Støttåsen. Enis og Per drev sammen med Benny. Også her var det bare to dager gamle spor. Så vi var hele tiden litt på etterskudd idag. Men sånn er jakta av og til.

Haren i grovura

2011-12-07T12:41:00.000-08:00

Ekko studerer grovura nedenfor, og innser han må til å kravle for å få gang på haren igjen....

Nå var det på tide å ut på heia igjen med Ekko. I går kom det endelig litt snø, og jeg hadde spor etter både mår, rev og hare i veien. Men jeg hadde ikke tid til noe da, men det hadde uansett ikke vært store sjansen siden det fortsatte å snø litt utover morgenen.

Men idag dro Ekko og jeg til Austad. Etter flere sesonger uten å ha vært her etter haren, var det godt å dra innover heia. Nede på flatene var det litt snø med skarp og isete skare og minus 4 grader, men etter 45 minutters gange innover, og ikke minst oppover var det en mye mer porøs skare. Men sterk nok til å bære haren, med få unntak. På toppene var det ikke så mye snø, men i dalsøkkene vasset jeg opp til knærne flere steder. Vel oppe var det så mye hjortespor at man skulle tro det var en hjortefarm, med opptråkket stier, og spor på kryss og tvers. Jeg drar opp på Sydheia, og på toppen hører jeg gevir skraper borti greiner, og der drar storbukken ut bare 30 meter fra meg. Ekko er i fot, og jeg rusler rundt litt og sjekker de få sporene man kan finne etter haren, det er et hopp her og der hvor skaren har gitt etter. Timene går, og forholdene ser ut til å gi Ekko store utfordringer. Han er helt taus, og jeg håper stillheten brytes av en skikkelig los snart. Utpå ettermiddagen starter han opp, men det er veldig hakkete og går tregt utover mot fjellkanten. Jeg lader opp og følger på. Utpå kanten ser jeg han kommer i ganglos mot meg, men så blir det tap. Han jobber rundt meg, og står på fjellkanten og speider ned i ei forferdelig ur. Ser ut som han tenker at om det skal bli mer gang på det, så må man ned er. Han kravler og kaver, og like etter brytes stillheten fra tapet med et beskrik. Men haren er nok på toppen før Ekko har kommet seg over de første stenene. Omsider kommer han seg opp og losen går mot uttaket. Her plundrer han litt, før det går en grei runde i lia. Etter en stund kommer han bakpå og det blir tap igjen. Nå nærmer klokka seg halv fire, og jeg har en drøy tur ned til bilen, så jeg velger å koble. Losen idag var ikke noe særlig egentlig, men med sterk vilje og enorm arbeidsmoral fikk nå Ekko luftet haren litt. Så må i grunn si meg fornøyd, siden forholdene ikke virket så altfor gode.

Luftetur for Ekko

2011-11-26T15:36:00.000-08:00

I morges skulle Liv M bare slippe ut Ekko så han fikk gjort sitt. Vi bruker ofte bare å slippe han rett ut døra, og han kommer rett inn igjen. Han vet godt forskjell på lufting og jakt, ikke minst pga peileren.

Men når ikke jeg er der, tar han tydeligvis en liten sjefsavgjørelse selv. Og han drar ut over jordet i takt med de voldsomme vindkastene. Været er jo forferdelig, med striregn og sterk vind, men dette gjør ikke noe tydeligvis. Ikke lenge etter går losen. Han får bare holde på, det er jo godt han får litt trim.

Losen går også utpå formiddagen, men med noe tap innimellom. Så må Liv M og Anna dra, så da får han klare seg helt selv. Om ettermiddagen/kveldingen er han blaut som ei fille, og er klar for å inn og varme seg foran ovnen......

2011-11-20T12:56:00.000-08:00

Lørdag 19.11
Lørdagen ble litt kort med tanke på jakting. Anna var klein i magen, og jeg brukte morgenen til å trøste og tørke spy:-) Helge skulle komme opp med dachsen Tor, sammen med Oddleiv. De kom utpå formiddagen, etter at Oddleiv hadde levert ved til kunder. Jeg hadde ikke mange timer til rådighet, før Liv M skulle avsted. Og Anna kunne ikke dra med noen steder selvsagt. Vi startet drevet, og var enige i at geiter skulle spares. Jeg satte meg på den ene godposten min, og valgte der jeg ikke satt sist. Altså der dyrene kom. Først får Tor ut en hare, men slipper den raskt. Etter hvert melder Helge at det er los. Og rådyret kommer presist to meter fra der jeg satt sist....ja, det er jo bare helt fantastisk. Så viser det seg at dyret var allerede ute og løp foran en hund. Ei stund etter kommer en drever, men den hører vi lite til. Det gjør vi ikke fra Tor heller - for han drar rett sørover som en strek. Da rådyret nærmer seg Finsdal mister vi gps kontakten med han. Da er i grunn jakta over, og vi trekker hjem.

Søndag 20.11
Idag ville jeg egentlig hatt med svigers ut, men han ville heller ha besøk av Anna. Og siden han har bursdag drar vi ned, og Anna blir igjen. Da vi kommer hjem godt utpå dagen slipper jeg Ekko, mens jeg sjauer i vei med ting her på gården. Utpå ettermiddagen hører jeg losen går så det suser i Solhei. Det går virkelig unna, og han drar ut både til Helleråsen, og Kallsåsen. Men er stadig innom Instevollen og Solhei. Han drar virkelig på, og det er som å høre han i glansdagene, så det virker som han er inne i en god periode med mye bra los de siste gangene. Jeg vil jo skyte litt, og etter etpar timers los lader jeg hagla og poster på Instevollen. Nå vil haren annerledes, og løper bare inne i plantefeltene, så etter at losen har gått rundt meg flere ganger drar jeg inn traktorveien hvor den har krysset 7-8 ganger. Losen fortsetter å gå rundt meg, før jeg hører at den drar mot huset. Og da ser jeg på astroen at den drar forbi på tunet, og sydover. Den drar ut til Kjergårdsmyr, opp Revehei, Helleråsen. Mørket faller på, og vi tar ut Wilma og Cora for å lufte dem mens vi hører losen fortsatt går tapsfritt. Den er tilbake til Instevollen og går nordover på veien. Det ser faktisk ut til at lille Cora tar foten og kommer med noen kvin. Vi møter Ekko der, og han lar seg motvillig koble kl 1730 etter over tre timer tapsfritt. Det varte imidlertid ikke så lenge før stegene hans var korte og tunge....... moro var det iallefall å høre denne losen.

Her er en snutt av losen etter mørket falt på, så det er mer en lydsnutt enn videosnutt..... dersom man ikke synes det er himla moro å se på grantopper.... Dårlig videokvalitet er det på kameraet også.

Harefall på Seland

2011-11-16T13:59:00.000-08:00

Trioen samlet på Seland.

I går ringte jeg Einar og fortalte at jeg hadde fri idag...han svarte raskt og hyggelig: "når er du her?" Så da var det klart for en tur med Ekko til Seland igjen, sammen med Einar.
Jeg henter Einar kl 0830, og litt før 9 slipper vi Ekko på Seland. Det er minus 1 og sola titter frem - en flott høstdag. Det går ikke lenge før Einar bemerker det jeg allerede har sagt til ham, at Ekko har blitt gammel, ting går litt senere og han er langtfra som før på heia. Einar derimot, som er over 90 år, hiver seg opp heia på sedvanlig vis. Og det er greit å gå med Einar, om det ikke blir noe resultat, så er vi like blide. Og han har vært så mye ute med Ekko opp igjennom, at han vet hvordan han var i sin beste alder. Og Einar har alltid latt seg imponer av denne hunden, så det er jo gøy. Vi hører snart en annen hund som går og støyter i lia vi ville prøve. Denne foten begynner Ekko på, men liker nok ikke selskap i foten, og vi forflytter oss utover. Vi gjør opp varme nedenfor Sofaen, og ser at Ekko har fot mellom oss og Bergetjønn. Her holder han seg lenge, før det dreier mot toppen av lia igjen. Så er haren på beina, men det går trått, og han ligger bakpå uten noe liv i losen. Slik holder han det lenge, og det beveger seg nesten opp på Homskniben, men såpass tregt at jeg drar ikke ut for å poste. Slik er det på og av los utover, og etter et langt tap kommer han inn. Vi bestemmer oss for å avslutte for dagen ved å dra ned lia hvor han har holdt seg mest. Så Ekko får gå fritt. Han velger å ikke henge i beina, og er stadig ute. Jeg merker han blir igjen litt oppi lia. Nede ved bilene på velteplassen møter vi grunneier Aadne som sammen med noen jobbet med å få opp slaktestativ for kommende elgjakter. Da kommer det plutselig beskrik etter beskrik oppover lia, og Ekko gir det han kan. Losen runder på toppen, og går nå stabilt, men i et fortsatt forrykende tempo. Etter noen runder drar haren nedover lia litt lenger nord, og er snart nede på bilveien nord for oss, men ikke i syne. Her har den gjort noen fantestreker, for tapet er et faktum. Etter litt er Aadne igjen alene med oss, og et nytt beskrik gjaller bortenfor. Aadne hvisker at han ikke har vært med å felle hare før, så nå var håpet at dette skulle bli første gangen. Losen går i lia, vender mot oss. Jeg ser bak meg, og der smetter haren opp veien til ei hytte. Jammen kom han over jordet ved siden av oss, ut på veien bak oss, og så opp forbi hytta. Ekko ligger i hælene, og tar strengen på veien på direkten. Haren løper på Kallåssiden noen runder, før den igjen er på veien lenger nord. Det blir tyst i to minutter før det igjen runger et beskrik på andre siden av jordet. Jeg har nå trukket meg tilbake, så den ikke kommer usett over jordet mot oss. Igjen går det i lia. Så kommer haren i full fart ned traktorveien fra lia. Siden Einar og Aadne står foran meg og ikke har våpen, må jeg forsere ti meter i skjul av Aadne sin bil for å komme foran dem. Dette rekker jeg fint før haren er på skuddhold. Valmeten er raskt klar, og to skudd drønner. Ekko jager inn til fallet, og en 1, 5 times flott los er avsluttet.

Aadne opplevde harefall for første gang, mens for Einar ble dette en til i rekken han var med på. Likevel er det spesielt for han når det er Ekko som drev haren. Gamlefar Ekko er imidlertid gåen, og la seg ned ved fallet.

Gildet 2011

2011-11-13T13:07:00.000-08:00

Jaktkompaniet "Det glade vanvidd" samlet til nok en fantastisk jegermiddag.....

Så var det tid for det store gildet hos godseigar Holm, med jakt, gode historier/skrøner, sosialt samvær og ikke minst fantastiske retter på bordet om kvelden....

Godseigaren startet etter fuglen om onsdagen, før også Sigmund kom utpå ettermiddagen for å ta seg en tur. Lite fugl ble sett, men noen vingeslag slo i trær og busker uten at det ble fangst.

Torsdagen var det duket for harejakt med Ekko kombinert med fuglejakt. Vi møttes om morningen hos Tor. Oddleiv kom også, så da var vi to "lokale vannhuer" som betegnelsen er.... Vi satte oss til bords for jegerfrokost med bacon og hjemmeverpede egg fra Bjønstø. Ekko dro ut i søk, og da vi reiste oss fra bordet hadde han søkt mesteparten av terrenget, så vi ruslet bortover bilveien, Oddleiv og meg, svingte retning Bjønstø/Kimestad. Ekko drar langt ut i søk, og havner til slutt ved Instevollen og Løhei. Der får han fot ved byttet til mellom meg og Neset. Vi sitter på god avstand og jeg syntes jeg hørte los, så vi trekker etter. Joda, han har los, men det er dårlig, og er litt av og på med noen renn inni plantefeltene. Det er ikke særlig til los. Vi fyrer opp bål på Instevollen, og konstaterer tap, som blir dødtapet. Ekko kommer inn kl 15, og vi avslutter for dagen. Sigmund og Tor hadde vært ute etter fuglen, og kunne fortelle at det var dårligere med fugl i år enn det de kunne huske. De hadde sett fugl, men ikke spesielt mange.

Fredag skulle vi prøve rådyrene, noe som er nytt at vi jakter rådyr både fredag og lørdag. Enda et "lokalt vannhue" kom til, Helge, som hadde med dachsen Anton. I tillegg hadde også Joachim ankommet. Vi startet i 9 tida, og slapp som vanlig ved jordekanten. Drev mot byttet, men for første gang i historien var det tomt i dette jaget, noe vi tilskriver at vi ikke hadde viltåker i år på Apesland..... Helge drev tilbake området ved Styggedalen, også her tomt. Det merkelige var at det ikke fantes noen merker heller. Om ettermiddagen forsøker vi Kvennhusåsen. Heller ikke her fikk Anton godlukt i nesa. Dette begynte jo å se litt mørkt ut, ikke minst for neste års jegermiddag - for målet er jo selvsagt at vi skal ha jegermiddagen fra fangst de dagene vi jakter. Men humøret, og optimisme for lørdagen var likevel topp.....

Lørdagen står jeg opp, og da det lysner ser jeg det står tre rådyr på jordet. Det kan jo bli en enkel måte å sikre årets fangst på..... Jeg konstaterer at det er geit med to kje, og slår fra meg ideen om å felle et av dem. Hadde det vært en bukk, så ok. Ti minutter senere, og jeg er på farten for å treffe de andre ser jeg et rådyr utpå igjen. Nå var det bukken som stod i åkeren! Anna syntes dette var spennende og sa at pappa måtte på jakt:-) Jeg smyger ut i jordet, finner meg passende sted, og legger trådkorset på bukken. Den faller momentant. Anna er overivrig etter å komme seg ned til fallet. Hun er litt skeptisk med en gang, men jubler snart over fangsten, og i ettertid har hun tatt på seg støvler og sagt hun skal på jakt og skyte..... det er en kommende jeger!
Jaktkompaniet "Det glade vanvidd" møtes like etter, og nå har også Olav sluttet seg til gjengen. Idag starter Helge fra bunnen i Korstøl med dachsen Tor, som forøvrig er et navn godseigar Holm er meget fornøyd med. Her var det også tomt, og vi drar opp til meg for å forsøke oss på et av kjeene. Vi var bestemt på det at noe dyr må gå igjen i heia. Etter mye diskutering blir vi sånn passe enige om taktikken. Jeg ville sette meg på godposten min, men det ville muligens være litt fare for å støkke dyrene da, så jeg satte meg på den nest beste.... Helge starter, og ikke lenge etter begynner losen. Den går rett mot meg, og jeg er klar. Men så svinger de like over meg på ca 100 meters avstand, og fortsetter mot de andre postene. 100 meter før dem snur de, og kommer rett mot meg, men nå svinger de andre veien og kommer usett forbi på 70 meter. Det samme skjedde for Helge. Etter en stund drar de ut, vi omposterer, men dyrene drar lenger ut, og Tor gir seg utpå ettermiddagen. Helge og jeg møter Holm på Klingaodden, som har fått navnet etter en intern morsomhet, eller skuespill som Holm kalte det. Vi gir oss for dagen, og gjør oss klar for kveldens gilde på Apesland.
Kokken Joachim lager nok en middag som skrives inn i historiebøkene, og en mer mett gjeng har man neppe sett. Her fikk vi servert lår, ytrefilet og indrefilet fra fjorårets bukk, og multepana cotta....

Utpå kvelden utveksles morsomme historier, og ikke minst oppsummeringer fra årets jakt. Og det var nok gjensidige meninger om at det ikke var spesielt viltrikt i forhold til tidligere. Noe fugl ble sett, og det ble også noen hull i lufta, noe som selvsagt fører til vennskapelig mobbing.

Uansett har det som vanlig vært utrolig trivelige dager.
Takk for nok et gilde:-)

Anna jubler for rådyrfallet.....

Godseigaren sitter og holder historiene i gang, i velkjent stil.

Harejakt i Lervika

2011-11-02T12:55:00.000-07:00

To kanonfornøyde gutter etter at haren var felt. Hvem som var mest fornøyd er vanskelig å si, men at Ekko var ute for å jakte er det ingen tvil om.

I går kveld avtalte Andreas og jeg at vi skulle prøve oss med Ekko etter haren hos han i Lervika. Nå er det så lenge siden det er felt hare for lillegutt at jeg ønsket gjerne å skyte ved første sjanse omtrent. Noe Andreas ikke var imot. Vi må jo jakte også, ikke bare fyre bål. Og når jeg så nærmere på det, så er det ikke felt hare for han siden november 2009. Så idag skulle det jaktes...
Vi møttes i tunet hos Andreas utpå morgenen. Tåka lå fortsatt ganske tett, men begynte å forsvinne i skarpe solstråler, med en sommerlig temperatur på over 10 grader. Idag skulle vi prøve en annen del av terrenget han disponerer - Skogheia. Her er det sett en del harer de siste årene, og skal huse noen stykker.... Vi slapp Ekko, og var svært optimistiske på rask fot, los og dot. Men tiden gikk, og Ekko kom stadig inn etter søk. Ikke tegn til fot. Vi ruslet stadig videre i terreng som virket svært så innbydende; med både gamle jorder/slåtter, plantefelt, hogstfelt og blandingsskog. Han gjør et lengre søk, og vi gjør opp varme. Etter en stund kommer han inn. Klokken er 13.30, og han har unnagjort nær 1,5 mil. Da vises alderen, og kanskje de fire dagene i forrige ukene. For han vil ikke ut noe mer uten at vi blir med. Vi gjør en runde og tar retning bilen. Nå vil vi kjøre bort til Andreas og prøve det vanlige området. Klokka er rundt 14.30 og det drar seg raskt mot kveld om vi må gå en del for å finne fot, så vi kobler inn firehjulsdriften og klatrer oss opp en traktorvei for å vinne tid. Ekko slippes momentant, og vi rusler opp lia. Ikke lenge etter ser vi på astroen at han jobber intenst i et mindre område like ovenfor oss. Her kan utfordringen bli gjerdet som er satt opp for å holde dyr unna kristorn. Dette gjerdet er ikke lett å komme forbi, da det er to meter høyt, men for en hare er det bare å hoppe gjennom nettingen. En finskstøver må imidlertid bruke mer kløkt for å løse dette problemet. Men vi ser at han har løst gåten, og finkjemmer området. Tiden går, og Ekko står på. Han gir etpar støyt - nå nærmer han seg, og vi trekker opp i lia. Da vi står et lite steinkast unna han blant einer, kristorn og bjørk - på utsiden av gjerdet vel å merke....da brytes stillheten av et vanvittig beskrik. Han trår gassen i bånn, og det følger nye beskrik ut gjennom hele lia. losen blir etterhvert mer normalisert, og haren begynner å runde. Vi blir bare stående å poste i lia, selv om vi kanskje burde finne mer strategiske plasser. Men vi står i lia med femti meters avstand. Da kommer losen i full fres nedenfor oss på traktorveien, før den drar opp lia hundre meter bortenfor. Og selvsagt benytter haren seg av gjerdet for å riste av seg etterfølgeren. Men Ekko hadde andre planer, og gjennom gjerdet flere ganger stoppet ikke Ekko. Han hadde ingen planer om å slippe denne haren. Etter disse forsøkene skjønte haren at han måtte ta beina fatt, og dro ut i området der den først var etter uttaket. Den hadde tydelig ventet, for nytt beskrik kom midt i losen. Det begynner å mørkne, og vi har tydelig tenkt samtidig at vi får poste der den har kommet noen ganger. Det har vel gått en halvtime siden uttak. Jeg trår noen forsiktige steg, og plutselig svinger haren framfor en busk. Valmeten er raskt oppe i posisjon, haren bråstopper, og skuddet drønner ut over dalen. Så blir det stille - bortsett fra Ekko som fortsatt synger uti skogen. Han kommer noen minutter etter i fin los langs gjerdet. Og at han var fornøyd med harefall, er det ingen tvil om. Han tar haren på normalt vis, og rusler rundt med den, begynner å røske og rive. Han har tydeligvis vært på jakt han også. Både Andreas og jeg var veldig glade for å få en for han igjen.
Fornøyde rusler vi til bilen i mørkningen.
Tusen takk for turen!

Siste elgjaktdag for i år

2011-10-29T14:42:00.001-07:00

Gutta i røyken...

Så var siste lørdagen i elgjakta her. Elgen har jo i oktober vist seg på jordet, men latt bli i fred for selve jakta. Det skal uansett bli greit å sette en strek for denne elgjakta, så man kan konsentrere seg om annet.

Fred Erik og Odd Magne var så greie at de igjen kom opp med Feiom.

Vi satt i gang med å drive fra grensa i nord, og satte skytterrekka ved grensa i syd. Ingen elg ble observert, og Feiom fikk ikke godduft i nesa. Men like på andre siden av grensa smalt det 5 skudd hos naboene på Fuglestveit. En okse med 6 takker falt der. Etter pausen forsøkte vi den østre delen av terrenget, men også her virket det veldig tomt. Så da ebbet elgjakta ut......

Guttetur

2011-10-28T13:48:00.000-07:00

Det var på hjemveien det til slutt ble fangst. Og det kunne fort blitt mer...

I uka som gikk var tiden kommet for høstens guttetur. Jakttur med vekt på det sosiale selvsagt. Turen gikk til vestlandet, og optimistiske dro vi avgårde for å jakte både hjort, rådyr og hare. Ikke minst stod hare på lista, i og med at det var to harehunder med på turen. Gamlefar Ekko, og unghunden dunker Mille til Geir. Ingen kortbeinte hunder var med, så hjort og rådyr skulle smyges og drives på....
Gjengen som dro sammen var det man kan kalle en herlig blanding av trivelige folk; Geir, Per, Andreas, Enis, Sven og meg selv.
Vel fremme ble vi innlosjert i et stort bolighus som vi skulle disponere til fredag morgen. Etter å ha vært konger om natta var det jaktfrokost 0730 tirsdag morgen. Harehundene skulle slippes, og terrenget inspiseres for videre jakt. Førsteinntrykket var ikke akkurat formidabelt med dyreliv. Fot var vanskelig å finne, et gammelt rådyrspor, noen eldre hjortespor, men dog ei hind ble sett. Utpå dagen fant vi fot ifølge astroen. Det var jo selvsagt innpå naboterrenget. Vi dro opp til grensen, og der hadde losen allerede startet. Den gikk kun på naboterrenget, og det var ikke særlig fres i losføringen til Ekko heller. Etter opp mot en times los var det tap, og vi koblet for dagen. Jeg vil spare Ekko litt hvis han skulle klare flere dager - fysikken hans er ikke som den en gang var. Mille fant ikke fot i det hele tatt, og der de var fant man ikke merker engang.
Ettermiddagen skulle vi smyge og drive mot poster etter hjorten. Andreas så ei hind, men rakk ikke å få skudd på den før den forsvant. Vi drev så over et ganske stort område, men her var det ingen nye spor i det hele tatt. Mørket falt på, og det var klart for jegermiddagtid..

Onsdag morgen startet vi igjen med harejakt. Enis, og jeg dro opp med Ekko til grensen for å se om den satt i vårt terreng idag, men nei. Den satt nok enda lenger avsted enn dagen før, iallefall var foten det. Vi koblet før Ekko fikk ut, for nede ved bilene ventet Andreas og Per som hadde lånt en dachs av utleieren. Da var det tid for drev i et område vi så litt merker dagen før. Hunden begynte raskt å støyte, og holdt det slik en lang stund frem og tilbake i lia. Etter langt om lenge, da vi trodde at det ikke ble noe av det virket det som dyret var på beina. Antakelig har hjorten hatt full kontroll på oss, for den gikk imellom. Stort mer rakk vi ikke den dagen. Mille hadde hatt en hare på beina, og jagde i 15 minutter. De så haren to ganger, men den var på for langt skuddhold.
Om kvelden fikk vi besøk av hyggelige karer fra Drangedal, og de kunne fortelle om veldig lite dyr i de andre terrengene. De snakket om å dra hjemover før de egentlig skulle.

Torsdag bestemte vi oss for å forsøke haren som Mille hadde hatt ute. På grunn av lite merker etter hjort og rådyr gadd vi ikke konsentrere oss om de dyrene. Ekko jobbet bra tredje dagen på rad, men fikk ikke ut dessverre. Geir og Sven hadde ikke vært ute med Mille. De hadde imidlertid sjekket ut terreng vi kunne ta en tur på hjemveien. Sånn ble det. Vi skulle dra klokken 6 fredag morgen for å jakte noen timer på fjellet etter hare og rype. Det passet jo bra med noen timers pause på hjemveien. Jaktkort var ordnet, og planleggingen kunne begynne rundt middagsbordet.

Fredag kl 9 var vi i terrenget på fjellet. Geir, Sven og Mille tok seg opp ei li og fant fot med en gang, mens vi andre dro i et annet område. Vi måtte til topps før vi fant noe som helst. Enis og Andreas kombinerte raskt med å gå litt etter ryper også. Per og jeg fulgte på for å få kontakt med Ekko etterhvert. På toppen blåste det kuling og sluddet - litt småkjassent vær. Til tross for fjrde dagen for Ekko virket han å være i slag. Og da vi nærmet oss toppen hørte vi at han hadde los. Samtidig lettet 8 ryper - på for langt hold. Jeg gikk klar om det satt igjen noen etternølere, og der fløy det opp ei hvit ei. Valmeten svingte raskt etter, og en hvit sky av fjær ble tatt av vinden. Første rypa kunne festes til sekken. Per tok seg ei runde, mens jeg var lysten på å få en hare for Ekko - det er lenge siden nå, og han hadde fortjent det. Han hadde nå fått tap, men sto på som bare det i sluddføyken. Jeg ruslet litt rundt, og foran meg letter et nytt kull ryper - på noe langt hold. Skuddet ruller i dalen, og ei rype faller til bakken. Det var ikke sjans å få nummer to, da de var raskt på altfor langt hold. Ekko får på gang haren igjen, og drar skikkelig bra på. Men det blir til slutt problemer i en dal hvor haren har sprunget i steinrøyser. Vi hadde bestemt oss for å ikke jakte så lenge, siden vi ville prøve å komme hjem i noenlunde ok tid. Så jeg avsluttet siden de andre var dratt nedover. Jeg får med Ekko uten å koble, men han gjør nye søk, og jeg ser på lang avstand at han støkker enda et kull ryper. Hvis jeg hadde gjort mer ut av rypejakta kunne jeg nok kommet ned med mer enn de to jeg hadde. Ikke minst hvis vi alle hadde gått i dette området.
Vi ruslet likevel godt fornøyde ned fra fjellet. Mille hadde ikke fått ut idag.

Til tross for lite fangst var det en fantastisk fin tur. Utrolig trivelig gjeng, med mye godt humør og mange gode historier. At ikke alle kjente hverandre fra før var ingen problem. Det var som om vi alle hadde kjent hverandre i lang tid. Kort sagt en kanonfin gjeng, så dette må vi gjenta.
Vi diskuterte lenge om navnet på jaktlaget vårt. Ikke enkelt det. Men valget falt på "Combokameratene":-) Litt tvilsomt navn kanskje, men med Geirs opel combo på tur over stokk og stein føltes det naturlig.
Tusen takk for flott tur, gutter!

Vel hjemme pakker Per og jeg ut her. Anna kommer i døra, og det samme gjør Cora. Og i alt styret rusler Ekko rundt hushjørnet. Ikke hadde jeg trodd han ville gå mer enn inn til senga si i stua. Dette la jeg ikke merke til før jeg til slutt innså at han ikke ville gi seg før han måtte. Per og jeg takket hverandre for fin tur, og like etter startet losen i jordekanten. Etter en times full los fikk jeg koblet da haren kom forbi ved rundkjøringen. Hadde den hunden tenkt å gi seg med det? Neida, han var ikke spesielt fornøyd med å bli hanket inn.......

Per og Enis oppe i høyden i terrenget.

Enis har alltid smilet på lur...

Haren på fjellet løp i steinrøysene. Dette ble trøbbel for Ekko i sludd og stiv kuling.

Etter fire dager på rad er det lov å se litt pjusk ut...Takk for turen lillegutt!

2011-10-23T15:50:00.000-07:00

Lørdag var det tid for elgjakt igjen. Fred Erik kom med elghunden Feiom kl 8, og vi startet planleggingen umiddelbart. Vi startet i nord, men det eneste vi var borti var et rådyr. Apeslandjaget hadde skutt ei lita ku, og oksen som var i følge tok mot vårt terreng, så vi dro da ut øst i terrenget, og skytterne omgrupperte seg. Feiom fikk været av noe på vei inn, men han kom frem til skytterne uten at det ble gang på noe. Vi bestemte oss for å ta en kjapp pause på Revebu. Fred Erik og jeg dro ut Revehei, og da vi nærmet oss melder Tor Harald om elg i Dyblane. Ku og kalv hadde stått i lia like nedenfor Revebu, og vi hadde støkt dem da vi gikk bortover Revehei. Tor Harald ble såpass overrumplet at han ikke rakk å skyte. Enis, Odd Magne og Ola Torgeir var kommet opp til bua, og så elgene dro over terrenget til naboen som ikke er med i laget lenger, og opp mot Kvennhusheia. De stoppet flere ganger, og så ikke særlig skremt ut. Vi tok en matbit, så de fikk roe seg, før vi slapp på. Jammen hadde de dratt avsted - inn i Fuglestveit skog, forbi Kvasshammeren, til Finsådal, så til Apesland, mot Lauvslandsmoen før de igjen dro til Finsådal og Skogen. Jaja, det var den sjansen.

Nå lades det opp til jakttur til uka.

2011-10-18T12:42:00.000-07:00

Jeg var på jobb i helgen, men jaktlaget var ute etter elgen her hjemme. I siste drevet kom det en firetakker til en av postene og stilte seg opp på 20 meter. Dessverre hadde skytteren trøbbel med kikkertsiktet, og fikk ikke løsnet skudd. Da for den retning Helge, men han fikk bare se den glimtvis. Før den satte turen rett mot driverne igjen, og løp mellom dem retning Liksteinen nordover. Det var i alle fall inn i terrenget med tanke på at drevet gikk mot nabogrensa i syd.

2011-10-09T13:30:00.000-07:00

I morges vurderte jeg å dra ned til Øyslebø for å være med på elgjakt. De har igjen en etter å ha skutt en 13 -14 takker okse og ei ku i går. Jeg valgte i stedet å holde meg hjemme. Slapp Ekko, og ikke lenge etter gikk losen i Dugan. Noen fine runder ble det, men etter ei god stund ble det tap. Vel en halvtimes stillhet dro han til igjen. Etter dette ble det litt av og på med jaginga. Men det får så være. han fikk ei fin treningsøkt, men ga seg av fri vilje i dag også etter ca fem timer ute.

Elgjaktstart

2011-10-08T12:26:00.000-07:00

Så var det tid for elgjakt, og etter å ha sett dyr gjennom hele september, omtrent daglig på jordet, var det jo selvsagt håp om å kunne få noe idag. Vi startet med drevet fra grensen i syd, og jeg satte meg på posten hvor jeg slapp forbi oksen i fjor. Vi var som vanlig litt få folk, men det får vi ta som det kommer. Klart at det kan stå igjen dyr når det er 100 meter mellom driverne - og vel så det. Drevet gikk greit, men uten at dyr ble observert. En del spor var imidlertid sett, også paringsgrop. Andre drevet var nordajaget her. Der har vi nylig sett flere paringsgroper, og ungokse. Også her var det tomt. Da var det tid for pause på Revebu, og andre som ikke var med på jakta kom også til, det er viktig med det sosiale. Etter en lang pause ville vi prøve det bittelille jaget i Kvennhusheia. Men her ble det heller ikke sett noe. Det er jo ganske typisk at jeg har sett elg omtrent daglig på jordet hele september, men nå er det ikke en klau å se. Men men, sånn er jakta.

Anna kom til Revebu i pausen, og dette var visst så veldig gøy.

Hundene storkoste seg i pausen, og lille Cora sovnet like godt i fanget til Ida.

Anna og Cora sammen i sykkelvogna - på vei hjem fra Revebu.

Finfin Sverigetur - og nytt tilskudd på gården.

2011-10-06T14:03:00.001-07:00

Luftetur på hjemveien er viktig.

Denne uka hadde jeg avtalt med Christian Drott om å hente valpen Cora.

Cora er etter SJCH (rev) Asta, prøvevinner, sikker til å ta ut, spornøye, jager både hare og rev, kan blåses inn i los, stor jaktlyst, rolig, avbalansert med sterke nerver og meget bra gemytt, tillitsfull og glad. Kan gå løs på tomta hjemme.
Far er SJCH Ajax, en rolig og lydig hannhund som kan gå løs på tomta hjemme. Han jager også både hare og rev. Stor jaktlyst, og det ble skutt over 10 rever for ham sist sesong.

Det virket som en perfekt kombinasjon for meg.
Da Ekko ikke ser ut til å fungere avlsmessig lenger, så jeg meg raskt om etter revelinjer. Og da rettet jeg raskt blikket mot Sverige. Der kom jeg i kontakt med Christian - så var det gjort. Siden revejakta fascinerer meg i så stor grad var jeg ikke i tvil om at dette har jeg lyst til å prøve. Og interesse for hare er jo helt fint det også. Å kombinere hare og rev er jo helt topp. Nå vil jo tiden vise om dette vil skje, men optimist må man jo være.

Liv Margrethe og jeg dro avsted retning Moheda i Sverige - koselig med reisefølge på en slik tur.

Vi kjørte via Gøteborg, og la oss inn på hotell retning Jønkøping. Onsdag formiddag fortsatte ferden og utpå dagen ankom vi et flott hus som huset en utrolig trivelig familie. Både barna Samuel og Anna og kona Jessica var hjemme for anledningen for å hilse på de langveisfarende. Det var veldig koselig, og vi følte oss hjertelig velkommen, og som hjemme på en gang. Virkelig hyggelige - ja, vi liker "søta bror":-)

De vartet opp med en herlig middag, og praten satt løst. Til tross for at besøket ikke varte så veldig lenge ble vi kjent med Christian og hans familie. Vi skulle gjerne vært der lenger, men med en lang hjemtur i vente måtte vi legge i vei etter drøye to timer. Det var uansett varighet - et veldig koselig besøk, og vi skal holde kontakten.

Hjemveien gikk greit, selvsagt med litt klaging fra Cora. Men for det meste var hun helt rolig, og sov en del. Her hjemme har hun funnet seg virkelig til rette, og glidd inn i familien. Spesielt Ekko er den store helten - de sover sammen og koser seg. Wilma er lekekameraten med energi og lyst. Så tiden for den lille frøkna går nok så raskt at hun ikke får tid til å tenke så mye på mor Asta og familien.
Hun ser iallefall ut til å ha det riktig så bra, og kan beskrives med ord som eksempel tillitsfull, trivelig, snill, glad osv osv. Så dette er jo helt topp.
Hvor navnet er hentet fra???? Tja, det kunne jo passe å kalle henne opp etter en kjent svensk trubadur:-)

Tusen takk til familien Drott for deres gjestfrihet:-)

Den trivelige familien Drott. Fra venstre Samuel, Anna med Cora, Christian og Jessica. I bakgrunnen er Asta.

Anna og Samuel hadde selvsagt fått et spesielt forhold til Cora, som tross alt hadde vært lenger hos dem enn de andre valpene. Ikke rart det var litt trist å se henne reise helt til Norge.

Anna her hjemme har vist at hun er en dyrevenn, og ble utrolig glad for å møte Cora. Hun slang seg over henne og ga en god klem....

Ekko tok vel i mot Cora, og de fant raskt tonen.....

Sverigetur

2011-09-30T14:04:00.000-07:00

Bilde av Cora - som forhåpentligvis blir revens store skrekk.

Christian si datter sammen med Cora:-)

Bildene har jeg fått av Christian, og tillatelse til å legge ut på bloggen.

Til uka drar Liv Margrethe og jeg til Sverige, og med hjem får vi følge av en finskstøvervalp som skal hete Cora.

Jeg har jo vært vel vitende om at Ekko begynner å dra på åra, og har jo lekt med tanken om å få nytt i hus. I vår/sommer bestemte jeg meg for å gjøre alvor av det.

Siden jeg er så interessert i revejakt ville jeg se etter revelinjer, og da vendte jeg meg selvsagt i retning Sverige. Der er jo revejakt med støver mye større enn her i Norge. Samtidig vil jeg jo fortsatt jage hare, så ønsket er jo å kombinere. Men tiden vil jo vise om det blir suksess. Å starte med ny hund er jo gambling.

Men i alle fall kom jeg i kontakt med en meget hyggelig kar i Sverige, Christian Drott. Han sitter i avlsrådet for finskstøver, og ventet kull selv. Akkurat den kombinasjonen hadde jeg fått øynene opp for. Så jeg satte meg opp på lista og håpet det beste. Foreldrene er SJCH (rev) Asta og SJCH Ajax. Begge jager både rev og hare, og det skytes et titalls rev for dem årlig:-) Asta er også prøvevinner på rev. Her er det rovdyrskarphet. Vi holdt kontakten, og jammen var det en tispevalp til meg da de ble født 1. august - da ville de ut, for det er dagen revejakta starter i Sverige.

Det viser seg at Christian kjenner Stefan godt, han var jo her for å pare Kippsi med Ekko i vinter - verden er jammen ikke stor.

Vi ser virkelig fram til å treffe Christian med familie, og hundene.

Skal legge ut bilder og skrive mer når vi kommer hjem.

Noen bilder fra september fra kjøkkenvinduet

2011-09-29T15:22:00.000-07:00

2011-09-28T11:41:00.000-07:00

Slapp Ekko ut døra kl 8 i morges. Han forsvant rett bort mot Instevollen, og jeg så på astroen at han var i fot raskt. Anna og jeg laget oss en god frokost, mens jeg fulgte med på markeringene i kartet. Det gikk ikke lenge før jeg skjønte at han hadde fått ut, da det gikk noen gode runder mellom Moltemyråsen og Ospedalen. Jeg har mye å gjøre her hjemme for tiden, så jeg drev med andre ting. Og Ekko stoler jeg hundre prosent på, så han får styre seg selv idag også. Utpå dagen har han tydeligvis tap og kommer i retning gården. Tidligere slipp har han vist tydelig trekk på at han begynner å bli gammel - feks at han gir seg og synes det er greit å gå hjem. Også losen og arbeidet virker mer resignert. Det har virket som at han begynner å merke tidligere harde dager i skogen. Og det skal han ha - han har vært veldig hard med seg selv.
Men han hadde ingen intensjoner om å gi seg idag. Han dro inn i Dugan, og banket ut en ny hare. Denne drev han rundt i plantefeltene noen runder før den begynte å gå på veien. Klokken 15 hadde han tap, og Anna og jeg dro ut for å koble. Jeg skulle på jobb i Nullvisjonen, og ville ha han inn før jeg dro, siden jeg blir ganske sent hjemme. Jammen greit å ha med ei som synes det er moro å rope Ekko høyt. Litt motvillig kom han, til tross for at han hadde tilbakelagt drøye 3 mil.

2011-09-20T14:17:00.000-07:00

Avtalte jakt hos Andreas ute i Lervika idag siden det var meldt så fint vær....joda, regn, og til tider ganske så bøttevis med regn....det er jo sikkert fint dersom man skal anlegge et naturlig svømmebasseng eller noe.
Vel vel, jakta skulle være en slags feiring, for nå har Andreas overtatt gården, som ligger idyllisk til med heia bakenfor, og sjøen foran huset. Vi satt en god stund og småpratet ved kjøkkenbordet, før vi i 0930 tida begynte å rusle opp på heia. Jeg hadde sagt at Ekko nå begynner å merke alderen, så vi får bare ta det som det kommer. Vi slapp han, og han gjorde noen kjappe små søk i nærområdet før han dro litt lenger ut. På det lengste var han 700 meter unna, ved Knartjønn og retning Hareheia. Et rådyr viste seg, men det får være i fred for Ekko i alle fall. Etter en stund kom han inn og var tydeligvis ferdig med å søke i dette området. Tidligere satte han seg aldri ved bålet - da dro han som regel enda lenger ut. I dag satte han seg rett og slett. Og det skal gamlefar få lov til nå. Vi er jo tre kompiser på tur sammen. Så vi koset oss med noe snadder i stekepanna, før vi gikk videre. Da klokka var 14 hadde han i grunn vært over det meste av terrenget, men uten å finne fot. Vi bestemte oss for å rusle hjemover, og heller prøve oss igjen senere en gang.

2011-09-13T01:20:00.000-07:00

Slapp Ekko igjen i helgen. Foreløpig er det bare trening, så han får styre seg helt selv mens jeg hadde mye annet å gjøre. Av den grunn vet jeg ikke helt hvordan han jaget. Men hadde han på astroen hele tiden i området rundt, så noe jobbet han med. Å høre noe var ikke så enkelt med hørselvern på. Men siden jeg stoler hundre prosent på han, og at han er en gammel trofast kar, gjør at dette får han styre selv. At han begynner å bli gammel la jeg merke til da han kom haltende inn etter noen timer. Ja ja, han får hvile seg noen dager før ny dyst.

2011-08-31T14:56:00.000-07:00

Tid for Ekko å få luftet seg igjen. Viktig å få han rimelig i form til en jakttur noe senere i høst. Slapp han utpå formiddagen, mens jeg hadde andre ting å gjøre her. Han takker og bukker, og drar ut. Klokken 12 hører jeg losen syd for huset. En stund går det virkelig bra, men dabber av og blir hakkete og kaldt etterhvert. Han jobber godt på tapet, men på astroen ser det ut som det har gått over i ny fot. Han jobber seg nå lenger nord mot tvitjønnene og bortover heia der. Han får bare stå på for seg selv idag. Men når klokka er 20, og jeg sitter og leser i bæsj boka for Anna før hun skal legge seg, da kommer han ljomende i los gjennom tunet. Ekko finne pus, Ekko har los, og Ekko på jobb sitter den lille frøkna og sier... og bæsj boka er helt glemt. En liten runde i heia, før losen er i tunet igjen. Anna går med på å legge seg, og jeg får koblet Ekko.....

2011-08-23T13:12:00.000-07:00

Slapp Ekko etter at jeg kom hjem fra jobb i ettermiddag, klokka 18. To minutter senere kom det et gnistrende beskrik fra han i granene syd for huset. Losen var i gang. Han gikk noen gnistrende runder. Etter en stund begynte haren å stikke mer og mer, og losen dabbet noe. til slutt ble det også tap. Koblet ham i tap kl 20.

Sesongens første slipp

2011-08-21T14:17:00.000-07:00

Så var det i gang igjen.....
Anna vekket meg om morningen, og vi tok oss god tid til å spise og leke, mens vi så regnet sildret ned utenfor. Så var det dags - vi fikk på oss regntøyet, og slapp Ekko ut døra kl 10. Anna syntes tydelig det var morsomt å se Ekko springe fritt rundt, for ho lo og ropte på han...og ikke minst måtte jeg bære henne da vi fulgte etter han. Ekko fikk raskt fot utenfor huset, men måtte gi tapt på den. Deretter fikk han fot på Instevollen. Men også her måtte han kaste inn håndkleet. Kanskje satt foten dårlig, eller han begynner rett og slett å bli gammel. Egentlig var det helt topp å få en myk start, og ikke ta seg helt ut.

Jakta er i gang igjen...

2011-08-12T15:55:00.000-07:00

På tradisjonelt vis startet Andreas og jeg med en tur ut for å se etter bukken på premieredagen. Som vanlig kom han opp til meg, og planleggingen kunne starte. Siden vi begge tar denne bukkejakta rimelig med ro, var planleggingen unnagjort på under minuttet. Vi ble enige om å rusle ut en liten tur i skogen, og sette oss ned litt. Og etter litt smyging, og litt postering åpenbarte bukken seg. Antakeligvis var dette storbukken som for etpar år siden var virkelig grom. Nå var den nok begynt på returen, men hadde fortsatt en voksen lengde på geviret.
Skuddet smalt, og bukken ble liggende urørlig igjen. Vi satt en liten stund og betraktet byttet, samtidig som forventninger til høsten og jakta ble diskutert. Ja, dette var i alle fall en flott premiere.

Wilma

2011-07-17T04:14:00.000-07:00

Vi måtte gå tilbake til utgangspunktet for å ta opp igjen sporingen. Men dessverre var hun like gal, og helt på villspor for å si det slik. Å ha sporlina var til plunder der hun toko avsted i hundre rundt og rundt busker og trær.....

Sporing på elg like foran huset tidlig i vår.....

Jeg har brukt mye tid på Wilma denne våren. Jeg tok en lengre pause med sportrening pga at hun var ekstremt vill, og full av adrenalin når hun fikk ferten av dyr. Så i våres forsøkte jeg igjen - både på elg, rådyr og rev. På rev slapp jeg henne også før båndtvangen begynte. Og på reven var vel egentlig det eneste lyspunktet. Etter mange ganger på både elg og rådyr innser jeg at de to vintrene med hijakt på mår og rev har gjort henne veeeldig jaktsugen. Hadde hun kunne klatret i trær, er jeg sikker på at hun hadde gjort det for å få et overblikk. Hun er høyt og lavt. Og jeg har forsøkt alt for å roe henne ned - stoppet, gått gammelt spor, nytt spor, blodspor. Men nå ser det ut til at det blir mår og rev som det må satses på. Håpet er at hun blir tøffere til å gå dypere inn i ura, noe som mangler ennå.
Legger etterhvert ut noen bilder.....

Veterinærtest

2011-07-17T04:01:00.001-07:00

Som sagt skulle jeg sjekke Ekko etter to paringer uten resultat, hvor Kippsi var tom, og Harja døde valpene før fødsel.
Det var ingenting som tydet på infeksjoner hos Ekko. Og når Wilma kom i løpetid skulle vi forsøke å teste kvaliteten på de små soldatene til han. Enten er han sta, eller smart. For dette lureriet gikk han ikke på. Det var ikke sjans til å få han til å hoppe på henne, og ingen test ble tatt selvsagt. Da vi kom hjem ville han imidlertid. Ikke så unaturlig at han synes det er rart å måtte dra til et veterinærrom for å få seg noe.... Veterinæren mente imidlertid at så lenge Harja ble drektig, er det jo garantert ikke snakk om at han er steril. Det er vel sjeldent en steril hund gjør en tispe drektig;-)

Men nå får vi se om vi etterhvert prøver med en annen tispe, om mulig det kan hjelpe.

I tillegg var Ole Sandsmark borte med NjchNuch Susi for å pare for en stund siden (ligger litt etter med oppdateringer). Paringen gikk greit. Men nå fikk jeg beskjed at også hun var tom. Så dette var jo bare kjipt. Men lite å gjøre med. Avlsrådet har fått beskjed, og jeg antydet at det nok kanskje er mest hensiktsmessig å ta Ekko bort fra hannhundlisten. Hadde jeg hatt tispe hadde jeg nok tenkt meg om etpar ganger før jeg parret med en hannhund som hadde gått tom tre ganger på rad. Så sånn gikk det....dessverre!

Mer dårlig nytt

2011-04-06T08:19:00.000-07:00

Denne uka fikk jeg flere dårlige nyheter. Heller ikke med Harja ble det valper etter Ekko. Så dette er jo bare nitrist for hunder og eiere. Ved en tidlig ultralyd ble det konstatert 5 valper, kanskje flere. Denne uken viste ultralyd at det lå igjen en død valp inni henne. Forferdelig kjedelig dette når man ser frem til at det skal bli noen avkom etter Ekko. Siden han drar på åra har jeg jo selv begynt å tenke på å ha igjen en valp etter han. Nå har jeg fått time hos veterinær for å sjekke om det er hannhunden det er noe galt med - såpass skylder jeg tispeeierne. Jeg vil jo fryktelig gjerne finne ut av dette. Begge tispeeierne og avlsrådet for finskstøver er informert. Dette er jo også viktig i forhold til om han skal stå på hannhundlista. Nå får vi se hvordan det går. Håpet er jo at alt er bra og at han kan få noen flere avkom etter seg.... Tvi tvi!

Kippsi gikk tom!

2011-03-24T11:29:00.000-07:00

Denne uken fikk jeg en kjedelig nyhet fra Stefan. Det ble ingen valper etter Kippsi og Ekko. Dette var rett og slett trist, og jeg ble virkelig lei meg da Stefan kom med nyheten.
Paringen så jo ut til å være meget vellykket, men dessverre ble det ikke noe. Kjedelig for Stefan som hadde en lang kjøretur, og mange valpekjøpere som var klare for valp. Jeg hadde virkelig sett fram til avkom, både på grunn av kombinasjonen som jeg har kjempegod tro på, og at det hadde vært spennende med avkom i Sverige.

Hvorfor noen går tomme, for så å lykkes til fulle ved neste forsøk aner ikke jeg. Har hørt at det er noen tomme tisper både i Norge og Sverige i år. Dette var første gang for Ekko at det ikke ble resultat.

Jeg hadde virkelig sett at dette ble vellykket, og ønsker virkelig at vi gjør et nytt forsøk ved neste sjanse. Gledelig var det å høre at Stefan også har lyst til det. Så vi får håpe at det kan bli suksess ved en senere anledning.

Vinteren på hell....

2011-03-21T04:27:00.000-07:00

Våren er i anmarsj, selv om enkelte dager viser at kong vinter ikke helt vil gi slipp.
Natt til torsdag i forrige uke falt det 20 cm tørr fin puddersnø. Og da må man jo selvsagt ut.
Mårjakta er slutt, så da prøver vi reven. Ikke så vi noen spor etter måren heller, mens reven hadde kommet på jordet på etternatta.
Jeg hadde ikke gått langt på skiene, før jeg fant ut av at her tjener jeg på å springe på beina. Jeg holdt god fart, og etter en drøy time var reven ringet inn. Problemet var at uansett hvor jeg skar av, så hadde jeg like mange vendinger hver vei. Så her måtte jeg bare begynne å reke opp sporene for å finne den. Med visshet om at sola tiner snøen raskt, måtte jeg være enda raskere....:-)

Joda, jeg fant den, men dessverre kom jeg nærmere den enn ønskelig, så i frykt for at den skulle stikke måtte det bare iverksettes jakt før flere folk kom til. Kun Helge og meg. Nicolay var selv ute, og arbeidet med en rev, så han måtte i tilfelle komme etterhvert. Siden den lå i en solbakke, var sjansene størst for at den lå ute, og tenkte hvorfor ikke prøve å gire opp Ekko. Wilma ble med som backup i første omgang. Ekko tok sporet, men kom stadig tilbake og lurte på om jeg tullet - at han virkelig skulle jakte på rev.....
Det ble liksom ikke noe særlig gang på det, så jeg slapp Wilma også. Da ser jeg plutselig på peilen at Ekko drar rett ut, litt bortenfor Helge - ja, reven hadde nok dessverre god kontroll på oss i lia. Ekko går som en strek rett ut heia, helt taus. Helge finner revesporene, og det er liten tvil om at Ekko jager taust. Etter 500 meter drar det rett ned mot dalen, hvor det ligger flere urer som reven kan gå inn i, og sporene viser at den må holde unna for Ekko hele veien. Men Ekko snur, og er på vei inn - skal nok ikke skryte på han at han er en revejager nei....
Samtidig ringer Nicolay at han har ringet inn reven hos seg. Vi blir da nødt til å velge, og vi velger å hjelpe Nicolay. Her kommer også Espen og Jan fra Finsland, og Nils Åge fra Konsmo. Så vi er godt bemannet.
Dessverre lurer denne reven oss også, og solen varmer såpass nå at snøen omtrent renner bort...

Ble dette siste sporsnøen denne sesongen, eller kan vi få en slette til før våren helt biter seg fast tro............

Måren i Styggedalen

2011-03-03T12:41:00.000-08:00

Gjengen samlet etter vellykket jakt - godt skodd med både parson terrier og tysker.

Sporsnøen som kom forsøkte vi å utnytte best mulig. Dessverre skrantet jeg etterhvert med magevirus, og ble fullstendig immobil. Så oppdateringen kommer en god del på etterskudd.
Vi har lenge visst om en mår som har holdt seg på Apesland - like innenfor huset til godseigar Holm. Og x antall dager uten spor, så kom den endelig inn igjen. Det har etterhvert vært lite merker av både mår og rev her i området.
Men vi fikk raskt kontroll på den. I en ur helt i enden av Styggedalen. Like før den hadde lagt seg inn for dagen, hadde den tatt en stor tiur, og hatt seg et herremåltid.
Vi samlet gjengen, med hunder og satte i gang. Denne dagen hadde vi faktisk to hunder til rådighet. Wilma imponerte med å markere hvor i ura måren satt, nesten ummiddelbart hun ble sluppet. Mens tyskeren ikke markerte den så raskt, hadde den mer pågangsmot og skviset seg inn i ura. Etterhvert fant også den ut av mårens gjemmested. Wilma derimot ville ikke stupe inn i ura - sånn sett mangler hun ennå en god del der. Men hun er utrolig til å markere i hvilken del av ura måren sitter. Man må kunne lese henne, for hun er selvsagt helt taus - heldigvis! Hun er ganske trang, og må være nærme dyret før hun gir lyd. Noe som er veldig bra synes vi.
Vel, vi måtte jobbe, og stikke for å stresse måren. Så etter en stund kom den byksende ut, og to raske skudd stoppet flukten.

Helge og Gunnar "graver ut" ura fra snøen. Med disse snømengdene er ikke arbeidet bare å gå inn måren. Noen ganger forsvinner bare sporene i snøen....Dette gjør arbeidet i ura mye vanskeligere. Så for å få litt bedre oversikt graver vi oss ned i enkelte områder av ura, og gjerne lager noen ganger for hund og mår.

Drektig!

2011-03-03T12:12:00.000-08:00

I kveld fikk jeg hyggelig tilbakemelding fra Runar Thon. Han har vært hos veterinæren og tatt ultralyd av Harja.

Det var vanskelig å telle antallet valper, men i alle fall 5 valper ble observert med sikkerhet.
Alt var bra med både tispe og valper. Så dette var gode nyheter.

Gjengen samlet rundt mårura!

2011-02-21T11:40:00.000-08:00

Nicolay, Helge, Kim, og Gunnar med Wilma

Da var det dags for en jaktoppdatering igjen. Siden torsdag har det vært sånn passe sporsnøforhold, men det er dessverre lite rovdyr i forhold til snø. Det er kjedelig for både to og firbeinte jegere. Første mårsporet disse dagene fant Helge i går. Jeg var på jobb, og kunne ikke hjelpe. Han gikk da på den til mørket uten å gå den inn. Idag hadde jeg revespor for første gang på denne snøen. Etter å ha vært på jobb fram til lunsj klokken 12, ville jeg ha en tur på heia. Det har kommet mye fin løssnø oppå den gamle skaresnøen. Trærne bærer mye snø, det er overskyet med enkelte snøfnugg dalende lett ned. Gradestokken viste minus 10 tidligere, men har nå krøpet opp til minus 6.
Helge kom opp og vi dro ut. Reven hadde gått ned på hovedveien og fulgt denne. Da sa vi fra oss den jobben. Måren kunne vel være i området, så vi dro inn på runden vår. Da kom vi på et spor fra en annen mår enn gårsdagens, og jobben var i gang. Klokken 14 var den ringet inn, og kort etter hadde vi en del spor inn og ut fra ei ur vi tidligere har skutt mår i. Vi telte sporene, og ringet inn ura... Joda, her ligger den. Da dro vi hjem for å skifte, hente børse og hund, og samle gjengen. Denne måren har jeg hatt i ur før i vinter. Da bommet en kompis, så nå var det tid for revansje. Vi drar ut ca kl 16, og følger skiløypa vår innover heia.
Wilma markerer raskt godlukt, og jobber bra i ura. Gunnar, Kim og Nicolay har kommet til, og vi står klare til å ta imot måren. Han sitter tydeligvis godt inni ei sleppe, så jeg må starte å jobbe i ura for å hjelpe Wilma. Så kommer den, faktisk ganske rolig. Skudd drønner, og jakta er over. Fornøyde glir mårgjengen - på ski av ymse slag - hjemover i løs, fin puddersnø..........

Eleven og læremesteren....sammen med måren og Wilma:-)

Gunnar er den som viste meg kunsten med mår og revejakta på sporsnøen i mine yngre dager. 12 -13 år gammel gikk jeg inn reven alene, og Gunnar stilte opp med hund og folk. Det er moro når vi fortsatt møtes vinterdager i ura.

Ny paring

2011-02-11T16:40:00.000-08:00

Torsdag kom Runar Thon fra Båstad i Østfold på besøk, sammen med tispa Harja, for å pare med Ekko.
Både Ekko og jeg synes det er trivelig med besøk, og som da Stefan var her stod dørene også åpne for denne trivelige ekvipasjen fra Østfold. For å sikre paringen overnattet også Runar her.
Vi slapp inn Harja og Ekkko i garasjen, og ting tydet på at dette var tiden, da Ekko tidligere har vist at han bryr seg lite dersom det ikke er akkurat tiden for å pare. Men Harja ville ha kontrollen på dette, og ertet han noen minutter. Men så hang de, og vi glemte tiden litt, så det ble ca 20 - 30 minutter de hang. Deretter var det duket for mye jakt - og hundeprat utover dagen/kvelden. Fredag morgen ventet vi til det var gått over 20 timer siden første paring, før vi slapp de inn i garasjen igjen. Nå skulle tydeligvis Ekko ha revansje, så nå skulle han erte litt. Men etter noen minutter med leking, hang de igjen. Denne gangen hang de i 34 minutter. Så dette måtte iallefall være en vellykket paring, så er det bare å håpe at det blir noen jegere i skogen av det. Noe jeg har tro på.
Paringen er anbefalt og godkjent av avlsrådet.

Takk for besøket:-)

00790/07A Harja har oppnådd 2 * 1. åp på jaktprøve og har 1. premie og ck på utstilling. Hun er en nervesterk og svært tillitsfull hund, som kom direkte bort til meg ved ankomst. Det er akkurat sånn jeg liker det:-)

Så nå får vi bare krysse fingrene. Dette blir spennende.

Nydelig vær, men skarpt føre

2011-01-25T13:29:00.000-08:00

Einar og Martin har funnet plassen i sola:-)

Idag dro jeg til Seland med Ekko. På veien svingte jeg selvsagt innom Einar. Vel fremme venter Martin på oss. Vi konstanterer raskt at føret er verre enn vi egentlig hadde trodd. Heldigvis bærer skaren Ekko de fleste stedene. Men noen steder bryter skareskorpen ganske porøst, mens flere steder er det ordentlig glasskare som bryter.

Jeg velger å slippe, og heller følge med litt, siden jeg vet han har gode labber.

Vi slipper kl 0915, og han er jaktsugen som vanlig, og er raskt ute i søk. 10 minutter senere hører vi et kvekk fra han, og minuttet senere er haren på beina. Som vi trodde var det forhold som gjorde at han må fokusere. Jeg hører på losen at han har giret ned mange hakk, og tar det rolig for å få med seg strengen oppover. Han klarer å holde den en runde, før det blir et lite tap. Så er den på beina igjen. Noen små pauser blir det innimellom, noe vi regnet med på denne kalde skaren. Men han holder det gående, og gir seg ikke før jeg kobler i tap klokken 1330. Da måtte jeg hjem til Anna:-)

Labbene hadde ikke en skramme, så det var bra.

Utsikt over terrenget på Seland til venstre. Ekko måtte konsentrere seg på

skareføret idag til høyre.

Viltstell

2011-01-23T02:46:00.000-08:00

Vinteren må vel sies å ha vært ganske hard i år, og det ser ut til å være et kjærkomment tilskudd i matveien med osp for harene - her ligger perlene tett ved Storebu på Øyslebø. Mye spor og merker, og muligens vel så god bestand som hjemme.

Snøen som kom forrige helg sank sammen i regnværet like etterpå, for så å fryse på igjen til skare. De siste dagene har det vært store temperaturforskjeller med - 2 grader da jeg parkerte i dalen, til + 3 grader da jeg kom opp på Storebu. Ekko fikk luftet seg en ettermiddag der oppe, og uttaket kom kjapt etter 15 minutters fot. Godt å se at fotarbeidet fortsatt sitter, og det kom ikke en lyd på dette føret. Losen gikk sikkert, uten den store farten, og etter 1 time tapsfritt kom et lite tap. Dette utreder han etter 10 minutter og nye 45 minutter går i helt greit tempo. Det er tydelig forskjell på lukten i de kalde dalsøkkene til mildere vær i høyden. Jeg kan se han bremser opp og tar det mer nøye i de kalde dalsøkkene. Jeg synes det er nok den ettermiddagen, og kobler. Han har jo ikke vært ute så mye i det siste. Men han var tydelig klar for mer.

Besøk av trivelige svensker!

2011-01-15T10:58:00.000-08:00

Kippsi S48527/2007 RR, HD grad A med eier Stefan Karlsson

Fredag formiddag ankom Stefan Karlsson fra Sverige. Med seg hadde han et trivelig reisefølge i kompisen sin Jørgen, som skal ha en valp om det har klaffet disse dagene....:-)
Sammen synes de at de 73 milene fra Korsberg i Småland gikk riktig så raskt, noe jeg tror dem med en gang når jeg ser humøret på dem.

Ja, så var jo selvsagt Kippsi med. En riktig trivelig hund, som ved første anledning kommer logrende bort til meg, og viser seg tillitsfull og veldig sterk psykisk.

Vi forsøker en paring med en gang, og tar med hundene inn i garasjen. Etter få minutter henger de allerede. 36 minutter henger de, og turen kan virkelig se ut til å ha gitt resultat.

Rune Gjengedal kommer oppom en tur for å hilse på, siden han har vært mellomleddet og anbefalt denne kombinasjonen. Så det rettes en stor takk til han.

Resten av dagen og kvelden gikk mye til jakt og hundeprat selvsagt - det skulle jo i grunn bare mangle. Vi syntes alle at det var interessant å utveksle erfaringer, og det var moro å høre om støverjakt i Sverige. Det blir alltids mye å prate om når avstanden er 73 mil mellom områdene vi jakter i. Det er ikke problem å ha så hyggelige gjester på besøk, som Stefan og Jørgen.

Vi forsøkte å parre igjen om kvelden, og etter få minutter hang de igjen. Da hang de i 23 minutter. I dag morges før avreise slapp vi dem inn i garasjen igjen. Nok en gang var det ikke lenge før de hang. Denne gangen i 25 minutter. Så da er det bare å håpe og krysse fingrene for at dette har blitt, og blir vellykket. Kjempespennende blir det i alle fall.
Jeg synes det er veldig bra, og spennende om det kunne bli avkom etter Ekko i Sverige.

Begge hundene scorer bra på egenskapspoeng på jaktprøver. Kippsi har fått 64 egpoeng, og Ekko har 77 av 80 oppnåelige.

Takk igjen for et meget hyggelig besøk, Stefan og Jørgen.

Stefan kommer til å oppdatere hvordan det går med Kippsi fremover på sin hjemmeside: http://www.lundholmen.com/

Paringen er godkjent av avlsrådet!

For å se stamtavlen til Kippsi kan du gå inn på: http://kennet.skk.se/hunddata/Hund_Stamtavla.aspx
Bruk reg nr S48527/2007 dersom du ikke kommer direkte inn på stamtavlen, men må søke etter hunden.

Det er riktig stamtavle, da hun er registrert som Ryda Tallens Laisa. Men i dagliglivet kalles hun Kippsi.

Kippsi har oppnådd RR, og 120 + 64. Og med en så interessert eier blir det nok snart mer å høre fra den ekvipasjen.

Litt posering måtte til inne i garasjen etter siste "økten". Det skulle bare mangle, for det er ikke hver dag Ekko får damebesøk av så langveisfarende.

Ekko og Kippsi ble raskt gode venner.

Etter at besøket hadde dratt på hjemvei, la jeg ut på heia for å prøve meg på et mår eller revespor. Men etter 1,5 mil, og ingen spor, syntes jeg det var nok. Vi har hatt noen flere mår i ur etter sist oppdatering, og Wilma får stadig kommet seg ut. Noe uflaks med størrelse på ur har vi hatt. Men rev virker det å være lite av, så det får vi ta som det kommer.

Besøk fra Sverige

2011-01-10T03:26:00.000-08:00

I dag fikk jeg en gledelig nyhet fra Sverige.

Stefan Karlsson kommer med sin tispe, Kippsi S48527/2007, for å parre med Ekko. Kippsi er en god og lovende ung dame, og kommer fra gode linjer, så dette blir en spennende kombinasjon.

Både Ekko og jeg gleder oss til besøk fra Sverige.

Dere kan lese mer om Kippsi på http://www.lundholmen.com/

Mer informasjon og bilder kommer senere.

Tradisjonen tro....

2010-12-25T03:52:00.000-08:00

Som vanlig blir det ingen jul uten den årlige jakta med lillejulaftengjengen. Også i år var vi ute hos Arne, og han kunne som i fjor varte opp med en drømmebestand av rådyr.
Gradestokken viste 15 blå, og Arne hadde allerede fyrt opp bålet da vi ankom. Etter litt rådslagning dro vi ut på heia.

Med snøen som har falt, er det jo helt optimale forhold etter rådyrene, og hund er jo unødvendig å bruke for å få gang på de. Nå har jo snøen ligget litt, men det er jo ikke som å gå på måren heller. På vei ut ser vi eikeliene er helt nedtrødd av rådyr, og to dyr viser seg før vi har kommet ut. Dette lover bra, men de to får være i fred.

Etter ar dagens første dyr er felt i første jaget, er det duket for julebord. Bålet har fått riktig grunnvarme, og indrefilet, pepperbiff, flesk, fenalår og mye mer kommer fram fra sekkene. I tillegg er det både bruksvin og fineste selskapsvin til maten.

I år var nok gutta litt mer lysten på å komme i gang med jakt siden det kun var felt 1 rådyr, i fjor hadde vi jo 3 stk på denne tiden. Så julebordet varte ikke fullt så mange timer i år. Men vi rakk å få servert noen slagere av historier i år også.

Vi bestemte oss for å ta to jag til før kvelden. Også i disse jagene måtte vi ta fram ordet som blir mest brukt på lillejulaften: "stufullt". 4 rådyr måtte i bakken i disse to siste jagene. Og det ble observert et ukjent antall i tillegg. Som Helge sier, så står det ikke igjen et rådyr i jaget etter at han har vært gjennom - noe vi rett og slett må tro på når vi så mengden brune dyr som strøk ut av heia.

Nok en gang må jeg si tusen takk for en fortreffelig lillejulaften sammen med gutta.

Og ikke minst, tusen takk til Arne som er vert, og huser en utrolig rådyrbestand, og i tillegg har en optimal julebordarena.

God jul, alle sammen!

Apeslandsmåren på bittelillejulaften!

2010-12-25T03:51:00.000-08:00

Helge, Nicolay og Simen med måren i Apeslandskrysset. Selvsagt var ikke kameraet med, så det ble et bilde med mobilen. Wilma var ikke tilstede da bildet ble tatt:-)

Onsdag var vi på ny ute på sporet av mår. Vi har hatt veldig god gang på sporingen i år. Men det blir ikke alltid fangst, spesielt når vi bruker noen dager etter en som bare liker seg i tretoppene inni store granholt. Men sånt må man regne med. Vi har gått inn flere i år, og til tross for mye gammel snø, vet vi å utnytte fersk og fin sporsnø, og i det lengste holde rundene oppdatert for nye spor, slik at vi har kontrollen. Onsdag hadde jeg spor inn i terrenget i Klevelandslia, jeg satte Helge i gang på sporene mens jeg skar av ved Apesland. Vi hadde ikke mye tid på oss siden vi hadde brukt formiddagen i tidligere dagers runder. Men utpå dagen gikk vi den inn i ur inne i kanten av Småtjønnene. Wilma gyver løs, og har kontroll på hvor den ligger. Etter en del arbeid kommer den ut, og den blir liggende rolig etter få meters flukt.

Vi synes det ser positivt ut med bestanden, og vet om flere på heia her. Det går jo sånn sett ut over annet vilt også da, og vi har blant annet funnet noen storfugl som har blitt overlistet av den dyktige jegeren. Men de må jo ha mat de også. Rev ser det dessverre ut til å være lite av i år. Men noen er det alltids å jakte på.

Oppdateringer har det vært så som så med i høst...men men. Det får bli litt rabling av og til ser det ut til. Kameraet har jeg vært ekstrem til å glemme i høst.

Førjulsjakt

2010-12-16T12:53:00.000-08:00

Per, Enis og Benny med dagens rådyrfall.

Dagen idag startet med forferdelig glatte veier, og jeg måtte bruke morgenen på å strø litt. Så vi kom sent i gang. Men vi fant raskt dyr, men ble lurt en god stund. Før vi etter litt begynte på spesialområdene. Der var det tett i tett med rådyrspor, og et ukjent antall rådyr hadde vært her i natt og i morges. Per og Benny fikk gang på denne ungbukken som kom rett til post. Etterpå forsøkte vi på noen av de andre sporene, men dagene er korte nå, og vi endte opp i Arebu som en sosial avslutning. Takk for en veldig trivelig tur gutter!

Etter jakta dro vi bort til Arebu, og fyrte opp. Bålet utenfor lyste godt i vintermørket. Veldig koselig.

Vinterdag etter haren

2010-11-24T13:23:00.000-08:00

Jevnt med harespor over hele området.

Klokken 0830 møtte Are og Andreas opp. Vi skulle ut og prøve haren med Ekko. Har liksom bestemt meg for å ta noen nå, så vi dro ut på skauen. Gradestokken viste 11 minus, været var fint, lettskyet og vindstille. Skaresnøen ligger fortsatt, med litt gammel løssnø fra lørdag oppå. Vi slapp Ekko litt i syd. Ikke lenge etter kom de første støytene, som ble tettere og tettere før de lyse tonene kom. Det var nok periodevis vanskelig, for flere tap og at han ble hengende på etterskudd gjentok seg. Men han står som vanlig på og gir seg aldri, så det ble både minutter og timer, meter og kilometer som han eltet haren. Og godt utpå dagen fikk ikke haren hvile mer, da var det klampen i bånn, og da klokka ble 1730 koblet jeg ham etter at haren kom forbi meg. Da hadde han jaget uten nevneverdig tap de siste tre timene. Både Andreas og jeg hadde haren rundt oss, men hele tiden holdt den seg på avstand - bortsett fra da den kom på 20 meter forbi meg. Da var det blitt så mørkt at jeg såvidt skimtet den på snøen. Mens inne i granene lyste den opp. Ellers så vi den på for langt hold noen ganger. Og så løp den mye på eiendommen til grunneieren som har trukket seg ut fra jaktlaget, så der får de bare springe.

Fin tur var det iallefall.

Elgjakta ferdig!!!

2010-11-20T09:35:00.000-08:00

Tidligere denne uka var vi ute etter elgen på Seland/Austad. Og på Sydheia datt den, og vi er ferdig med årets elgjakt.

Guttejakta 2010

2010-11-14T12:48:00.000-08:00

Så var det duket for årets guttejakt hos Tor på Apesland. Den tradisjonelle rådyrjakta på lørdag endte med bukkefall. Her er gjengen samlet, med unntak av Sigmund og Oddleiv som ikke var der akkurat da.

Ellers får jeg ikke skrevet om all jakta i år. Men Ekko var ute forleden dag, og jagde hele dagen til jeg hanket han inn utpå kvelden.

Lørdagskvelden med jegermiddagen hos godseigar Holm ble som vanlig en stor suksess. Siden tirsdag har han holdt dørene åpne på Apesland. Hyggelig lag med hyggelige folk. Og de obligatoriske talene under middagen er jo som vanlig slagere av rang. Denne kvelden er rene julekvelden for oss. Med god stemning og utrolige historier sitter latteren løst.

Tusen takk for at jeg fikk være med i år også:-)

Riktig ammunisjon må til om kvelden også......

Vi er i gang.....

2010-11-10T10:42:00.000-08:00

Per fikk testet egenskapene sine med hagla, og innfridde med et kjempeskudd på en nær sagt flygende mår. Som vanlig er Helge og Nicolay med. Men for første gang traff sporsnøen under guttejaktuka, så da møtte godseigar Tor opp sammen med Sigmund og Arild. Foran er bestevennene Simen og Wilma.

På disse to dagene har jeg gått inn to mår og en rev, så det ser ut til at time etter time med trening i sommerhalvåret har gitt resultater. Og heldigvis ser det ut til å være noe mår på heia i år. Det synes både Helge og jeg er kjempemoro:-)

Tur til Yksenskår

2010-11-10T10:31:00.000-08:00

En liten tur i godværet

2010-10-10T11:56:00.000-07:00

I morgentimene var jordene dekket av rim, og høsten har virkelig meldt sin ankomst. Dessverre står fortsatt vinden fra øst - noe som ikke er gunstig i vårt terreng. Drar elgen på været, ja da er den straks ute av terrenget vårt. Men vi prøver en liten tur idag også. Nordajaget gir ikke resultater til tross for flere jagere enn vi har hatt på mange år - hele 8 stk. Vi prøver så det lille drevet syd for husene her hvor elgene stod i går. Det blir sett bra med merker....Dette er også tilsynelatende tomt. Så da velger vi å kose oss på Revebu noen timer. Og mange godsaker står på menyen, blant annet stiller jeg med hjortehjerte. Stemningen er god, og vi bryr oss lite om mangel av fangst. Et siste jag forsøkes - Kvennhusheia. Her finner vi en del merker, men ingen dyr blir sett. Da setter vi strek for denne dagen.

Koselig på Revebu

Anna troppet opp i pausen på Revebu. Det så ut til at hun likte dette - spesielt siden Wilma var med:-)

Hjortefall

2010-10-10T10:33:00.000-07:00

Jeg har egentlig av prinsipp ikke lagt ut film av dyr som blir skutt. Men gjør et unntak for å vise hvordan den andre hjorten blir stående igjen. Har kortet ned på snutten, da filmingen er utført av Liv M med Anna på armen.....litt vingling naturlig nok.

Bilde og filmsnutt

2010-10-10T10:28:00.000-07:00

Selv om det ble lite uttelling, så er det litt elg i heia.... Legger ut litt....

Høstfarger og elgjakt

2010-10-09T10:12:00.000-07:00

Jeg glemte uheldigvis kameraet idag, men et høstbilde i finværet er på sin plass likevel...

Så var det jaktstart etter elgen her hjemme. Været var nydelig, og optimismen rådde. Første drevet var fra Fuglestveit byttet og nordover etpar hundre meter. Ingen dyr ble sett. Så må vi hoppe over en teig, før vi er på Tor Harald sitt, og jager mot skytterlinja ned fra huset mitt. Enis ber oss være på vakt tidlig - elg er observert.Spenningen stiger. Etter en stund hører jeg elgtrampingen, og ser dyret komme over kollen framfor meg. Og så rett imot, ned stien. En kjempefin 8 takker. Den stopper opp flere ganger, og jeg har all mulighet til å felle den. Anbefalt kvote er ei ku, eller ungdyr som vi kan ta med fra i fjor, eller begge deler. Okse skulle vi helst vente med...trodde jeg..... Etter på får jeg høre at alle utenom meg, som ikke møter nede på Mjåland hadde avtalt å ta det som kom, fordi vi skyter etter en 5 årsplan og kan sånn sett selv bestemme avskytingene hvert år, så lenge det stemmer til slutt. Jeg var så fornøyd med å ha sluppet forbi oksen, for den gjør seg mye bedre i skogen enn i frysen. Og om jeg visste at vi kunne ta den, tror jeg den hadde fortsatt videre da også. En slik rugg er godt for bestanden mener nå jeg. Og siden jeg slett ikke er trofejeger, kan jeg heller satse på noe mindre. Gevirene kaster jeg jo uansett. Idet oksen har forsvunnet, kommer et nytt dyr over samme kollen, men hva slags ser jeg ikke der den vinkler mot Tor Harald. Ikke lenge etter melder han om ei ku, som kom i tetta blant furuene. Uten mulighet til å skyte tross kort hold. Etter dette passerte et dyr ovenfor Helge, men ukjent hva slag det var.
Etter en lang pause på revebu, tok vi nordajaget, men her så vi ingen dyr. Vel vel, vi får bare prøve igjen......

Hjortefall

2010-10-03T15:00:00.000-07:00

Wilma var veldig gira på hjorten, og fikk ragge så busta føk. Kvoten i vald 2 i Laudal viltlag er nå fylt. Hjorten min var det 9. dyret. Skal skrive mer om jakta etterhvert.......

Like etter jeg hadde kommet hjem fra jakta på Øyslebø, kikker jeg ut vinduet...og jammen står det to hjortekoller der ute. Så da kastet jeg meg rundt, jordejeger kan godtas på hjorten, det er helt sikkert. Jeg sniker meg ut, sammen med Wilma. 200 meters hold, er just passe, spesielt ved en så enkel jakt må jo noe utfordring være tilstede. Den ene står med fronten mot meg, mens den andre står fint med bredsiden til. Jeg velger å ikke se på størrelse, så jeg klemmer av avtrekken, og slipper skuddet. Dyret tegner for treff, og raser ut av synsfeltet for meg. Den andre hopper til, men blir stående med bredsiden til og se etter den andre. Jeg blir sittende og sikte, og tørrtrene på den. Nettopp fordi at nå er kvoten fylt i valdet, og vi må vente til neste år igjen. Og 1 - 2 minutter er jammen lenge når man har en hjort i sikte. Da tar den inn i skogen. Jeg går ned sammen med Wilma for å spore, men det blir ikke lange sporingen, da hjorten ligger 15 meter fra skuddplassen. Kula har gjort jobben i lungene, og en bred sti av blod vitner om treff. Jeg slipper Wilma til, og hun ryker rett i strupen på den. Godt å få trigget henne litt. Ja, så var jeg jordejeger da, men det får være på hjorten.

Ved Åsevann var det oversvømmelse....enorme nedbørsmengder fikk bekkene til å flomme over. Men likevel dro Per, med sønnen Kjell Inge, og jeg ut med dachsen Benny på Støttåsen. Rådyr fant vi, og det var like før Per fikk sjansen på bukken...men den kom noe ugreit og fort for å si det sånn. Vi søkte ly, og varmet oss på storebu. Koselig tur....skal få knotet ned mer etterhvert.... Vi hadde som mål å få oss en luftetur før avbrekket med elgjakt trer inn. Og med turnus er det ikke alltid like enkelt å finne dager med finvær. Vi slapp Benny i 9 tida, og like etter var det los. Bukken viste seg i et kort glimt for Per, men var borte i neste sekund. Neste jag fant vi ikke fot, noe som er naturlig etter slike nedbørsmengder over natta og dagen. Så vi koset oss på storebu, søkkvåte bestemte vi oss for å gi oss for dagen. Men vi kommer igjen.

Lørdag 2/10

2010-10-03T14:43:00.000-07:00

Anna og jeg våknet på morgenkvisten lørdagen, og ble enige om at etter frokosten måtte Ekko komme seg ut en tur:-)
Jeg hadde mye å gjøre, og med traktoren på gang er det ikke så mye jeg hørte. Men innimellom måtte jeg lytte, og losen durte i vei. Anna var ute, og rocket til losen, så det lover bra.... Haren kom også gjennom tunet på en visitt. I tillegg var losen blitt hørt nede på Laudal, hvor det ble sagt at han gikk som ei klokke:-). Etter nær 3 mil på gps peilen - og det kun i området rundt huset, synes jeg det var på tide å koble i et tap ca kl 15.

Wilma er også stadig i aktivitet, og det er bare jeg som har slurvet med innlegg her med henne. I sommer har vi trent mye spor, både blod og ferskspor. Dessverre har hun ikke fått den utviklingen og fremgangen jeg hadde håpet etter fjorårets kanonstart. Ofte blir hun på godt norsk...helt vill, hopper, løper fram og tilbake og finner ikke ut av noe. Derfor har jeg trappet ned denne treningen for en stund, slik at hun kan modnes litt. Antakelig er det nok et resultat av intens jaktinstinkt og lyst etter debuten på rev og mår i vinter. På grunn av dette vil jeg drøye med kunsthi også. Vi har ødelagt terrier med kunsthi trening tidligere, altså i den forstand ikke oppnådd egenskapene vi vil ha under jakt i hi. Og primært er det jakta på mår og rev jeg satser mest på med henne. Men vi får bare se.

Uansett fikk hun en jakt her om dagen

En rev dukket opp nede i veien her, og Wilma ble sluppet for å finne ut av dette. Vi satte igang, og etter litt bakfot fant hun ut av det. Og tok sporet som en erfaren terrier. Og fortere enn man kunne forvente lå reven i bakken. Da ble det filleristing da. Så revejakta...den lover jo godt:-)Ikke så mange meter ute i skogen lå den, og endte sine dager. Dette var en unge av årets kull, stor og fin var den, og Wilma fikk lov til å filleriste den. Dessverre hadde jeg ikke kameraet med, så bildet er tatt etpar dager senere - dessverre i regnvær, så pelsen så forferdelig ut.

Ettermiddagsøkt for Ekko

2010-09-30T15:25:00.000-07:00

Idag hadde jeg avtale med snekkerne som jobber her om dagen, så jeg måtte slutte av på jobb litt tidlig. Så rundt kl 1345 var jeg hjemme, og slapp Ekko med en gang. Noe på grunn av at både han og Wilma skal flytte plass her. Så fikk jeg gjøre det uforstyrret. På grunn av sag og spikerpistol som dundret var det umulig å høre los, men han kunne bare styre seg selv som vanlig:-) Men etter at snekkerne var dratt hørte jeg losen ljomet ved Dugan. Og mens jeg malte hundehuset kom haren dampende gjennom tunet etter et heidundrende beskrik etter at han hadde blitt liggende bakpå. Det gikk noen runder i et forferdelig tempo, og ikke lenge etter var haren der igjen. Fortsatt med Ekko under minuttet bak. Da klokken var 1830, syntes jeg det var nok i solskinnet, både for hund og hare. Ekko hadde nå tap, og jeg kunne greit plystre han inn.

Lørdag - rådyrjaktstarten

2010-09-27T05:31:00.000-07:00

Morgenen var litt regntung og grå, men vi hadde lenge planlagt å få til premieredagen på Båseland. Så været var ikke tema. Vakter var byttet, og alt lå til rette for en pangstart på årets jakt. Per, Kurt, Frank,Kjell Inge som er sønnen til Per, og jeg møttes kl 9, den eneste i gjengen som ikke kunne var Geir, men han får ta det igjen senere. Idet vi la ut, hadde vi klokketro på opplegget. Og dyr var det observert flere av under bukkejakta. Per hadde med dachsen Benny. Så nå skulle det bli los. Det ble det - på haren. Vi dro videre til neste jag, men ingen rådyr. Et flott bål i lavvoen ble løsningen for videre taktikk. Men ettermiddagen ble også uten å finne rådyr.
Vel, vi gir ikke opp, så vi får komme sterkere tilbake.

Lavvotur

2010-09-21T12:29:00.000-07:00

Tre blide gutter utenfor lavvoen på Båseland.

Per, Geir og jeg bestemte oss for å ha en overnatting snarest mulig i lavvoen på Båseland. Så mandag kveld, dro vi opp, og fyrte opp i ildstedet, mens Ekko fikk kose seg på dyna i bilen. Taktikken ble tidlig klar; slippe i grålysninga, og felle haren etter en fin los. Det er rart med den klokka når gode kamerater drar på tur, for det ble ganske så sent. Og da vi skulle legge oss, var det litt mye røyk, så løsningen ble at vi la oss ut under åpen himmel. Ekko ble ikke sluppet i grålysninga, men tidlig nok, og etter et bra søk kom han inn for på nytt å dra ut. Så hørte vi losen borte ved gården. Per og Geir fulgte på, mens jeg foreløpig holdt meg ved basen en stund til. Etter et lite tap, hørte vi også et velkjent beskrik opp lia mot toppen bak gården, og vips var den på naboterrenget, og ble værende der. Etter en lang stund gikk Geir inn på et tap og koblet. Per så en rådyrbukk på jordet ved gården, og mange orrfugl, og storfugl...så det lover jo bra utover høsten.

Det er koselig på guttetur - og vi vet å hygge oss. Mange gode røverhistorier kom på rekke og rad utover kvelden og natta:-)

Luringen i Lervika....

2010-09-21T11:37:00.000-07:00

Søndag morgen hadde jeg kosetid med Anna fra morgenen, men var på plass hos Andreas ca kl 0930. Vi tok oss god tid, før vi ruslet opp lia bak gården, og slapp Ekko. Han gjorde noen søk, og vips var han i bratta ned mot sjøen. Ikke lenge etterpå hørte vi losen på heia ca kl 11. Han gjorde noen gode runder og synes han dreiv haren godt. Det blir tap ved Knartjønn. Etter en halvtime drar han til med et skikkelig beskrik, og haren må ut på tur igjen. Noen runder på heia, men så får haren nok, og drar rett ned til bygda - akkurat da vi hadde tenkt å begynne å poste. Vi følger etter, og haren ligger og stikker blant hester og sauer like bortenfor huset til Andreas. Typisk. To beskrik gjaller, men hver gang er det bare en kort tur, før det igjen er tap. Men så skriker han til, og haren kommer farende rett foran nesa til Andreas, og videre opp tilbake på heia. Vi drar etter for å poste ut. Etter en stund dreier losen mot meg, og jeg er klar. Men 100 meter foran meg blir det stopp, etterfulgt av et beskrik, og haren drar motsatt vei igjen... Ekko får etterhvert tap, og vi gir oss for dagen kl 1530.

Tilbake på sporet igjen.....

2010-09-12T12:48:00.000-07:00

Anna er med til Storebu for første gang, og det var virkelig morsomt for henne:-)

Ekko virket revansjesugen etter fredagens premiere. Så utpå dagen idag dro vi ned til Øyslebø, og ruslet opp til Storebu. Anna var med her for første gang, og det var tydeligvis noe hun likte - skravling, latter og diverse sprell. Slapp Ekko 1225, så han skulle ikke få noe gratis på foten. Vi fant oss til rette i bua, og jeg satte i gang å kappet ved, så fikk Ekko styre seg selv. Idet jeg tok av hørselvernet kl 1410 var allerede losen i gang. Haren satt på Holmesland og fortsatte bare å runde der ute. Og det gikk jevnt og trutt. Anna hadde sovet litt, men da hun hørte Ekko sine toner, begynte hun å rocke og danse som til musikk. Etter 30 min ble det 5 min tap, før det putret videre. Og da ble det skikkelig fart, og haren måtte virkelig strekke på beina. Jeg bestemte meg for å dra ut for å koble 2 timer etter uttak, siden det er tidlig på sesongen og med lite trening bak seg. Dette var vel blåst, og vi er godt fornøyd med dagen. Klokken 16 er jeg et godt stykke inne på Holmesland, og 100 meter fra Ekko plystrer jeg. Han går da på tapet, og kommer inn med en gang. Fornøyde tusler vi hjem....

Premiere....

2010-09-10T11:27:00.000-07:00

På vei hjem etter endt jaktdag......

Da var sesongen i gang. Første dagen etter haren. Dette ble faktisk første slippet for sesongen også, vel vitende om at mange andre har flere slipp bak seg allerede.

Vi er en liten gjeng i ambulansetjenesten som har ordnet oss terreng sammen. Idag stilte Geir Tveit, Per Smiseth, og for å holde kontroll...militærpoliti Sven Møller. For min del ble dette første turen dit. Terrenget er Båseland, i Vennesla kommune. Vi møttes 0830, og dro ut.
Ekko dro etterhvert ut i fint søk, litt preget av å ha ligget i ro x antall måneder. Peilen viste at det også ble fot. Etter en stund kom etpar støyt faktisk - helt uvanlig på dette føret, men han begynner jo å bli en gammel hund. Da tenkte vi at det straks ble los med smell i...men nei. Det varte og rakk, og vi bestemte oss for å ut å kombinere med litt skogsfugljakt og bli kjent i terrenget. Fire storfugl og fire ender ble sett, men uten skuddsjanser. Ekko kom inn, og klokken passerte da 14, så vi besluttet å gi oss for dagen. Dette var en uvant treg start til Ekko å være, med tanke på los.
Men vi hadde en trivelig tur på heia, så jeg surmuler ikke.
Takk for turen, gutter.

2010-08-20T10:14:00.000-07:00

Bukkejakt

2010-08-12T09:55:00.001-07:00

Så var årets bukkejakt i gang. Og så sant det kan passe, tar Andreas turen opp til meg til premieren. Ofte kommer han kvelden før, og vi jakter premieremorgen. Men i år ble det kvelden, og morgenen etter. Dette måtte jo bli bra. Vi smøg oss ut rundt 19.30 om kvelden, og fant hver vår plass med god oversikt. Etter vel en time tar jeg i bruk buttoloen, samtidig begynner det å regne, så jeg får på meg sydvesten. Da står plutselig bukken der, på 70 - 80 meter. Litt rastløs, men jeg velger å ikke plystre for å få den til å stoppe - det er bare smårusling. Kula sendes avgårde, og slår bukken i bakken momentant. En fin ung bukk med 4 takker ligger urørlig. Vi ville jo helst ta returbukken, men dette var en flott start. En hare som satt og beitet like ved, syntes beitet var så bra at den bare fortsatte å spise seg mett.
Så da var det tid for dotsupen....
Neste morgen dro vi ut igjen. Vi så etpar harer. jeg drev litt smygjakt, og kom meg innpå et rådyrkje, som jeg satt og så på i 2 timer. Jeg håpet på at geita kom med bukken jagende etter, men nei. Vi ga oss utpå formiddagen uten å ha sett bukken denne morgenen. En flott åpning var det nå uansett:-)

Etpar bilder nå som høsten nærmer seg.....

2010-08-05T12:35:00.000-07:00

2010-07-11T13:24:00.000-07:00

Har lenge tenkt å ta noen bilder av dyr som kommer utpå jordet og viltåkrene, men det har liksom ikke blitt noe ennå. Idag var det litt koselig da rådyrgeita kom ut i tåkedisen. De to kjeene var med litt senere på kvelden. Ellers går det også noen andre rådyr her, etpar elger og en flokk harer. Så litt liv er det på gården:-)

Vinteren er forbi - våren er her

2010-04-24T13:05:00.000-07:00

Første reven for Wilma

Ja, så ble det en liten oppsummering igjen. Det har dessverre blitt andre gjøremål som har blitt prioritert enn bloggen. Men nå har våren kommet, og vi må atter vente måneder før det igjen faller snø fra oven.....men at vi gleder oss kan jeg garantere!!!!!!
Våren kom brått i år, dvs snøen ble jo liggende ei stund, men sporsnø ble det brått slutt på. Men men, da skal jeg prøve å trene meg opp til neste sesong - synes kilometerene ble litt tunge i snøen denne vinteren - så nå er treningsprogrammet laget, og har forsiktig startet opp. Ja, man gjør mye for denne mår og revejakta. Men faktisk er det mye verre å hive seg rett ut på sporene når vinteren kommer.
Årets sesong når det gjelder fangster kan man nok si var sånn middels bra. Vi er fornøyd med å ha hatt en bedre sesong enn på noen år. Det som bekymrer er hvor lite mår det var igjen hjemme - i tillegg var alt som ble tatt her hunnkjønn. Så nå skulle vi ønske vi kunne slippe ut noen rett og slett.
Men siden sist oppdatering ble det noen fellinger, noen vi gikk inn, men ikke fikk ut av ura, så ble det vel bommet på to stk gjennom hele sesongen. Det som var et av høydepunktene var at Wilma sin første rev ble felt før hun fylte året; Torfinn ringte og spurte om jeg kunne komme ned. Det var jeg ikke sen om å takke ja til. Etter noen hundre meters sporing med henne i bånd, slapp jeg henne. Et raskt overvær, og ilter bjeffing var i gang. Denne reven var skadet, og idet den føk ut av ura var hun i hæælene på den - uten at jeg så det. Så ble det et forferdelig lurveleven. Ho tok igjen reven og slåsskampen var i gang! Dette var jo rått av den lille frøkna. Reven kom seg unna henne og tok en runde, så ser jeg de komme på 10 meter - Wilma rett i hælene i los. Så tett inntil at jeg måtte avvente skudd. Så bykset reven ned en skrent, og det ble litt avstand til Wilma. Jeg brenner på to raske skudd, og reven ble liggende. Wilma spurter til og går rett i halsen - dette var medisin..... Lenger nede møter vi en smørblid Torfinn som står på post. Det var en vellyket vinterformiddag:-)

Så nå venter vi på en ny vinter om noen måneder - så kan vi igjen se opp etter snøfiller som faller.......

Alle ospene jeg hogde i vinter har blitt slik. Godt harene kunne kose seg gjennom den strenge vinteren.
For å si det sånn så har de hatt gode tider - Ekko har ikke vært ute her hjemme etter jul - kun en gang var han løs etter jul, på Øyslebø. Når det er vinter prioriteres sporsnøen - helt klart! Og da er det ikke harejakt!

Mårjakta fortsetter

2010-02-07T12:05:00.000-08:00

Ja, helgene må jo utnyttes, og vi fortsetter jakta. Nå har vi også lokalisert rutene til to nye mårer sånn halvveis i området her oppe. Så da må vi bare gi på videre. Wilma er iallefall klar.

Tungt føre, men vi gir oss aldri!!!!!!!!

2010-02-03T14:49:00.000-08:00

Sam, Wilma, jeg og Helge - godt fornøyde etter endelig å ha fått Apeslandsmåren...

Ja, så ble det endelig en oppdatering igjen. Jeg har ikke rukket å holde følge med skrivingen av jakta rett og slett. Så vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt.
Kort oppsummert har det blitt mange turer på oss nå, Helge, Nico og jeg - som hiver oss ut på disse sporene. Noen ganger lykkes vi helt, andre ganger går vi den inn, men får den ikke ut, eller at man aldri tar dem igjen. Kort oppsummert blod, svette, tårer - og mye moro og spenning.

Vi har basket fælt i denne snøen med påfølgende brukne ski og staver. Her på heia har vi strevd med to mår og litt rev innimellom. Etpar turer jeg var ute husker jeg spesielt godt, da jeg drev på uten pause i 6 timer. Den ene gangen var jeg helt fullstendig sluttkjørt og måtte gi meg. Den andre gangen klarte jeg å ringe den inn, og bet tenna sammen og gikk den inn. Wilma gjorde da en formidabel jobb, og markerte den kjapt hvor den lå i ura. Dessverre bommet Enis da den satte fart ut av ura. Så var det bare å gi på de neste dagene. Og fjerde gangen vi hadde den i ur kom forløsningen. Men vi måtte jobbe hardt, for Wilma hadde ingen sjanse til å komme seg inn til den. Men da den kom - ja, da var det ingen bønn - den for opp i et tre, og Helge lå omtrent på ryggen for å ta den. Den skulle vært ferdig mente Helge, men kastet seg ned i smellen, og landet en halvmeter fra meg, men da dundret benellien ut hundrevis av hagl. Måren hadde ingen mulighet. Dæven så strevsomt, men for en utrolig følelse å lykkes. Nico og Wilma rister måren om kapp - ja, Nicolay altså.

Kan ikke skrive om alt her, men i mangel på mår her på heia nå, har jeg også måtte ta turen til Øyslebø. Her Fikk også måren et hett møte med benellien, som vant slaget. Andre ganger har man også måtte gå slukøret hjem - sånn er det. Wilma jobber bra, så lenge hun får været av godlukten, men i det siste har det vært vanskelig å få skikkelig draget på dette. Da kreves det jobb av oss.

Man kan jo lure på hva som driver oss til dette selvplageriet mange ganger, med strekk og krampe her og der - brukne skistaver og ski, for mårene her oppe har vært noen vanvittige langfarere i vinter. Men det er jo den desidert mest spennende jakta, og så mye man lærer om dyrene. Til nå så ser vi jo at rådyrene sliter fryktelig denne vinteren, og mang et rådyr er drept av rev. Og måren er stadig på harejakt, dersom den ikke finner et rådyr reven har tatt. Men det er slett ikke dette som driver oss - nei det er jakta. Det er jeger mot jeger, ikke jeger mot byttedyr.

Vel, nå har jeg selvsagt også glemt kameraet på noen turer, så får prøve å skjerpe meg der.

Så satser vi på nye spor, for vi gir oss aldri!!!! :-)

Rune var også med.........

Helge og Nico er fornøyde etter x antall kilometer i løpet av vinteren

Øyslebømåren måtte gi seg etter en god fight. Gunnar og jeg gikk den inn på kort tid.

Wilma er fornøyd med en av mårene vi har tatt. Ligger måren ok til, så har ho blitt kjapp til å markere.

Revefall

2010-01-09T13:21:00.000-08:00

Igjen er reven ute og rusler midt på dagen. Jeg ser den på ca 200 meters hold, og sniker meg noen meter nærmere. Men det er veldig åpent terreng, så jeg velger å ta skuddet siden jeg vet rifla går greit. Jeg setter meg ned på kne, og får rifla opp. Reven vimser rundt på leting etter mat, og er ikke helt enkel å få satt trådkorset på. Sollyset står mot meg, og jeg er rimelig glad for at det er et bra kikkertsikte. Jeg følger den frem og tilbake, så setter den ned farten, og fingeren krummes rundt avtrekkeren. Skuddet går, og reven går i bakken momentant. Wilma er med, og skjønner at smell betyr mye moro, så hun fører an nedover mot reven. Da vi nærmer oss farer hun bort mot den. Jeg synes den ser litt rufsete ut, og tenker på skabb med en gang. Så jeg bykser til. Men Wilma går rett i strupen på den uten å nøle. Jeg får fatt i reven, og ser den har litt skabb bak ved haleroten, og kaster den momentant over en gren. Jeg har ikke lyst til å la Wilma boltre seg med en skabbrev. Det får være nok at hun fikk et strupetak.

Strevsom ur for Wilma

2010-01-02T14:46:00.000-08:00

Wilma og jeg etter en vellykket jakt.

I går kom det noen millimeter med snø, og da må man jo prøve seg i det minste.
Vanskelighetsgraden er rimelig stor med bare så lite snødryss, for de gamle sporene vises jo rimelig klart i terrenget...men men, det blir ingen mår i ur om man ikke prøver. Nicolay og jeg drar ut, og med såpass mye snø som nå må skiene fram. Utpå dagen har vi begge ringet inn hver vår mår, men dette er jo kappløp mot klokka, så vi innser at vi må konsentrere oss om en av dem. Omsider er vi klare ved ura, Nicolay, helge, Wilma og jeg. Det viser seg å være ei vanskelig ur for en terriervalp, men omsider får hun markert hvor den ligger. Det jobbes og jobbes, og plutselig kaster måren seg ut. Jeg hiver opp hagla, og måren faller i smellen. Wilma løper til og gjør krav på byttet, en stor hannmår.

Fornøyde karer - og jente etter jakta:-)

2010 - så var vi i gang i det nye året

2010-01-01T14:29:00.000-08:00

Wilma var virkelig gira, så jeg måtte holde godt tak i henne under poseringen:-)

Så var det tid for jakt igjen. Litt rolig start egentlig. Revene har vært veldig uforutsigbare her denne sesongen. Det er heller sjeldent de er ute og traver midt på dagen så tidlig i sesongen. Men på snøen før jul la jeg merke til akkurat dette flere ganger der den hadde krysset sporene mine midt på dagen.
Vel, jeg ruslet litt rundt her, men ingen spor å finne. Etter litt legger jeg plutselig merke til et spor på jordet. Og jammen er reven der og lusker. Jeg lurer meg fram med rifla, og ser den graver i snøen så både hode og halsen ikke er synlig. Holdet er vel drøye 180 meter, så jeg setter meg ned på kne. Trådkorset finner bogen, og skuddet går. Den voksne hannreven blir liggende urørlig i snøhulen sin. Da får jeg fatt i Wilma, og vi begynner å spore litt. Vel framme ved fallet ryker hun rett i halsen på den, og river og sliter i revekroppen. Hele veien hjem er hun helt i hundre for å si det mildt. Så rovdyrinstinktet er tydeligvis på plass hos denne jenta:-)

Tradisjonen tro!

2009-12-23T16:54:00.000-08:00

Etter endt første jag med tre rådyr felt er det tid for julebordet

Tradisjonen med rådyrjakt sammen med Helge Wigemyr og gjengen på lillejulaften er i grunn obligatorisk for at det skal bli jul. Hvert år jeg har jakta har dette vært en del av høsten. Julebordet med all slags godt i sekken er jo sånn sett høydepunktet, men litt jakt blir det også...så jula blir jakta inn.

Det hadde kommet litt mer snø om natta, men jeg kunne ikke holde meg for å sjekke litt etter mårspor hjemme - rart med det når man har terrier i hus. Men ingen mårspor å se.
I går hadde vi en rev, men den lurte seg mellom postene og kom seg unna. Litt dumt at den lå så løst at vi ikke fikk postet rundt ura. Men dette viser jo bare hvor stor kontroll reven ofte har, og smyger seg unna.

Lillejulaften med skikkelig julestemning er ikke å forakte, der et hvitt teppe av snø dekket bakken, det er oppholdsvær og minus 4 grader. Vi møttes på Nome hos Arne Kjær for å jakte inn jula, og vi var litt av en gjeng - hele 9 stk møttes; Helge, Bernt, Atle, Arne, Øyvind, Kjetil, Knut, Jon og meg. Vi var skjønt enige om at på et slikt føre behøves ikke hund for å lure noen av disse dyrene. Så Helge og Atle skulle være drivere. Vi kjører ut syd på heia og ser mye spor etter rådyr der vi går inn på post. Så starter vi drevet, og det kommer raskt melding om flere dyr i heia.
Tiden går, og det begynner å snø lett. Plutselig føler jeg noe bak meg av en eller annen grunn, og der løper et rådyr skrått fra meg. Jeg hiver meg rundt og på grunn av noe vegetasjon smeller jeg av to kjappe skudd med bennelien. Kjeet tromler ned og blir liggende urørlig. Det er mer på gang melder Helge, og det smeller raskt fra Kjetil nedenfor, og en bukk blir liggende. Så går det sekunder før det smeller hos Arne, og en stor, fin 6 takker stuper i bakken. Tre andre dyr tar ut andre veien, men dette er jo en kjempestart på julejakta, så nå drar vi ned av heia for å få gang på julebordet; fenalår, biff, kalkunbryst, bacon osv osv.... Vi har jo ingen grunn til å stresse denne dagen, i alle fall ikke med en slik start, og blir sittende lenge. Historier og latteren sitter løst rundt bålet:-) Jeg får jo spøkefullt bemerket at dyret mitt kom bak meg, noe som gjorde at jeg måtte være oppmerksom i alle retninger. Men til rungende latter blant de andre utbryter Helge at det ikke er noen som har jaget rådyr i fanget mitt som han lillejulaften etter lillejulaften....og mer til. Ja, jeg hadde nok ikke så mye å komme med der.
Men kl 14 bestemmer vi oss for å ta et lite jag for å jakte jula inn. Snøen laver ned når Borveheia jages. Plutselig ser jeg et rådyr nede ved Øyvind sin post, og like etter smeller to kjappe skudd fra hagla. Dyret fortsetter videre. Atle kommer inn og de fortsetter å spore. Etter en liten stund kommer meldingen om at Øyvind har skutt sitt første rådyr. Gratulasjonene sitter løst. Og med fire rådyr på to korte jag er vi fornøyd med dagen og drar ned til bålet og julebord igjen, før vi drar på hjemvei for å forberede oss til jul.
Tusen takk for en flott dag på heia, og til verten Arne for flott terreng og julebordplass.
Riktig god jul alle sammen!

Et kjapt jag om morgenen, og vellykket resultat gjør selvsagt sitt til at vi må komme i gang med julebordet

Etter endt julebord måtte vi jakte jula inn, og tok et kort jag. Øyvind felte da sitt første rådyr, det fjerde for dagen.

Revefotens Wilma - Mårskogens skrekk!

2009-12-21T12:12:00.000-08:00

Gjengen samles etter fallet. Simen står stolt med måren, mens Helge og Wilma betrakter byttet. Kjell og Nicolay ser også meget tilfreds ut.

Ja, nå har snøen kommet og lagt seg som et fint teppe i skogen. Da er det som julekvelden hver dag for oss mår og revejegere. Og med Wilma i startfasen blir dette virkelig spennende.
I går gikk Nicolay inn en mår, mens her var det ikke spor å finne, dvs at Helge fant en rev nede ved elva. Den lå imidlertid slik til at måren skulle prøves først som var mer sikkert. Wilma ble sluppet - og imponerte nok en gang. Hun dro til med all sin kraft i stemmen, og var skikkelig gira. Måren kom, og haglene drønnet. Jammen måtte måren gi tapt, og Wilma filleristet byttet sitt.

Idag dro jeg ut her hjemme, mens Nicolay dro ut hos seg. Han fikk en kort tur før måren lå i ur bare etter noen hundre meter. Jeg derimot fikk en skikkelig heisatur. Med reven som hadde jaget måren ble det utfordring å følge på. Da den omsider var kvitt reven dro den ut i fjellene over Finsåna - noe som ikke gjorde det lettere for meg. Jeg kravlet og kavet noe vederstyggelig for å henge på. Ikke kunne jeg ringe den inn heller, for det kom inn et annet mårspor, slik at jeg hele tiden visste om mitt spor som var en anelse nyere. Da klokken var 12 var vi på forhånd enige om at de vi ikke hadde kontroll på skulle bare la gå. Så jeg kuttet ut og startet på hjemveien. Dette for å i det minste få tid til den vi hadde kontroll på. Jeg merket da at reven var ute og gikk mye på dagen, så det var bra jeg ikke begynte på den. Uansett er det måren jeg vil starte med Wilma. Så blir hun vant til ur og steiner før hun skal slåss mot dem. Vi møttes, Nicolay, Helge og Kjell - nabo til Nico. I tillegg var Nico sin sønn - Simen med.
Wilma ble sluppet, og idag nølte hun ikke et sekund, for de forrige gangene måtte hun tenke seg litt om før hun gikk ned i ura. Nå var det rett inn, og knurringen begynte. Hun arbeidet som en erfaren terrier der ho forsøkte flere innganger. Knurring, glefsing og los, ja dette var moro. Vi står til slik at man har hvert sitt område å dekke. Plutselig sier Simen: - DER! Vi ser rundt oss, og Helge roper at den er ute. Jeg skjønner ikke bæret hvor de ser noe. Måren har fløyet ut bak meg, jeg ser på de andre retningen, og aner hvor jeg skal konsentrere meg. Alt går styggfort, og i et brøkdels sekund ser jeg et glimt av måren mellom smågranene lenger borte. Alt skjer i refleks, og Benellien min svinges på impuls og benellien min starter å gi lyd. Da det blir stille fyker ennå snøen fra grankvistene... Oioioi dette gikk unna. Jeg går bort til skuddstedet. Og der ligger den. Jammen måtte den i bakken. Simen får masse skryt for årvåkenhet og god hjelp. En kommende mårjeger på heia den karen. Så kom Wilma, og måren ble selvsagt filleristet til de grader. Må si jeg er meget imponert over den frøkna. Ho er jo bare 9 mnd, og har jo nettopp startet denne jakta. tror nok eieren er like stolt som hunden.....:-)

Wilma er ivrig etter mårfallet, og vil bort å filleriste måren - noe hun også får lov til selvsagt....

2009-12-19T13:37:00.000-08:00

Blir på etterskudd med oppdateringer for tiden, så ikke sikkert alt blir lagt inn for tiden. Men Ekko har vært ute to ganger i uka. Slapp han kl 12 på mandag, og losen gikk bra ute i Hisåsen og Kvennhushei, før jeg utpå kvelden koblet han i Tåkedalen over Mjåland. En fin økt.

Onsdag var jeg ute med Einar og Martin på Røynsaas. Ekko fikk kjapt ut, men is og skare gjorde nok sitt til at losen ble hakkete, og han ble liggende mye bakpå.

Hadde et jag på Øyslebø etter rådyrene også denne uka. Enis og Dino var med, og Fred Erik som hundefører, så ble det litt smelling.

Ble en kjapp huskeliste for dagboka dette...................
Men nå kommer snøen, og da vet jeg Wilma er klar for mye moro:-)

God treningsøkt med god underholdning

2009-12-10T15:41:00.000-08:00

Var hjemme idag med lille Anna, så da er det jo fint for Ekko å komme seg ut en tur. Jeg slapp han ut kl 8, og er spent på hvordan det står til med harene her etter mårens herjinger. Riktig nok så vi en i forgårs her - en liten unge som ikke var helt hvit ennå.
Det ble raskt fot i jordekanten, og kort tid etter buldret det der nede. Losen ljomet, og haren likte å vise seg, der han utallige ganger kom dundrende forbi gjennom tunet, over jordet og gjennom hagen. Utrolig moro å stå og bysse samtidig som man ser på beskrik over hele jordet. Og moro er det når jeg ser at dette ikke er den som var her i forgårs. I motsetning til sist ventet også haren mer idag - bare la seg til siden og ventet, selv om losen gikk stødig. Og slikt blir det leven av når Ekko ser det hvite nøstet foran seg. Bestemte meg for å ut for å få filmet dette litt. Like før jeg går ut kommer haren gjennom tunet, gjør en vendereis og setter seg like nord for saga. Litt rart at den gjør det når losen går jevnt - og så åpent. Ekko ligger få minutter bak, men slakker av på målbruken bortover veien. Han kommer på vendereisen og bråstopper. Haren krøker seg sammen, men skjønner det er nytteløst å ligge her.... Da smeller det. Virker som Ekko ikke gir alt han har av lyd, og vil helst ta den. Losen bølger fram og tilbake, men er i hovedsak i plantefeltet syd for huset, med etpar unntak på jordet nordenfor, men aldri så langt som til Solhei. 3 mil på så lite område er mye. Så når klokka blir 12 velger jeg å koble. Drar ut forbi Dugan, og kobler han i traktorveien i los. På vei tilbake på den nyeste traktorveien drar han til i bandet. Ok, han skal få lov til å snuse litt. Så....20 cm foran snuten hans peiser haren ut mellom steinene.....å hjelpes...ryker ikke skuldra nå, så tåler den mye. Det ble et lurveleven ut av en annen verden, og Ekko var mer i lufta enn i bakken. Så jeg valgte å være snill....så da slapp jeg han igjen, og losen var i gang. Noen nye runder ble det, men klokka 13 dro jeg ut og koblet. Da lå han bakpå, og plukket seg sakte framover på strengen. Han var ikke helt klar for å avslutte for dagen, men jeg syntes det var nok. Fikk tross alt mye underholdning.

Måren har falt

2009-12-07T15:06:00.000-08:00

Haremorderen har vandret til de evige jaktmarker....Dette er 4. året vi er etter den. Utallige ganger har den lagt seg i tretopper i plantefelt. Mye tid har gått tapt av den grunn..... Wilma synes det var utrolig moro med mår. Hun filleristet måren, og skulle tro hun ikke hadde gjort annet.Hun viser tydelig jaktinstinkt. Da jeg så hvordan hun reagerte, og bare gikk rett i strupen på den...ja, da fikk jeg frysninger på ryggen så fornøyd ble jeg. Dette lover meget bra, så nå gleder vi oss utrolig til neste sporsnø.

Wilma er fullstendig gira, og gikk rett i strupen som en erfaren terrier. Dette ser lovende ut. Må ærlig innrømme at jeg ble nesten like gira selv da jeg så reaksjonen hennes. Nå bruker jeg måren noen dager som sporlegging, og i ettermiddag kunne jeg se at dette var veldig spennende spor å gå. Wilma var helt i hundre:-)

Wilma sin debut på måren

2009-12-04T14:09:00.001-08:00

Wilma fryder seg i snøen torsdag ettermiddag...og er klar for mårjakt nå. Tydelig at ho liker snø.

Idag sjekket jeg veien for spor etter mår. Siden Wilma fortsatt er valp og ikke har jakterfaring, har jeg bestemt at det er måren som skal satses på. Så får heller reven vente litt. Det var ingen spor hverken av mår eller rev. Midt på dagen hadde jeg en jobbpause, så da trådde jeg til litt. Nicolay mente å ha kontroll på en hos seg, og her hjemme drev Helge med en. Jeg dro ut til Helge som var med Kjergårdsmyr like ved Revebu. Og der møtte et trist syn oss. Måren hadde tatt en hare. Den var ikke jaget eller noe, så mest sannsynlig hadde måren ligget på lur, og deretter tatt den. En fin sommerunge lå pakket ned under en stor kvisthaug. Dessverre. Det viser bare at dette er en jeger av rang. Nå har det jammen gått hardt utover harene her det siste, så nå får de kanskje få litt ro og fred.
Vel, vi fant måren sitt hvilested, og ting så lyst ut. På vei tilbake etter børse og hund ser vi at måren har rett og slett dratt ut mens vi ringet inn ura. Det er uhyre sjeldent skjer med måren. Har vel opplevd det en gang tidligere. Vi hiver oss etter, og den drar rett opp i ei gran i et stort plantefelt. Dermed ble dette helt på trynet for å ikke bruke stygge ord. Mår i plantefelt har vi forsøkt før, så det ble til at Nicolay sin mår skulle satses på. Jeg skulle på jobb om ettermiddagen, så jeg måtte melde pass, og forsøkte meg på min mår. Mens Helge og Nicolay dro ut med Wilma på den andre. Først måtte de gå den inn til ura, og Wilma markerte momentant at her var det riktige stedet, hun pistret og peip, gravde og gikk litt inn iura, men ikke helt. Plutselig fyker måren ut, og skuddene drønner rundt ørene på måren. Men jammen kommer den seg inn i en annen ur. Også her må den ut, og nye skuddsalver smeller. Dette likte Wilma. Så det er bra. Dessverre hadde måren lykken på sin side, og trakk det lengste strået til slutt. Dette var mange og nye inntrykk for Wilma, og absolutt lovende. Man må jo være kjempefornøyd med debuten når ho får ut måren på første forsøk. Ho er jo tross alt bare valpen ennå. Hadde selvsagt vært ekstra moro om ho kunne ristet litt i mårpelsen, men nye sjanser kommer....så dette blir spennende. Nå ser vi fram mot neste sporsnø.

Måren er en dyktig jeger, og denne haren måtte bøte med livet for den listige jegeren.....

Snøfall...

2009-12-03T14:01:00.000-08:00

Så kom fjerde snøfall her, og endelig var det et snev av sjanse til å finne mårspor. Med en terrier stående klar for å prøve seg for første gang må man jo prøve seg da. Så før klokka var 7 dro jeg ut med hodelykt. Spor fant jeg rimelig kjapt nede i veien, men dessverre innså jeg raskt at dette ble nærmest umulig å følge. Snøen lavet ned, og med lite snø stod ikke sporene dypt. Ved Apesland kan jeg ikke se noen spor inne i skogen, men kun på myrer og flate områder. Så jeg må bare kaste inn håndkleet denne gangen. Men vi er i gang iallefall. Da dro jeg hjem, og tok en lang tur med Wilma på heia...og snøen, ja den liker ho:-)

Harefall

2009-11-29T12:54:00.000-08:00

Ekko og jeg med dagens fangst....

Idag dro jeg ut på heia her oppe med Ekko, lastet med meg hagla og skulle på jakt. Rimfrosten dekker bakken, og gradestokken har krøpet under 0 i løpet av natta. Det er delvis skyet, og ser ut til å bli en fin dag. Ekko kommer i fot med en gang, og halen går som en hjulvisp. Han forserer ei myr og jobber seg innover i skogen. Et kvarter senere kommer et støyt. Ok, det skal han få lov til. Et nytt kvarter går, så begynner han å buldre. Losen er sparsom, kald, og målet bærer preg av at her er det ikke noe råkjør. Så går det ei stund slik med dårlig los av og på. Vel, jeg har gjort opp varme og nyter dagen, selv om ikke denne losen varmet. Deretter ble det stille lenge. Hele tiden kunne jeg se at han forserte noen koller og myrer. Og etter en times tid ble det fart. Snart kunne jeg høre han. Nå gikk det unna i full jubel. Den gjorde noen ganske store runder. Kameraet jeg hadde med var flatt batteri selvsagt, fo etter ei stund ser jeg haren komme på 200 meter. Den hvite dotten skinner i skogen, og snart kommer den mot meg. Vel vel, jeg er på jakt og har foran sesongen fått fikset på den gamle sideliggeren som har stått her i Bjønstø. Så kamera får være kamera. Nå er det jakt. Haren tuster mot meg, og jeg har allverdens tid. Jeg trekker av...men børsa klikker jammen. Jaja, haren stopper, og jeg bestemmer at han får få denne sjansen. Velger å ikke bruke andre løpet. Haren tusler litt fram og tilbake foran meg, før den drar ut der jeg kan se den 200 meter ut andre veien. Utrolig moro. Ekko kommer i godt driv, og stuper etter på avhoppet. Så går den en ny stor runde, og med lite krongling føler jeg dette kan være en hannhare. Så kommer den igjen får jeg prøve andre løpet. Den løper noe trangere enn den jeg vet om i området som må være en hannhare. Losen går, og jammen kommer den i nøyaktig samme spor som sist. Jeg rigger meg klar, selv om ikke losen har disse 120 minuttene. Haren kommer nærmere, og jeg må si det var veldig spennende....smeller andreløpet da eller.... Så runger skuddet, og haren faller om i skuddet. Ekko kommer inn i full los 1 - 2 minutter senere. Han ville nok helst fortsette litt til, ikke minst fortsette dagen. Men jeg valgte å koble for dagen. Så viste det seg selvsagt at det var ei fin voksen sette likevel. Det var jo synd. Har jo lyst til å ha de igjen i terrenget. Men jeg får lette samvittigheten med å være aktiv med Wilma etter rovdyr når snøen kommer.....

Siden sist har Ekko vært ute en gang. I et forferdelig regnvær slapp jeg han utpå dagen. Han måtte søke stort for å finne fot, men til slutt fant han den som drar ned til Kalvekleiv. Hørte ikke mye av denne losen, og koblet han der nede. Wilma trener vi litt hurtighet og spenst på for tiden, så ho er klar til dyst mot måren i ura.

Klampen i bånn lillegutt...klampen i bånn!

2009-11-24T11:12:00.001-08:00

Filmsnutt fra noe av losen. Jeg så haren utallige ganger, men fikk ikke filmet hver gang. Dessverre ble lyden av losen dårligere her enn i redigeringsprogrammet, så volumet må opp noen hakk....

Når jeg er hjemme med ho lille, så ser man jo muligheten til å slippe Ekko. Så utpå formiddagen heiv han seg ut på skauen. Foten startet like utenfor døra, men så ut til å være litt slitsom å finne ut av. Han måtte ha etpar timer på seg. Tror dette irriterte han en del, for han kom faktisk med noen boff før losen gikk. Men så klemte han til - like i jordekanten. Å der kom haren svingende rundt i en bue nede på jordet. Sekunder senere kom lillegutt dampende så vannet sprutet fra regnfylte torver. Han ga på og eltet haren rundt inne i plantefeltet. Jeg stiller meg i tunet, og ikke lenge etter kommer haren. Nå har han fått etpar minutter forsprang. Han roer ned målbruket i tråd med farta idet han kommer på veien, noe jeg synes er veldig fint. Trenger ikke høres øredøvende ut når han slakker av. Avhoppet går på direkten, og tempoet økes igjen. Nå drar han noen solide runder med klampen i bånn, før haren igjen kommer på veien til meg. Ekko har litt større fart og havner på den forrige strengen, og klynker forbi meg. Men han finner raskt ut av at haren er ikke denne veien, og finner strengen uten store problemer. Da øker takten igjen. Haren løper noen fine runder nå, kommer nede på jordet noen ganger, og jeg kjenner jo stedene de bruker å komme. Så da flytter jeg meg til plenen og ser utover jordet i vest. Joda, her kommer han når han skal opp på veien ved saga, og fortsette veien nordover. Ekko følger på i samme tempo, og driver noen gode runder nord for Instevollen. Han er stadig enten på veien her, og like nedenfor i skogkanten. Haren viser seg ofte, men det blir for mørkt å filme. Haren drar gjennom tunet sydover igjen. Ekko ligger noen minutter etter nå, og er litt mer sparsom selv om det går jevnt. Jeg drar etter. Det blir stille noen minutter, og jeg regner med haren har bykset ut av veien i området ved huset. Idet Ekko kommer forbi i tunet sier jeg at han må komme inn. Han løfter hodet, og tusler ned til meg og stryker inn døra for å få godbiter og ros. Han hadde nok helst sett at han kunne fortsette litt til. Hvor lenge han jaget vet jeg ikke, men uansett var dette en så underholdende los at det var ikke i tankene mine engang.

Den tradisjonelle guttejakta!!!!

2009-11-22T05:18:00.001-08:00

Jegermiddagen på lørdagskvelden er alltid et høydepunkt

Så var det duket for den tradisjonelle guttejakta hos godseigar Holm på Apesland. Som vanlig kom Tor, Arild og Sigmund tidligere i uka, nærmere bestemt tirsdag ettermiddag. Da var det som vanlig duket for lange turer på støkk etter fugl, og eventuelt rådyr. Som vanlig var engasjementet og forventningene skyhøye. Disse dagene ble det sett mye fugl, ja virkelig bra med fugl, elg, hjort, nær 10 forskjellige rådyr, faktisk 6 stk i en flokk.
Fredag kom som vanlig jeg med Ekko for kombinert fugl og harejakt. Men for et vær, det regnet som det ikke hadde gjort før, og det ble garantert den gutteturen med mest nedbør. Men Ekko stod på, tok ut på et stort søk, før han kkom inn og dro ut forbi jordet. Så var det fot, og 10 minutter senere måtte haren ut å løpe. Jeg fikk se haren, men for langt hold til å skyte. Utpå ettermiddagen koblet jeg, og dro hjem for å tørke opp. Lørdagen var det som vanlig duket for selve guttejakta. Sammen med Helge og Oddleiv var gjengen samlet til rådyrjakt.

Og kveldene er jo uforglemmelige. Det er jo selve symbolet på denne turen. God stemning og de utrolige historiene som kommer da er jo bare ubeskrivelig. Og dersom noen skyter, men fuglene flyr like godt - og konklusjonen på hvorfor det er hull i ozonlaget..... ja, da kommer det raskt opp som tema om kvelden. Erting er jo viktig. Og jegermiddagen på lørdagskvelden er jo som alltid spesielt god. Da er jo Helge og Oddleiv også med. Ja, historiene og stemningen er ubetalelig. Det er trist når folket pakker sammen på søndagen, men vi gleder oss allerede til neste gang.
Tusen takk for at jeg fikk være med på nok en flott guttetur.

2009-11-16T13:00:00.000-08:00

Etter bleieskift og stell om morgenen begynte jeg å tenke på at Ekko kunne kanskje ut å løpe litt. Så etterhvert i 11 tida eller noe, slapp jeg han. Litt enkel måte å trene han på, men det må bare bli sånn. Jeg ser han er i fot med en gang på jordet. Men etter en stund skjønner jeg han har tatt ut en mye lenger ute - syd for Liksteinen. Muligens den jeg vet om der ute. Jeg ser på kartet at den gjør noen store runder ca 1,5 km ute. Den holder å turer i lia ned mot Kalvekleiv, og ser den går på veien ved fellesbeitet. Da tar jeg bilen ned for å ha litt mer kontroll. Der nede får jeg ikke signaler, men snakker med jaktleder Lauvdal som styrer med vedhugging. Joda, losen gikk så det suste her. Så får jeg et lite kontaktglimt på peilen. Han er allerede langt innpå Kvennhusheia retning Kvasshammer. Det var bra, så får han gå litt til. Vel hjemme peiler jeg han ved Stemmen, og drar ut i skumringen. Losen drar plutselig opp i plantefeltet ved jordet her, så da var den mellom meg og huset. Jaja, jeg venter ved Kjergårdsmyr, og kobler han i full los klokka 1645.

2009-11-13T16:01:00.000-08:00

Det er jo litt å gjøre i heimen for tiden, så jeg trimmet Ekko på den enkle måten idag også. Åpnet døra kl0830, mens han tålmodig sitter og venter på klarsignalet. Da er det så snøspruten står ut på tunet. Det har kommet litt snø på morgenkvisten, men er langtfra noe ideel sporsnø, så Wilma må nok vente enda litt på debuten der. I tillegg har ho løpetid, så har ikke trenet spor i det siste heller - virker litt ukonsentrert og skjønner ikke helt hva som skjer med kroppen. Vel, snøen har gått over til sludd, uten at det forstyrrer Ekko som starter losen 10 minutter senere. Det viser seg å være den som løper opp i rundkjøringen, for minutter senere var Ekko på veien. Det viste seg imidlertid å være litt sliteføre. Han ble liggende noe bakpå og kaldjage. Litt sånn på og av. Men han stod på iallefall. Da klokka var 14 koblet jeg han i gang i ny fot.

2009-11-11T11:24:00.000-08:00

I morges klokka 9 kom Are og Svein Roald opp for å ta Ekko med en tur på heia. De dro nord til bålplassen og slapp i veien der. Det var overskyet og rundt 0 grader på gradestokken. I morgentimene kom noe snø, så det åpne lyste hvitt. Dette burde jo bli en fin dag på heia for dem. Men foten så litt vanskelig ut, så uttaket drøyet i to timer. Så vet jeg egentlig ikke så mye mer, men ser på gps at han har eltet den litt. Han har vært på tur ned til dalen og opp igjen på heia, i tillegg noen gode runder nord for Instevollen. Jeg drar ut klokka 14 og registrerer at det er tap. Klokka 16 kommer Ekko inn så jeg kobler.

2009-11-09T14:49:00.000-08:00

Slapp Ekko ut idag utpå formiddagen. Nå har jo vi litt å henge fingrene om dagen, så lillegutt får klare seg litt selv. Så derfor er det ikke så mye å fortelle, men losen startet opp nede i plantefeltet ved jordet. Jeg måtte ordne en del ting, men utpå dagen ser Liv M at haren kommer loffende i tunet. Ikke så lenge etter kommer Ekko med en hare i kjeften. Jaja, sånn gikk det.... Jeg som hadde tenkt å skyte noen her oppe i år. Det er jo skutt lite de siste årene, og bestanden var nok vel så god de årene det ble skutt jevnt. Så Ekko vil kanskje ordne opp i det selv da....

2009-11-08T14:36:00.000-08:00

Måtte bare inn å skrive litt om en god nyhet jeg fikk idag:
Stella til Kurt Ivar Ramsli som er etter Bjuti og Ekko dro til med en god prestasjon under DM denne helgen. Hun endte på 3. plass, og er dermed klar for Norgesmesterskapet. Dette var veldig gøy. Gratulerer så mye til Kurt Ivar, og vi ønsker lykke til i NM.

Ellers var en datter til av Ekko med, Tina, til Kjell Bang. Har ikke hørt hvordan det gikk med henne.
Brødrene til Ekko, Odin og Nero, gjorde også sakene bra.

Ekko var av naturlige årsaker parkert denne helgen, da Liv Margrethe hadde termin forrige uke. Han får heller få boltret seg til uka.

Smygjakt

2009-11-07T04:35:00.000-08:00

Mandag kveld dro jeg ut med rifla en tur etter jobb, for å smyge litt på rådyra. Dette er en jaktform jeg drev mye med tidligere, og som jeg liker godt. Da er det kun deg selv mot dyrene på deres hjemmebane. Og mang et rådyr har falt på denne måten. De siste årene har det blitt mindre av det, men vil prøve å ta det opp litt igjen. Har nok skutt flere slik enn for hund oppigjennom.
Vel, jeg dro ut, og etter en halvtime sniker jeg meg innpå tre dyr - geit med to kje. Utrolig morsomt, og tenker på noen doubleer og mer for noen år siden. Jeg avsikrer rifla, legger trådkorset på bogen. Etter en stund sikrer jeg rifla igjen, og trekker meg stille tilbake. For å være ærlig synes jeg det var opplevelse nok å ha kommet meg innpå dem, og dette ga meg nok til å kunne si det var mer enn vellykket. I tillegg var nok dette de jeg har sett på jordet hele sommeren. Så de fikk gå denne kvelden. Godt fornøyd rusler jeg hjem i mørket. Der stod det også en gjeng rådyr på jordet.

Opplevelsen ga mersmak, og før jeg dro på jobb tirsdag morgen dro jeg ut igjen en tur. Lyset begynner å ta over, og jeg smyger meg stille til en liten flate med et lite dalsøkk mellom to småkoller. Der ser jeg plutselig en bukk mellom trærne, og som blir borte. Jeg smyger sakte litt frem, og plutselig kommer et dyr ut på flaten mellom noen bjørkelegger. Jeg sitter i knestående, og finner dyret i siktet. En spissbukk. Jeg tror den første var større, men jeg har overhodet ingen interesse av trofeer, så det betyr ikke noe - det er opplevelsen på skauen som er viktig å glede seg over, og ikke en skalle på veggen. Det vil si at de skallene jeg har tatt vare på er spist opp av mus og slikt enten på låven eller bak låven...Bukken tar noen steg, og i det den stopper på ca 100 meters hold sendes kula avgårde. Før det har stilnet ligger bukken urørlig på bakken.
Jeg må nok ta noen slike turer igjen.
Så var det tid for å dra på jobb.

Men enda større ble det senere på dagen, da Liv Margrethe og jeg ble foreldre til en nydelig jente. Om kvelden kom Anna, og vi gleder oss veldig over dette.
Spørs hvor mye jeg kommer til å bruke tid på bloggen fremover. Endel jakt blir det, men om jeg skribler som jeg har gjort til nå er vel slett ikke sikkert. Men noen turer kommer det nok til å bli skrevet om.

2009-11-01T13:42:00.000-08:00

Idag slapp jeg Ekko ut døra på formiddagen, og kort tid etter gikk losen ved Stuemyr. Følger med litt på gps peilen, og ser den turer greit i området. Jeg har småting å styre med, og starter motorsaga. Deretter blir det noen lyttepauser innimellom, så jeg får ikke med meg stort. Men Ekko får iallefall litt mosjon. Dette er nok haren vi så første dagen i elgjakta. I lyttepausene hører jeg han, men ved noen anledninger er det stille. Jeg kobler ved Stuemyr kl 16.

En dag som driver

2009-10-31T13:50:00.000-07:00

Kaffe er en selvfølge på Revebu

Så var det siste dagen i elgjakta her. Vi skulle forsøke oss på å få ungdyret her hjemme. Vi har vært ute to lørdager tidligere, og kan vel ikke si vi har stresset veldig for denne elgen akkurat. Siden sist har jeg sett ungdyr her oppe, men så var det å lure den under jakta. Vi var som vanlig ikke veldig mange folk, og jeg meldte meg som driver hele dagen. Så kan jeg gå og inspisere skogen, og det med skytingen er ikke så utrolig viktig.
Vi møttes nede på Mjåland kl 9, skytterne dro opp til meg som vanlig, mens vi drivere gikk ut syd i terrenget for å starte oppstigningen. Etter en times tid startet vi jaget. Like etter meldes det om to dyr hos en post. Ku og kalv. Det er sånn sett skytbart, men vi velger å la være å skyte ku og kalv her hos oss. Ellers var det ikke noe i sydjaget. Vi tar en kaffekopp, før vi starter på Kvennhusheia. Her ser vi tydelige brennferske elgspopr inn i heia. Idet vi starter braker og knaker det bak postrekka, ganske typisk egentlig. Et rådyr er det eneste som kommer fram her.
Da er det tid for det sosiale, med bål på Revebu. Og svigers Are har med så mye pølse at man skulle tro han hadde med niste til hele jaktlaget.
Etter en lang lunsj starter vi opp med Nordajaget, som er over mitt terreng. Dette har jo egentlig vært noe av det sikreste i mange år. Vi setter i gang, og får tidlig føling med elg. Men dessverre kommer ikke dyret ut til postene. Det må også sies å være noe få drivere for jaget, spesielt mot slutten.
Vi takker for i år, og er skjønt enige om at det til tross for lite utbytte ikke er noe tungsinn å se blant folk. Vi har hatt noen trivelige dager med mange gode historier og skrøner. Og den elgen vi ikke fikk, ja, den har det jo greit i skogen:-)

Så ebber årets elgjakt ut, og kveldsdisen overtar......

2009-10-22T15:07:00.000-07:00

Idag var det duket for første turen til Aukland sammen med Enis og grunneier Leif Arild. Andreas ble også med, så vi var en flott gjeng. Vi slapp Ekko som vanlig på jordet, og tuslet opp mot bålplassen. Ekko gjorde et lite søk i heia rundt oss, før han dro ut. Først en km østover, før han dreiet rundt oss. Til slutt kunne vi se at han kom i fot langt i vest oppe på heia, etter å ha søkt nesten opp til Tisland. Kjekt å kunne få med hele terrenget ved å bare sitte rundt bålet. Foten sto nok ikke særlig bra, for det tok tid. Selv om det så ut til å være på et lite område. Enis dro ut for å speide, for vinden røsket så i trærne her at det ikke var enkelt å høre noe los. Etter lang tids fotarbeid kaller Enis på oss og sier at losen går. Vi drøyer litt til, men vil etterhvert trekke litt etter siden losen går mot riksvegen. På vei ut ser vi at Ekko er ute på veien, og da går vi så svetten spruter for å koble. Sånn har de aldri sprunget før her. Han kommer tilbake opp i heia, men går nå på tap. Vi går innpå, og han kommer inn når jeg kaller på han. Vi kobler og gir oss for dagen. Jeg hørte ikke noe av losen, men det ble nok ikke så veldig lang los...men men godt å få koblet så nærme traffikert vei, og jernbane rett bortenfor.